Nyhet

Strid om EUs omfordelingsprogram for flyktninger splitter regjeringspartiene

EU arbeider for å etablere en ordning med fordeling av flyktninger som kommer over Middelhavet.

Bilde: Pixabay

Men Regjeringen hevder selv den ikke er forespurt om å delta i en slik ordning eller vet hvordan ordningen vil se ut.

Flere av Fremskrittspartiets tillitsvalgte har reagert kraftig etter at Statsminister Erna Solberg uttalte til NRK at det kan være aktuelt for Norge å tilslutte seg en fordelingsmekanisme for flyktninger som ankommer Europa over Middelhavet.

Avtaletekst fra EUs toppmøte 28. juni

On EU territory, those who are saved, according to international law, should be taken charge of, on the basis of a shared effort, through the transfer in controlled centres set up in Member States, only on a voluntary basis, where rapid and secure processing would allow, with full EU support, to distinguish between irregular migrants, who will be returned, and those in need of international protection, for whom the principle of solidarity would apply. All the measures in the context of these controlled centres, including relocation and resettlement, will be on a voluntary basis, without prejudice to the Dublin reform.

Vedtaket i EU om en slik fordelingsordning ble fattet på EUs toppmøte den 28. juni. Her ble landene etter enige om en løsning der de ulike landene frivillig kan tilslutte seg en ordning for å ta imot flyktningene etter at irregulære migranter skal være silt ut og returnert.

Avtaleteksten sier imidlertid ingenting om byrdefordelingen mellom de landene som skulle velge å tilslutte seg en slik ordning eller når ordningen eventuelt kan tre i kraft.

Nord-Europa og Norge på mottakstoppen

Så langt i 2018 har det ankommet 51 139 migranter via Middelhavet. Dette er en reduksjon på 43 prosent sammenliknet med ankomsttallene for 2017 og mer enn 90 prosent mindre enn ankomsttallene for 2015 da over en million migranter (helårsvirkning) ankom Europa via Middelhavet.

Til tross for at båtflyktninger over Middelhavet ankommer langs Europas sydlige grense er mesteparten av flyktningene de senere årene endt opp i de nordeuropeiske landene.

En oppstilling Minerva har gjort på bakgrunn av tall fra Europakommisjonen viser det er henholdsvis Østerrike, Sverige Tyskland og Norge som har innvilget flest søknader om asyl som andel av landenes befolkning i tidsrommet 2013 til 2017.

Antall innvilgede søknader om asyl i perioden 2013-2017 som absolutte tall i søyle og som andel av befolkning i linje

Norge ikke forespurt om deltagelse

Minerva har henvendt seg til Justisdepartementet for å få klarhet i om Norge har signalisert et ønske å ta imot flyktninger gjennom en slik ordning og hva de praktiske implikasjonene av en slik ordning vil være. Statssekretær Torkil Åmland (FrP) svarer Minerva på e-post:

– Hva er Regjeringens fortolkning av vedtakets ordlyd og hva dette i praksis vil innebære for de medlemsland som deltar i ordningen?

– Arbeidet med gjennomføringen av konklusjonene fra møtet i Det europeiske råd i forrige uke har ikke kommet så langt at man kan si hva det vil innebære for medlemslandene som deltar.

– Har Regjeringen allerede signalisert at Norge kommer til å delta i en slik ordning med frivillig omfordeling av flyktninger fra EU?

– Som ikke-medlem vil ikke Norge direkte være en del av en slik ordning. Dersom det kommer en henvendelse om det, må regjeringen ta stilling til det. Vi er positive til at EU skal jobbe for asylsentre i tredjeland og kontrollsentre på europeisk side. Det er viktig at man skiller migranter fra flyktninger så tidlig som mulig, og returnerer de som ikke har behov for beskyttelse. 

– Dere skriver at «dersom det kommer en henvendelse om det, må regjeringen ta stilling til det». Er det slik å forstå at det ikke har kommet noen henvendelse fra EU om dette til den norske regjeringen?

Det er riktig forstått at Norge ennå ikke har mottatt en henvendelse fra EU om omfordeling av flyktninger. Konklusjonene om dette fra Det europeiske råd i juni skal nå videreutvikles av Justis- og innenriksrådet i samarbeid med Europakommisjonen. Det forventes å ta tid før nødvendig enighet er oppnådd om et konkret opplegg for omfordeling.

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden