Nyhet

Strikkekrigen

Bilde: Kathrine Jebsen Moore

Da firebarnsmoren Kathrine Jebsen Moore tok til motmæle mot identitetspolitikk blant strikkere, ble hun selv kastet ut av nettforumet

Når firebarnsmoren Kathrine Jebsen Moore har en ledig stund finner hun ofte frem strikkepinnene. 

– Jeg strikker for å koble av og få utløp for kreativitet. Det er gøy å skape plagg som er både nyttige og ser fine ut, forteller Kathrine som føyer til at hun for det meste strikker til sine egne barn men også gir strikk som gaver til venner og familie.  

Kathrine Jebsen Moore lager ofte strikk til egne barn eller venner og bekjente. Nå opplever hun at hobbyen i økende grad politiseres.

Kathrine Jebsen Moore

På sosiale medier følger Jebsen Moore med på rekke blogger og profiler der ferdig strikket tøy fra strikkere fra hele verden deles og kommenteres. På disse plattformene har hun observert en voldsom politisering av den inntil nylig helt upolitiske hobbyen.

En annen planet

I et essay til Quillette Magazine viser hun hvordan eieren av en netthandel for strikkere ble utsatt for en heksejakt på sosiale medier. Hennes eneste forbrytelse var å omtale en kommende reise til India, der hun skriver: 

«Jeg har ønsket å reise til India så lenge jeg kan huske. Jeg har hatt en livslang besettelse med landets litteratur og historie. Bilder fra India fyller meg med lengsel som ingen andre steder. Da jeg var 12, tilbød en av mine nærmeste venner og hennes familie å ta meg med på en av deres turer, om jeg kunne. For en tenåringsjente fra en forstad i Midtvesten med angstlidelser føltes det som om jeg ble tilbudt et sete på en reise til Mars. »  

Reaksjonen fra andre strikkere lot ikke vente på seg. I kommentarfeltet blir hun bedt om å svare på hvordan personer fra India må føle det når hun sammenligner India med en annen planet. Og visste hun ikke at denne sammenligningen mellom India og en annen fremmed verden er selve kjerne i det kolonialistiske og imperialistiske tankesettet? 

Hvit taushet

I en senere artikkel hos Quillette viser Jebsen Moore hvordan en annen eier av en liten strikkeforretning også er blitt utsatt for anklager og boikottaksjoner. Og denne gangen ikke for noe hun har sagt, men snarere hva hun ikke har sagt.

Aktivister i strikkemiljøet har trukket fram det de omtaler som ‹‹hvit taushet››, et begrep som omfatter hvite som ikke aktivt deltar i samfunnsdebatten ved å konfrontere rasisme og undertrykking. Og et symbol for en representant for nettopp slik ‹‹hvit taushet›› ble eieren av strikkeforretningen Kate Davies. 

I en kommentar på Instagram skriver Helen Kim, som omtaler seg som antirasist og astrofysiker, at «hun har ventet lenge nok på at strikkedesignere som Davies skal uttale seg om rasisme og mangelfull på representasjon av minoritetsgrupper innenfor strikking».  

Den videre korrespondansen kulminerer i at Davies blir anklaget for rasebasert arroganse og til slutt i at Davies kommer med en offentlig unnskyldning for at hun ikke har engasjert seg tydeligere samtidig som hun sletter sin konto på Instagram. 

Etter at Jebsen Moore har begynte å engasjere seg i debatten blant strikkere, har også hun opplevd betydelig motbør. Da hun skrev en gjennomgang om hvordan Trump-tilhengere ble kastet ut av et nettmiljø for strikkere, ble hun selv også utestengt.

– Etter at den første artikkelen jeg skrev ble kjent, ble jeg anklaget for å være «alt right». 

– Jeg har også skrevet et innlegg på Ravelry (et nettmiljø for strikkere) der jeg forsvarte Quillette, på en nøktern måte, men det innlegget ble slettet ganske umiddelbart. Det endte med at jeg fikk 120 dagers utestengelse fra Ravelry etter at jeg skrev om Trump-forbudet deres for the Post Millennial, oppsummerer Jebsen Moore. 

 – Har aldri støttet etnonasjonalisme

– Hvordan har det seg strikking er blitt en arena for slike kamper?

– Denne debatten har sitt utspring i akademia, særlig humaniora, som er preget av lite variasjon i politiske holdninger, og forsvinnende få professorer plasserer seg på høyresiden, forteller Kathrine. 

Siden sekstitallet har teorier som «kritisk raseteori» og interseksjonell feminisme fått større og større plass, og etterhvert har ideene derfra satt preg på samfunnsdebatten, mener hun: 

– Disse teoriene lar seg lett anvende på nettsamfunn, som utgjør en viktig del av  strikkeverdenen – først og fremst Instagram og Ravelry, verdens største strikkeforum – for ifølge disse teoriene, er alt politisk. De mest ivrige aktivistene bruker ressurser som er lett tilgjengelig på nett, utdyper hun.

Bøker som Me and White Privilege av Layla F. Saad, som kan lastes ned gratis, og Robin Di Angelos White Fragility blir hyppig anbefalt og referert til blant nettaktivistene. 

– Hvorfor velger du å ta til motmæle mot dette?

– Jeg oppfattet først fokuset på «hvitt privilegium» og inkludering av minoriteter som en kuriositet innen et miljø jeg oppfattet som allerede inkluderende og raust. Fokuset er jo på kreativitet, ikke på hudfargen til dem som designer eller strikker. 

– Men de som mente at fokuset nettopp burde holde seg til det, ble raskt stemplet som rasister. Kun de som nyter godt av sitt hvite privilegium, vil uttale seg slik, sa de. 

Men Jebsen Moore mener at det som kanskje kunne vært en interessant debatt, i stedet ble lagt lokk på.

– Det utviklet seg derfor mer og mer til et ekkokammer, der selv det minste snev av kritikk ble oppfattet som en fornektelse av at diskriminering kan forekomme – for det gjør det jo – og krav om å «holde seg til manus» gjorde at jeg reagerte og begynte å leke med tanken på å dokumentere dette for folk utenfor miljøet. 

Tekstene til Jebsen Moore om aktivismen i strikkemiljøet er siden lest av mer enn hundretusen på nett.

– Dette minner jo om en ukultur man finner i totalitære regimer, og jeg syntes det var et interessant tema å skrive om. 

Jebsen Moore tilføyer at dette heldigvis ikke er noe man kan se i det norske strikkemiljøet.

– Men med internett det er jo et internasjonalt problem, legger hun til.   

– Er du alene om å ta til motmæle, eller gjør flere det?

– Jeg tror jeg var den første som skrev om dette, så jeg fikk naturlig nok endel oppmerksomhet. Siden har det vært skrevet om dette i andre aviser og nettpublikasjoner også. 

Men Jebsen Moore tilføyer at det likevel er sjeldent at noen sier seg enig i at aktivismen har gått for langt innen strikkemiljøet.

– Det er heller ikke så rart sier hun, når konsekvensene er store, legger hun til. 

– Jeg er jo selv blitt utestengt, og siden har jeg fått en rekke henvendelser fra strikkere som også har er blitt utestengt, selv om de ikke nødvendigvis har uttalt noen støtte til Trump. De som selger strikkemønstre eller garn gjennom Ravelry eller Instagram, er naturlig nok forsiktige med å uttale seg dersom de er uenige.

– Kjenner du deg igjen i beskrivelsen av deg selv som alt-right? 

Nei, overhodet ikke. Jeg har alltid plassert meg selv på høyresiden, men har aldri støttet etnonasjonalisme eller andre ekstreme synspunkter. 

Jebsen Moore sier at hun opplever dette som en taktikk fra ytre venstre når de møter kritikk de ellers ikke klarer å imøtegå.

– Fremfor å argumentere saklig, hevdet to prominente strikke-aktivister, som bor her i Edinburgh hvor jeg også bor, at de ble utpekt av “det lokale alt-right” og at de var redde for sin families sikkerhet. 

– Dette har ingen basis i virkeligheten. Jeg har selvsagt aldri hatt noen planer om å oppsøke dem, og er en fredelig person, så jeg oppfattet det hele som komisk. Men det gjorde at de fikk masse sympati for sine egne.

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden