Kommentar

Støres trøst

Statsministerkandidat Jonas Gahr Støre har ikke mye å glede seg over om dagen, men kan håpe på en skjult reserve.

Bilde: Pål Laukli, Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet kan håpe at historien gjentar seg, og at partiet gjør det klart bedre enn meningsmålingene tilsier.

Et påfallende trekk ved alle de siste fire valgene i Norge, er at Arbeiderpartiet har skåret vesentlig bedre enn de siste meningsmålingene tilsier – fra 1,1 prosentpoeng til 2,3 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet på disse. Dersom målingene holder seg på dagens nivå, og det samme skjer igjen, kan det som nå ser ut til å bli et riktig dårlig valg, og en knapp seier til venstresiden, ende litt bedre.

For det er ikke bare AP som undervurderes, men også Senterpartiet – fra bittelitt til ganske mye i 2015. På den annen siden pleier SV pleier å gjøre det dårligere enn målingene sier – nesten ett prosentpoeng i tre av de fire siste valgene.

Rødt taper relativt sett enda mer enn SV. Men i år er det mulig at vi får et annet utfall, siden argumentet om at Rødt uansett ikke ville nå sperregrensen, og mange derfor ville hjelpe SV, svekkes dersom Rødt holder seg godt over 3 prosent, som nå. På den annen side har målingene jevnt over også overvurdert partiet i Oslo og Hordaland, der de ifølge disse målingene ofte har hatt gode sjanser til mandat.

MDG er ikke med i tabellen, men ble litt (0,4 prosentpoeng) overvurdert i 2013 og noe mer i 2015 (0,9 prosentpoeng).

På borgerlig side har Venstre alltid gjort det litt dårligere enn målingene, men utslagene har vært ganske små, bortsett fra sjokkvalget i 2009. Venstres problem er at de ikke har noe å gå på, så selv et lite avvik kan være skjebnesvangert. KrF, som i går fikk en fryktelig måling på 3,2 prosent hos TV2, pleier også å gjøre det dårligere enn målingene, med et lite unntak for 2011.

For Høyre og Frp er det ikke noe klart mønster. I 2009 og 2011 gjorde Høyre det noe bedre enn målingene tilsa, i de to siste valgene marginalt dårligere. For Frp har utfallet vært godt i samsvar med målingene, bortsett fra 2011, da de overvurderte partiet kraftig.

Når vi vurderer målingenes historikk er det to faktorer som bør nevnes. Den ene er at meningsmålingsbyråene kan justere metodikken dersom de bommer stort. Det kan hjelpe i neste runde.

Den andre er at målinger ikke får med seg dem som (om)bestemmer seg helt på slutten. De kan altså ha vært ganske presise underveis, men så har det skjedd noe helt på tampen. (Denne effekten reduseres ettersom andelen som forhåndstemmer stadig øker). Kanskje ser vi her resultatet av Arbeiderpartiets gode valgkampapparat, som klarer å få usikre velgere til urnene.

Dersom det var slik, burde selve valgdagsmålingen fange opp dette. Og de hjelper litt. Arbeiderpartiet slo valgdagsmålingene omtrent like mye som de ordinære i 2009. I 2013 bommet VGs valgdagsmåling like mye som de ordinære, mens TV2s var ganske presis. I 2015 var begge valgdagsmålingene nærmere det endelige resultatet – TV2s helt presis.

SV kan imidlertid ikke puste lettet ut dersom valgdagsmålingen er gode. De overvurderte partiet enda mer enn de ordinære målingene i 2009, bommet omtrent like mye i 2013, og bare TV2s traff i 2015.

Tabellen viser avvik i perioden 2009-2015. I de to første valgene er gjennomsnittet i de nasjonale målingene den siste uka, slik det fremkommer i Bernt Aardals oversikt anvendt. I de to siste valgene har jeg brukt det siste gjennomsnittet fra pollofpolls.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden