Politikk

Støtter du forbudet, støtter du mafia

"Så lenge strømmen av inntekter fra narkotika til kriminelle organisasjoner ikke stoppes, vil de fortsette å true våre samfunn og myndigheter.” Det er budskapet til landene som rammes. Føler vi fellesskap med dem?

«Så lenge strømmen av inntekter fra narkotika til kriminelle organisasjoner ikke stoppes, vil de fortsette å true våre samfunn og myndigheter.” Det er budskapet fra landene som rammes. Føler vi fellesskap med dem?

Det er i sin Felleserklæring til FN at Colombia, Guatemala og Mexico kommer med denne analysen av det rådende globale narkotikaparadigmet. De kommer med en bønn til verdenssamfunnet: ”Det enorme omfanget av økonomiske ressurser fører til at grenseoverskridende, kriminelle organisasjoner er i stand til å trenge inn i og korrumpere amerikanske institusjoner. (…) FN snarest må løse dette problemet ved å etablere et nytt paradigme som hindrer flyten av ressurser til organiserte kriminelle organisasjoner.”

Colombia, Guatemala og Mexico er langt borte, men vi kan ikke late som det ikke har noe med oss å gjøre. Nesten alle land i verden spiller en rolle – som produsent, forbruker eller transittpunkt – i den illegale multi-milliardhandelen som leverer narkotika til nesten 200 millioner mennesker hvert år, og som fortsetter å vokse.

Derfor var det gledelig å høre Astrid Nøklebye Heiberg (H) da hun i FN i mars i år, på vegne av Storting og regjering, stilte spørsmål ved om vi kan fortsette å akseptere kostnadene knyttet til dagens forbudspolitikk, eller om vi bør velge en ny strategi. Hun viser til kostnadene for andre land og vårt solidaritetsansvar, og spesielt til volden og drapene forbundet med narkotikatrafikken i det illegale markedet.

«With respect for the costs and all those suffering from drug related problems we need to better from now on. And that is also part of our shared responsibility. (…) What really concerns is the high homicide rates and widespread violence some regions have faced due to drug trafficking. These countries are paying a disproportionate high price. (…) Is this acceptable, does it indicate more of the same or do we see a need for change? – is it a success or a failure?«

Hva er galt med venstresiden?

Dessverre synes det å være et stykke igjen før dagens regjering gjør noe med det som i en global sammenheng utvilsomt er en ”failure”. Men kanskje er venstresiden i norsk politikk mer opptatt av det globale aspektet ved narkotikapolitikken? Det er mange politikere på venstresiden som snakker varmt om global solidaritet. Det er på venstresiden det største Latin-Amerika-engasjementet finnes.

Derfor er det ekstra skuffende å se at norsk venstreside ikke bryr seg.

«Om målet er å svekke den økonomiske betydningen av det illegale markedet for cannabis, er det en annen strategi som vil være mer effektfull: å redusere etterspørselen», skriver Mina Gerhardsen, tidligere statssekretær for Arbeiderpartiet og nå leder i Actis.

Mina Gerhardsens uttalelser kan leses som et svar til spørsmålet statssekretæren stiller i FN. Gerhardsen anbefaler Norge å arbeide mot en ny global strategi. Hun mener implisitt at kostnadene for andre er akseptable. Hun kaller det «troen på fellesskapet». Hun kunne like gjerne kalt det ”more of the same”. Gerhardsen anbefaler altså Norge i 2016 å stemme mot Latin-Amerikas ønske om en ny global strategi for å hindre strømmen av inntekter fra narkotika til kriminelle organisasjoner, som generer krig og vold, korrupsjon, hvitvasking og svekkelse av demokratier, fordi ”more of the same” visstnok har gitt et «lavt forbruk i Norge». Fellesskap?

Hvilket syn på verden og menneskene vi bor sammen med er dette et uttrykk for? Når vi snakker om norsk narkotikapolitikk virker eller ei, uten å ta hensyn til hva vår narkotikapolitikk medfører for andre, sier ikke det noe om menneskesyn?

Da jeg på Facebook spurte Mímir Kristjánsson, redaktør i Tidsskriftet Manifest, om han var villig til å vise solidaritet og ansvarlighet, ta kostnadene for andre på alvor, og ta debatten statssekretæren forlanger, skrev han følgende fra Latin-Amerika og fotball-VM: «Narkotikapolitikk klarer jeg ikke å bestemme meg om hva jeg mener er riktig [..] Jeg vet nok, det er ikke det. Jeg bare vet ikke hva som er riktig. [..] Og for meg er denne saken altså mindre viktig.»

Heroin fra Taliban.

Det er en selvfølge at det er et sentralt mål med norsk narkotikapolitikk å redusere problemene knyttet til bruk av rusmidler i Norge. Men det kan ikke stoppe der.

Heroinen kommer jo ikke fra Oslo S, kokainen kommer ikke fra Bærum, og hasjen kommer ikke fra Akerselva.

Den globale narkotikaindustrien omsetter verdier som trolig er på størrelse med verdens olje- og gassindustri og dobbelt så stor som bilindustrien, skriver Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). De vurderer internasjonal organisert kriminalitet som en av de største truslene mot menneskers sikkerhet, og påpeker at narkotikaindustrien er en av de viktigste kildene til fortsatt krig – til at kriger trekker ut i tid.

I Afghanistan sikrer NATO/ISAF områder mens lokale myndigheter ødelegger opiumsavlingene, og uten denne beskyttelsen ville det vært umulig. En ødeleggelse som blant annet fører til at småjenter blir brukt som betaling for det som ødelegges, og utnyttet på det grusomste. Bøndene dyrker opium mot å få lån til avlingene sine av bander knyttet til Taliban. Når myndighetene brenner ned avlingene kommer bøndene i en tvangssituasjon, De må selge dødrene sine for å betale gjelden til bandene. Dette vedgår sjefen for UNODC i, den britiske dokumentaren Fanget av opiumskrigen, som også er vist på NRK.

I 2003 advarte tjenestemenn i Afghanistan om at opiumsvalmuene ble dyrket over et rekordareal på 80 000 hektar. I 2007, da krigen ble kraftig forverret, var størrelsen på opiumsmarkene økt til 200 000 hektar, tilsvarende mer enn 90 prosent av verdens opiums- og heroinproduksjon. I noen områder er arealet tredoblet – særlig i de områdene som britene kontrollerte. Disse pengene går direkte i hendene på Taliban og krigsherrene.

«I did not believe it before I went to Afghanistan. But it’s now clear that prohibition is no answer to this deadly scourge», skriver Storbritannias ambassadør i Afghanistan fra 2010-2012.

Norge er den største bidragsyteren til UNODCs program for bekjempelse av narkotika i Iran. Vi støtter Irans narkotikabekjempelsesprogram med seks millioner årlig, og skryter av det på egne ambassadesider, en bekjempelse som for mange tusen mennesker har endt med en løkke rundt halsen. Vi har også i en årrekke vært en av de aller største bidragsyterne til UNODCs globale krig mot narkotika. Også dette skryter vi av internasjonalt.

Fattigkaren som blir hengt i Iran for å smugle heroin fra Afghanistan og vestover til rike, trygge Norge er vel like mye et menneske og et offer, som brukeren her hjemme? Og den lille jenta som blir brukt som betaling og utnyttet på det grusomste for ødelagte opiumsavlinger som følge av vår strategi. Hvordan kan vi med viten og vilje systematisk utsette mennesker for slike grusomheter? Hvilket «fellesskap» er dette?

Terror

Krigen er på full fart inn i Afrika. 18 tonn kokain ble smuglet gjennom Vest-Afrika i 2010. Den gjennomsnittlige årlige verdien beløper seg til 1,25 milliarder dollar. Dette er mer enn det samlede statsbudsjettet for de fleste vestafrikanske land. Disse pengene infiltrerer institusjoner, kjøper politiske kandidater, fører til vold og undergraver utvikling. Trusselen i denne utviklingen er en av hovedårsakene til at Kofi Annan ble en del av Global Commission on Drug Policy, og nå bruker all sin tyngde i arbeidet for en ny global narkotikastrategi. Kofi Annan er selv fra Ghana i Vest-Afrika.

Koblinger mellom smugling av kokain til Europa og finansiering av terrorgrupper i Sahel utgjør en trussel mot regional og europeisk stabilitet. Kokain, hovedsakelig importert fra Sør-Amerika, genererer en transatlantisk marked verdt mer enn 70 milliarder dollar årlig. Heroin, hovedsakelig fra Afghanistan, fôrer et globalt marked verdt omtrent 55 milliarder dollar årlig.

Over halvparten av de utpekte terroristgrupper i verden i dag får mesteparten av sin finansiering fra ulovlig narkotikahandel.

Mafia

Nylig ble cannabis til en milliard beslaglagt utenfor Italia. Italiensk politi beslagla 42,7 tonn cannabis utenfor kysten av Sicilia, et av de største narkotikabeslagene i Europa noensinne.

Det er anslagsvis 3600 organiserte kriminelle grupper som er aktive i EU. En tredjedel av disse er involvert i narkotikahandel, som er på vei opp i Europa.

Regjeringen i Storbritannia skriver i sin analyse at landets ulovlige narkotikamarked, som er kontrollert av organisert kriminalitet, er verdt ca 3,7 milliarder pund i året. Hvitvasking er en viktig aktivitet for kriminelle grupper, som representerer mellom to og fem prosent av verdens BNP, ifølge UNODC.

Jack Blum, en av verdens fremste eksperter på hvitvasking av sort narkotikaøkonomi, sa allerede for mange år siden: «The kinds of money these people have available are a threat to democracy everywhere.»

For hvert år forbudspolitikken videreføres, øker grenseoverskridende mafiavirksomhet, og organisert kriminelle nettverk vokser seg rikere og mektigere. Global mafiavirksomhet har en omsetning på høyde med multinasjonale konsern, til og med stater. Med denne slagkraften kan mafiaen gå fra mer tradisjonell kriminalitet til å infiltrere samfunnet på enda mer snikende og varig vis.

Ekspertene har avdekket ni overordnede grupper som kontrollerer de største pengestrømmene:

–       Cosa Nostra på Sicilia.
–       ‘Ndrangheta i Calabria.
–       Sacra Corona Unita i Puglia.
–       Camorra i Campania.
–       På Balkan har en den albanskspråklige mafiaen.
–       Så er det den tyrkiske mafiaen.
–       I Asia de kinesiske triadane, på fastlandet og på Taiwan.
–       Japans mafia, den berykta yakuzaen.
–       Så er det den italiensk-amerikanske mafiaen.

I tillegg kommer grupper av nyere dato: mafiaen i tidlegere Sovjetunionen, de latinamerikanske kartellene i Colombia og Mexico og nettverkene i Nigeria. De er like farlige, men uten den tradisjonelle taushets- og territoriekulturen.

Det de tjener mest på er narkotikahandel, med omsetning estimert opp mot 3000 milliarder kroner årlig. Handel med cannabis utgjør størstedelen av denne økonomien. Dette er årsaken til at Kofi Annan, Thorvald Stoltenberg og Global Commission on Drug Policy, så innstendig oppfordrer Regjeringer til å utforske modeller for legalisering av rusmidler for å undergrave organisert kriminalitet og trygge borgernes helse og sikkerhet, og sier at denne anbefalingen gjelder spesielt for cannabis.

Hvilke scenarier og trusselbilde er det vi i realiteten står overfor? Det spørsmålet håper jeg vil bekymre våre politikere og bli en vesentlig del av debatten her hjemme, for det er all grunn til det: Europol advarte i fjor om at meksikanske narkotikakarteller kan komme til å erobre Europa og innføre sin brutale voldsbruk.

Hjemme i Norge.

Cannabis er det mest solgte av alle ulovlige rusmidler (omtrent 80 prosent), også i Norge. Forskere har analysert kloakk og avløpsvann i 44 europeiske byer for å kartlegge narkotikabruken hos innbyggerne. Dette er den mest omfattende avløpsvannanalysen som er foretatt noensinne. Tallene viser blant annet at cannabis-nivåene var over det europeiske gjennomsnittet, med Oslo-forbruket rangert som nummer 10 av 44 byer i undersøkelsen.

Noen har nødvendigvis solgt dette. Milliarder av kroner inn i den illegale økonomien.

Dagens Næringsliv har laget en stor reportasje om det illegale cannabismarkedet i Norge: den sorte økonomien, hvitvaskingen og korrupsjonen. Kanskje årets viktigste norske artikkel i dette spørsmålet. Det er enorme summer som må hvitvaskes før de kan settes i lovlig sirkulasjon. Det er mange mellomledd som skal ha sin del av fortjenesten.

Norske organisert kriminelle sier rett ut at «salg av hasj er melkekua vår».

Jeg har tidligere skrevet i Minerva om forbudet som et incentiv til ulovlig innvandring, en barriere mot integrering, og en kilde til rasistiske fordommer som rammer utallige mennesker med mørk hud i Norge. Hvordan kan vi ignorere disse menneskene og sammenhengene?

Hvilket «fellesskap» er det Gerhardsen har slik tro på?

Fellesskap og FN-konvensjoner

FN skal behandle disse spørsmålene på ny i 2016. Det er Norges sjanse til å ta et ansvar for det globale fellesskapet.

Vi har altså sagt i FN at Norge mener det i dette spørsmålet må legges større vekt på kostnadene for andre – volden og drapene forbundet med den illegale narkotikatrafikken – og at vi derfor må ha ha en hjemlig debatt om vår narkotikastrategi på bakgrunn av disse erkjennelsene, en åpen debatt der alle relevante aktører deltar og kommer med innspill.

Men generalsekretæren i Actis mener andre land bare må leve med konsekvensene av vår narkotikapolitikk, og akseptere kostnadene, fordi det visstnok er et «lavt forbruk» i Norge. (Selv om, og som Minervas lesere vil vite, sammenhengen mellom forbud og forbruk er svak.)

Hvorfor er alle disse andre menneskene så uendelig mye mindre verdt enn brukeren i Norge?

Norge kan ikke stemme nei til en endring av de internasjonale konvensjonene fordi det kanskje kan gi litte grann lavere cannabisbruk blant norske 15-16 åringer. Krig, smugling, mafiavirksomhet, korrupsjon og hvitvasking er globale problemer, problemer vi er en vesentlig og høyst reell del av, som verdens rikeste narkotikaforbrukende land.

Norge bør, med vår erfaring med fredsskapende arbeid, stille oss ikke bare solidariske med de land som krever endring, men i førersetet for å endre FNs politikk, slik at den åpner for nasjoner til lovlig å kunne regulere sine markeder slik de finner det mest hensiktsmessig – og erstatte kriminelle markeder – og på den måten trygge innbyggernes helse og sikkerhet, demokrati og utvikling, og muliggjøre en fredelig sameksistens mellom mennesker og nasjoner.

Det er å ta trusselen fra den enorme sorte økonomien på alvor.

Det er ansvarlighet. Det er solidaritet i praksis.

Det bør være det norske budskapet inn i debatten fram mot FNs møte i 2016: Narkotikapolitikken handler mer direkte enn nesten noe annet politikkområde direkte om det globale fellesskapet. Det fellesskapet trenger vår støtte.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv Minerva for 1,- ut april.
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden