Politikk

Stortingspartiene diskriminerer funksjonshemmede på internett

Selv de beste intensjoner og tilnærmet ubegrensede ressurser til disposisjon er ikke nok for å forhindre diskriminering. Det viser ferske avgjørelser i Diskrimineringsnemnda.

Det er i det minste hva flere av partiene på Stortinget har fått erfare. Flestepartene av dem er ilagt varsel om tvangsmulkt av Diskrimineringsnemnda for å ha diskriminert brukere av partienes nettsider. Vedtakene gjelder manglende universell utforming av partienes nettsider.

Universell utforming av internett

Fra og med 2014 trådte nemlig den nye forskriften for universell utforming av internett i kraft. Forskriften stiller en rekke krav til nettsider om bruk av fonter, fargebruk, skjemaer og navigering. For å håndheve forskriften er det også opprettet tilsyn med ti ansatte i Leikanger, som saumfarer internett på jakt etter nettsider med gale fonter, knotete navigering og utydelige skjemaer.

Nylig ble SAS ilagt varsel om tvangsmulkt fordi deler av flyselskapets nettside ikke kan navigeres utelukkende ved bruk av tastatur, men fordrer at brukeren benytter musen som navigasjonsmiddel.

Det er i forbindelse med brudd på disse reglene at diskrimineringsnemnda nå også har kommet frem til at de politiske partiene bryter de reglene de selv var med å vedta for kun få år siden. En tilsynsrapport om partienes nettsider viser at de i gjennomsnitt kun er 64 prosent universelt utformet, mens forskriftens krav er 100 prosent.

Disse funnene er senere påklaget av aksjonen «Stopp Diskrimineringen» til diskrimineringsnemda, som har felt partiene for diskriminering med plikt om retting innen 1. februar 2019 eller tvangsmulkt.

Mulig å oppfatte og forståelig

Til grunn for revideringen og avvikene som er avdekket på partienes sider, ligger de såkalte «retningslinjer for tilgjengelig webinnhold (WCAG) 2.0». Retningslinjene er utformet basert på målsetninger om at alt innhold på nett skal være mulig å oppfatte, mulig å betjene og forståelig.

Men kilder Minerva har snakket med i de ulike partiene, oppgir at selve forskriften som er ment å produsere et mer forståelig internett, er svært vanskelig å oppfatte. Og at tilsynet selv ofte har problemer med å forklare egen forskrift og avvik fra denne. Minerva har limt inn noen utdrag fra retningslinjene nedenfor.

 

Feil i skjemaelement og mellomoverskrifter

Minerva har tatt kontakt med partiene på Stortinget for å høre om akkurat hva som er feil med deres respektive nettsider.

I saken fra diskrimineringsombudet om mangler på Senterpartiets nettside er det blant annet funnet feil på medlemsskjema. Senterpartiet har derfor gjentatte ganger henvendt seg til Direktoratet for forvaltning og IKT (DiFi) for å få klarhet i akkurat hva som feiler det relevante skjemaet. På dette har blant DiFi svart Senterpartiet på følgende måte:

Alle feilene er funnet på minside.sp.no/membership/buymembership.

Testindikator 4.1.2a skjemaelement identifisert i koden. For å få samsvar med denne indikatoren må følgende være oppfylt:

Skjemaelement er koblet til en ledetekst i koden. Ledeteksten identifiserer skjemaelementet. Dersom skjemaelementet hører til en gruppe, er det i tillegg koblet til en ledetekst som gjelder for gruppa. Ledetekstene identifiserer gruppa.

For indikator 4.1.2a ble det funnet følgende avvik:

11 tilfeller hvor skjemaelementet ikke er koblet til en ledetekst i koden.

Dette gjelder for det globale søkefeltet på forsiden, søkefeltet på senterpartiet.no/politikk (hva ser du etter-feltet) og de resterende 9 tilfelle er på siden minside.sp.no/membership/buymembership.

I det fattede vedtaket mot Senterpartiet er Diskrimineringsnemda ærlig på at heller ikke den kan identifisere hva som er galt på Senterpartiets sider, men ilegger likevel et vedtak om retting av feil som nemnda selv ikke er i stand til å identifisere. I vedtaket skrives det:

Nemnda legger til grunn at Senterpartiet nå har rettet feilene som ble påpekt av Difi i uttalelse av 24. september 2018. Nemnda mener likevel det er hensiktsmessig å gi pålegg i saken, siden Difi ikke har bekreftet at feilene er rettet.

Minerva har på bakgrunn av dette spurt Senterpartiet om man opplever det som meningsfylt å rette feil på siden som nemnda selv ikke klarer å fastslå om finnes eller ikke. På dette svarer Senterpartiet:

– Det finner vi ikke grunn til å kommentere, da Diskrimineringsnemnda fatter sine beslutninger på fritt og selvstendig grunnlag. Senterpartiet har på dette området kun egen erfaring å bygge på, men vi regner med at vi er likebehandlet med de andre politiske partiene som hadde tilsvarende klage og sak for Diskrimineringsnemnda.

Likebehandlet blir de også. Blant andre avdekkede feil på partienes nettsider som må rettes for å unngå tvangsmulkt, har direktoratet også funnet frem til feil i formateringen av mellomoverskrifter hos både Venstre og Fremskrittspartiet. I tillegg har det også blitt avdekket tilsvarende feil med skjemaer som hos Senterpartiet hos både Høyre, Arbeiderpartiet og KrF.

Få klager på feil

Minerva har også spurt partiene om de noen gang har mottatt individuelle klager fra sivilsamfunnet på de påtalte feilene. På dette svarer de fleste partiene at de ikke kan erindre å ha mottatt dette.

På spørsmål om arbeidet med å rette feil på nettsidene oppfattes meningsfylt, svarer de fleste at arbeidet til tider er svært krevende, men til gjengjeld er givende. Og at de har stor nytte av at deres nettsider nå blir mer tilgjengelige.

Siden 2015 har tilsynet for universell utforming av internett gjennomført tilsyn med til sammen 30 norske domeneadresser. Av de 30 adressene det er ført tilsyn med, har 28 fått avdekket avvik på sin side. Med andre ord har 93 prosent av alle norske nettsider som det er ført tilsyn med, avvik fra retningslinjene.

Ettersom en så stor andel av norske nettsider inneholder feil har Minerva tatt kontakt med tilsynet for å høre om hvor ofte de mottar tips om nettsider som avviker fra retningslinjene, og om det føres statistikk over antallet henvendelser fra befolkningen der avvik fra retningslinjene for universell utforming på internett er påpekt.

På dette svarer Tilsynsdirektør Malin Rygg på e-post:

– Vi fører ingen direkte statistikk over henvendelser som gjelder tips og klager, men vi har systematisk dialog med bruker- og interesseorganisasjoner.

I tillegg påpeker tilsynet at:

– Vi får mange henvendelser knyttet til universell utforming og også tips og klager, men vi er ikke et klageorgan. Klager må gå til Diskrimineringsnemnda.

Grundig vurdert

Minerva har også henvendt seg til kommunal- og moderniseringsdepartement med følgende spørsmål:

– Når ingen av de partiene som sitter på stortinget selv klarer å etterleve forskriften de har vedtatt, kan det innebære at forskriften også skaper unødvendig bry for små og mellomstore bedrifter med mindre økonomiske og personellmessige ressurser til disposisjon enn partiene på Stortinget?

Statssekretær Paul Chaffey svarer Minerva:

– Da forskriften ble vedtatt, ble den mulige byrden et slikt regelverk kan påføre små- og mellomstore bedrifter, grundig vurdert. Reglene omfatter alle virksomheters hovedløsninger som brukes av allmennheten – som automater og publikumsrettede nettsider. Dersom det oppleves som svært krevende for virksomheten, kan det søkes om utsettelse fra å oppfylle kravene i forskriften.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden