Kommentar

Støre er den verste partilederen Ap kunne hatt

Det skjønner alle som har trening i å omgås mennesker.

Nå skal jeg leke menneskekjenner og fremme mer personfokus i politikken, dere. Egentlig er det for øvrig ikke så rart at vi har så mye personfokus.

For det første har store deler av befolkningen lite kunnskap om politiske saker. De vet ikke jo hva handlingsregelen er!

For det andre skjønner folk at det er fint lite som står på spill i valget, i alle fall mellom hovedalternativene Ap og Høyre. Det har vært snakk om en skatteøkning på 15 milliarder, men ellers er det ikke så lett å huske hva alternativene står mellom. Alle som ikke betaler formueskatt, vet at valget knapt vil ha noe å si for akkurat dem.

Det er her personfokuset kommer inn.

Kommunevalg over hele landet handler mest om hvilken ordførerkandidat folk liker best. Hva kommunestyret driver med, er det vanskeligere å sette seg inn i. Og selv om folk ikke alltid har kunnskapen som kreves for å finne ut hvilket parti som vil føre hele landet vårt i riktigst retning, har de fleste greit med trening i å være sammen med andre mennesker. På den måten har de lært seg å finne ut om de liker noen og om de virker autentiske.

Å være autentisk, en person til å stole på, blir viktig.

Folk kjenner seg ikke igjen

Det gjør det i alle fall for såkalt vanlige folk, som gjerne ikke er så opptatt av detaljene i politikken, men som ønsker at noen skal representere dem der.

Mens de høyt utdannede middelklassevelgerne som det er så innbitt kamp om, ikke minst blant småpartiene, gjerne veier for og imot diverse saker som er viktige for dem (billige el-biler, lavere formueskatt, stans av velferdsprofitører), ønsker arbeiderklassen gjerne bare at noen skal representere dem i politikken.

Mye av uroen i vestlig politikk de siste årene skyldes at politikken er av og for de høyt utdannede, og ikke inneholder vanlige folk som snakker på en måte som man kjenner igjen fra dagliglivet. Å endelig få en representant, det være seg en Trump eller en Listhaug, oppleves forløsende.

Dette er grunnen til at sosialdemokratiet i Europa er så skadeskutt, en trend som med Aps fallende oppslutning, endelig ser ut til å ha kommet til Norge for fullt.

Var seg selv som utenriksminister

På denne bakgrunnen er Jonas Gahr Støre den verste partilederen Ap kunne hatt. Dette av to grunner, minst.

Folk foretrekker autentiske politikere. Politikere som har opplevd suksess den siste tiden, har til felles at de er seg selv, uansett hvor snåle og fjerne fra alle andre de egentlig er, for eksempel Bernie Sanders eller Jeremy Corbyn. På høyresiden flyr 1920-tallslevningen Jacob Rees-Mogg høyt i Storbritannia for tiden, på en måte som kan minne litt om Kåre Willoch, en mann som fortsatt har bred appell her hjemme.

Derfor var Jonas Gahr Støre så populær som utenriksminister, da han virkelig kunne være seg selv, en intellektuell kontinentaleuropeisk diplomattype, høyt der oppe i skyene.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Kan ikke føle seg hjemme i Ap

I overgangen fra utenriksminister til arbeidernes statsministerkandidat har ikke Støre klart å holde på appellen. Støre er som kjent en styrtrik skipsmeglersønn som benytter seg av private velferdstilbud, og er vant til å bedrive skatteplanlegging. Men nå skal han representere et slags moderne sentrum-venstre som er på lag med sliterne og vil ha mer omfordeling, samtidig som han bekjenner seg til den akademiske venstresidens plettfrie, politisk korrekte moral.

Når man må leve opp til en moral som i større grad er et valg eller et image, enn det er en selvsagt del av en selv, blir fallhøyden stor.

Bedrifter som profilerer seg på etikk og miljøansvar, opplever gjerne det. Derfor blir Støre plutselig sårbar for alle mulige avsløringer, til og med at han har investert i et ikke-etisk aksjefond, det vil si et helt vanlig aksjefond. Anklagen var så vektig at han nå skal selge aksjene.

Og uttrykksmåter som kunne være en fordel i utenriksministerrollen, får ham til å virke som en snirklete tåkefyrste som statsministerkandidat.

«Medlemmene føler ikke at Støre representerer arbeiderklassen», kunne Aftenposten rapportere fra fagforeningshold i går. Jeg tror at grunnen til at arbeidsfolk ikke kan føle seg hjemme i Ap om dagen har noe med der han står privat, hans formue, selve livet, sier Janne Halvorsen, som er tillitsvalgt på en ketchupfabrikk, til avisen.

Saksbehandlere og byråkrater

Enda verre blir det når Støre prøver å være en annen enn den han er.

Bildene fra da Støre besøkte Grandiosa-fabrikken på Stranda og på forsiden av VG erklærte at det er sunt å kose seg, er cirka det morsomste jeg har sett i hele mitt liv.

Like ufrivillig komisk er poseringen i tømmerhuggerskjorte, som i alle fall har brent seg fast på minnet mitt, selv om det er mulig det har vært mindre av den enn jeg innbiller meg.

Hvis jeg skulle redde sosialdemokratiet, tror jeg at jeg hadde funnet en leder som faktisk står i kontakt med vanlige folk, som for eksempel har vist at han tar deres uro over innvandring og integrering på alvor, og som ikke så lett får vondt i autensiteten.

En fyr som Jan Bøhler.

Det rådet kan alle PR-konsulentene som fyller Aps stortingsvalglister, få gratis av meg. Hvis de da ikke har informasjon som beviser at et slikt grep ville fått motsatt effekt på alle saksbehandlerne og byråkratene i offentlig sektor som er i ferd med å overta som Aps kjernevelgere.

Les også Therese Solliens Jeg har sjelden hatt mer sympati for Støre enn i dag og Jan Arild Snoens Koke suppe på Svarte-Støre. 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden