Leder

Stortingsmann opp i røyk

En ung stortingsmann tok et drag av en joint som ble sendt rundt på nachspiel. Nå kan partiledelsens overdrevne servilitet for media ødelegge hans politiske liv.

En ung stortingsmann tok et drag av en joint som ble sendt rundt på nachspiel. Nå kan partiledelsens overdrevne servilitet for media ødelegge hans politiske liv.

I går ble en ung stortingsmann for Høyre, Erik Skutle, pågrepet av politiet for besittelse og bruk av hasj. Varamannen for partileder Erna Solberg hadde noen uker tidligere vært på et nachspiel, og takket ja da en hasjjoint ble sendt rundt. En av de andre på nachspielet tok et bilde av Skutle. Mobilen som ble brukt til å ta bildet var overvåket av politiet i forbindelse med en pågående etterforskning av narkotikamiljøet på skolene i Bergen, og bildet av Skutle havnet på den måten hos politiet.

Advokat John Chr. Elden har for øvrig skrevet et innlegg om politiets og medias prosess i denne saken, som er verdt å lese.

I hele går ettermiddag satt Høyres ledelse i krisemøter på Stortinget, for å avgjøre Skutles skjebne og hvordan partiet skulle håndtere dette i media. Etter møtene ble det klart at Skutle vil trekke seg fra alle verv i partiet.

Det er ikke første gang en Høyremann på Stortinget har blitt tatt for besittelse av narkotika. I 2012 ble Henning Warloe, også stortingsrepresentant for Hordaland, siktet og deretter dømt for å ha besittet og brukt narkotika. I tilfellet Warloe viste hans skyld seg å være større enn man først trodde. Men selv før alle fakta kom på bordet, og selv når Warloe fremdeles fremholdt at han simpelthen hadde lånt bort leiligheten sin til en venn som hadde oppbevart narkotika i leiligheten, var partileder Erna Solberg raskt ute og gjorde det klart at Warloe var uønsket i Høyre. Warloe ble siden sykmeldt for mesteparten av den resterende stortingsperioden.

Warloe, en faglig dyktig og arbeidsom politiker, fikk raskt sin politiske karriere gruset da Erna Solberg umiddelbart ville distansere seg fra kollegaen som hadde tabbet seg ut.

Også flere andre politikere har innrømmet å ha prøvd hasj, blant annet SVs Hallgeir Langeland og Inga Marte Thorkildsen, tidligere statsminister Jens Stoltenberg og stortingsrepresentant for Høyre Heidi Nordby Lunde. Listen er nok ikke endelig.

Stortingsrepresentanter er valgt av folket for å være den lovgivende makt i Norge. Det er klart at stortingsrepresentanter, som andre samfunnsborgere, må forholde seg til de lover og regler som til enhver tid er gjeldende i Norge. Det at Erik Skutle har tatt til orde for legalisering av narkotika, betyr ikke at han kan heve seg over norsk lov som forbyr bruk av narkotika.

Men selv om stortingsrepresentantene har et særlig ansvar for å følge de lovende de selv er med på å utforme, er det ikke til å komme bort i fra at stortingsrepresentantene også speiler de borgerne de er valgt til å representere, på godt og vondt. Stortingsrepresentanter kan også tråkke feil. Spørsmålet er i hvilken grad relativt små overtredelser av loven bør få varige konsekvenser for menneskers mulighet til å forfølge yrket, eller vervet, de har søkt seg til.

Så vidt vi vet røkte Erik Skutle hasj på et nachspiel, noe som sannsynligvis vil medføre en bot fra politiet på mellom 3000 og 5000 kroner. Uten sammenligning for øvrig, får man en bot på tilsvarende beløp ved å kjøre i 90 km/t i 70-sonen. Dersom dette skal være førende for hvem som kan representere folket i bystyrer, kommunestyrer, fylkesting og storting, er det mange dyktige heltids- og deltidspolitikere rundt om i landet som må finne seg noe annet å gjøre.   

Da siktelsen mot Skutle ble kjent, var Høyres parlamentariske leder Trond Helleland raskt ute med å kalle Skutles tabbe et ”grovt tillitsbrudd”, og presiserte at Høyre har nulltoleranse for bruk og besittelse av narkotika. Denne nulltoleransen ble raskt effektuert i Warloe-saken i 2012. Det kan gjøre det vanskelig for Høyre-ledelsen å se mellom fingrene på Erik Skutles nachspiel-tabbe.

Men det bør de gjøre. Det at Høyre-ledelsen reagerte for strengt og kraftig mot Warloe i et forsøk på å forhindre negativ medieoppmerksomhet i opptakten til 2013-valgkampen, bør ikke sette en presidens for hvordan de håndterer mindre overtramp av loven blant partiets representanter og folkevalgte. Så kan det heller være opp til velgerne å avgjøre om politikerne fremdeles har vår tillit ved neste valg.  

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden