Nyhet

Striden om kunstnerstipendene er ikke over

– Det er et direkte uttrykk for mistillit til kunstnerstanden dersom forslaget gjenopptas, mener styreleder i Norske Billedkunstnere, Ruben Steinum.

Bilde: Pixabay

«En må alltid være åpen for endringer og stille spørsmål om den praksis en har er formålstjenlig». Det sier Høyres kulturpolitiske talsperson om de klassisk figurative kunstnernes krav om mer mangfold i stipendkomiteene.

I et intervju med Minerva sa FrPs kulturpolitiske talsperson Morten Wold nylig at han ønsker å ta opp igjen kulturminister Linda Hellelands (H) forslag om å frata kunstnerorganisasjonene mandatet til å oppnevne medlemmer til stipendkomiteene.

Initiativet kommer etter at Wold nylig inviterte en gruppe klassisk figurative kunstnere til Stortinget. Kunstnerne la frem det de hevder er en diskriminering av klassisk figurativ kunst til fordel for modernistisk kunst i tildelingen av offentlige kunstnerstipender og utsmykningsoppdrag. 

I dag er det kunstnerorganisasjonene som avgjør hvem som skal sitte i de 24 komiteene som deler ut Statens kunstnerstipend.

I Hellelands forlag, som fikk gjennomslag i regjeringen i 2017, men ble satt på hold da Trine Skei Grande overtok som kulturminister, skal kunstnerorganisasjonene i stedet skal innstille hvem de ønsker at skal sitte i komiteene. 

Den endelige avgjørelsen skal imidlertid tas av Utvalget for statens kunstnerstipend.

NBK: Useriøse anklager

– Anklagen om diskriminering er useriøs, sier imidlertid styreleder i Norske Billedkunstnere Ruben Steinum til Minerva. 

– Ordningen vi har i dag med valg av stipendkomité er først og fremst faglig forsvarlig og demokratisk. Den sikrer både en tverrfaglig jury, den har bred tillit hos kunstnerne og ikke minst så sørger den for armlengdes avstand fra politisk innblanding i faglige vurderinger.

Han mener at kunstnerinitiativet heller må knyttes til at det er for få stipender enn kvalifiserte søkere, en tøff kniving om offentlige stipender, og at det bare er et fåtall kunstnere som får disse. 

– Når kun ti prosent av kunstnerne – uavhengig av hvilken -isme, teknikk eller sjanger de betror seg til – tildeles statlige stipender, så er det ikke overraskende at det resulterer i frustrasjon og misnøye blant de 90 prosent som ikke får tilslag på sine søknader.

Han viser videre til at stipendkomiten for billedkunst skiftes ut annethvert år, og stemmes frem av 3000 profesjonelle kunstnere. 

– Denne jevnlige utskiftningen sikrer maktspredning og at et mangfold av kunstsyn representeres i komiteen; det finnes altså ikke en homogen gruppe med et statisk kunstsyn.

Ønsket mer bredde

Da Helleland fremmet forslaget i sin tid, begrunnet hun det imidlertid med et ønske om å sikre at Utvalget for statens kunstnerstipend ville ha muligheten til å be organisasjonene om å ivareta et større mangfold. Det gjaldt for eksempel tilfeller der det er stor skjevhet med tanke på geografi, alder kjønn eller kunstneriske uttrykk.

Helleland viste til at forslaget ble fremmet etter ønske fra Utvalget for statens kunstnerstipend, som har ansvaret for at stipendbehandlingen foregår i tråd med lov og forskrift, samt god forvaltningsskikk.

Hun viste samtidig til en undersøkelse gjort av Dagbladet i 2017 som viste at det å være Facebook-venn med minst én person som sitter i utvalget du søker penger fra, nær dobles sjansen for å få penger, som en av grunnene til endringen.

– Uttrykk for mistillit til kunstnerstanden

Forslaget skapte furore blant kunstnere da det ble vedtatt.

Linda Helleland beskrev det selv som å «stikke hånda inn i et vepsebol».

 – Tilliten mellom kulturministeren og kunstnerne er i ferd med å forsvinne, sa styreleder i Norske Billedkunstnere, Hilde Tørdal da.

Til Minerva sier Steinum at han, som sin forgjenger, mener at det er et direkte uttrykk for mistillit til kunstnerstanden dersom forslaget gjenopptas og iverksettes og kunstnerne fratas oppnevningsretten til stipendkomiteene.

– Det betyr at politikerne igjen avviser fagmiljøet og setter kunstnernes brede støtte og tillit til ordningen til side. 

– En av konsekvensene vil være at det fører til uheldig maktkonsentrasjon hos politikerne, og svekker de demokratiske og tillitsbyggende egenskapene ved ordningen slik den er i dag.

– Det vil også plassere stipendkomiteen i en sårbar posisjon hvor den nettopp står i fare for å bli underlagt overtramp fra politikere med ønske om «statskunst». Det er noe politikere både fra høyre- og venstresiden bør være oppmerksomme på.

Høyre vil ta det opp

På spørsmål til Kristin Ørmen Johnsen, Høyres kulturpolitiske talsperson, om hvorvidt  Høyre vil støtte eller ta del i initiativet fra FrP om å ta opp igjen kulturminister Linda Hellelands (H) forslag, svarer hun følgende: 

– Jeg regner med at  initiativet blir en del av kunstnermeldingen som departementet jobber med og dette vil bli en diskusjon i behandlingen av meldingen i Stortinget.

– Mener Høyre fortsatt at det er behov for endring i prosedyrene ved tildelinger av kunstnerstipender, i tråd med i Hellelands forlag? 

– Ja, jeg mener vi bør se på dette.

Som kommentar på uttalelsen fra styreleder i Norske Billedkunstnere Ruben Steinum om at implementering av forslaget vil føre til en uheldig maktkonsentrasjon hos politikerne, og at det vil svekke de demokratiske og tillitsbyggende egenskapene ved ordningen slik den er i dag, sier Ørmen Johnsen følgende: 

– Jeg vil nå se på hvordan departementet vurdere dette. En må alltid være åpen for endringer og stille spørsmål om den praksis en har er formålstjenlig. Armlengdes avstand skal praktiseres, det betyr ikke at man ikke kan se på prosedyrene. Kulturrådet forvalter felleskapets midler, og en avgjørelse skal ha legitimitet på alle plan.  

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden