Redaksjonen blogger

Strup NRK

Den nye regjeringen bør innskrenke NRKs handlefrihet. Det betyr blant annet avvikling av Ytring og Dit.no, og innskrenking av NRKs nettjournalistikk.

Reprise: Den nye regjeringen bør innskrenke NRKs handlefrihet. Det betyr blant annet avvikling av Ytring og Dit.no, og innskrenking av NRKs nettjournalistikk.

En uke før statsbudsjettet legges frem, har Høyres stortingsgruppe varslet at de vurderer betalingsmur for NRKs ulike tilbud på nett. På denne tiden i fjor tok vi til orde for at regjeringen bør ta grep for å sikre mangfoldet i medietilbudet: 

***

Betaling er den eneste farbare vei videre for nettbasert kvalitetsjournalistikk. Slik forbrukerne på område etter område lærer seg å betale for musikk, filmer og snart bøker på nett, må de også lære seg at journalistikk koster penger.

Deler av den liberale høyresiden har til tider latt seg forføre av visjonen om et helt åpent internett. De tenker seg at internett er en allmenning der alle produserer for fellesskapet og alle deler hva de vil med hvem de vil. Men visjonen er like utopisk som ideologiene den gir assosiasjoner til.

Journalistikk må ha en pris
Tvert imot må det bli helt klart og tydelig at eiendomsretten skal gjelde, og at produkter har en pris. Antakeligvis vil den enkleste journalistikken være gratis i uoverskuelig fremtid fordi det her er så mange ulike aktører som lager nesten det samme at ingen av dem kan ta betalt.

Journalistikk som holder høy kvalitet og koster mye å lage, som kommentarer, debattstoff og grundige reportasjer og artikler innen alle temaer, bør koste penger å få tilgang til.

Hvis innholdet tilfører mediemarkedet en merverdi, er det helt rimelig at det koster penger å få tilgang til det.

Det er bare et spørsmål om tid før alle avisene tar betalt for større eller mindre deler av innholdet sitt. De store regionavisene tar betalt i dag eller er på vei. Dagbladet og VG har egne Pluss-abonnementer. Også for Minervas del er det å håpe at det en gang i fremtiden vil bli mulig å tjene penger på at leserne ikke bare mentalt, men også monetært, setter pris på det vi gjør.

Prinsippet bør være enkelt: Hvis innholdet tilfører mediemarkedet en merverdi, er det helt rimelig at det koster penger å få tilgang til det.

NRK er elefanten i rommet
I denne utviklingen, som er vanskelig og skaper stor bekymring hos de fleste medieeiere, er det i Norge en stor elefant i rommet: NRK. NRK.no er en fullskala nettavis som tilbyr tabloide nyheter, kvalitetsjournalistikk, debattstoff og kommentarer helt hundre prosent gratis.

NRKs konkurranse med nettavisene er verre enn mediehusets konkurranse med kommersielle TV- og radiokanaler, siden nettavisene sliter med å etablere gode forretningsmodeller og samtidig ivaretar betydelige samfunnsoppdrag.

Kulturdepartementet vegrer seg for å gå inn i problemstillingen. Da regjeringen sist bestilte en utredning om mediepolitikken, skrev de NRK ut av mandatet. I år, mens alle andre medier sliter med finansieringen og et publikum som har blitt vant til å få ting gratis, har NRK fått nok en økning og får for første gang over 5 milliarder over lisensen.

Pengene bruker NRK til å utvide med tjenester som minner om ting man finner hos kommersielle aktører. Yr.no er et klassisk eksempel. Årets nykommer Dit.no tilbyr rute- og trafikkinformasjon, og burde aldri vært opprettet, slik jeg har skrevet om tidligere. Ytring, NRKs debattsatsing, har fått Norges største debattredaksjon på nett og går i direkte konkurranse med store debattarenaer som Aftenpostens og Dagbladets, mindre arenaer som Dagsavisens Nye meninger og Vårt Lands Verdidebatt, og oss i Minerva.

Pengene går til én institusjon
Mediestøtten fremstår som anakronistisk. Noen penger går til åpne potter som alle kan søke om, slik som filmstøtten eller den omdiskuterte pressestøtten. Men støtten til NRK er mye, mye større.

Det er ikke hvem man er, men hva man kan tenke seg å lage, som bør avgjøre om det offentlige skal støtte prosjektet.

På andre områder går støtten mer i retning av åpne potter. Det er ikke hvem man er, men hva man kan tenke seg å lage, som bør avgjøre om det offentlige skal støtte prosjektet.

Innen film avviklet man produksjonsselskapet Norsk Film og siden den gang har stadig nye produksjonsselskaper sett dagens lys. Innen scenekunst er det et problem at så mye penger går til institusjonene mens mye av nyskapingen skjer utenfor.

Men i mediepolitikken er det verre: Mesteparten av pengene går til én institusjon, NRK.

Innskrenke NRKs handlefrihet
NRKs vekst er ikke ukontroversiell. Flere medier kjenner konkurransen ubehagelig på kroppen. EFTAs overvåkingsorgan ESA ser fremdeles på lovligheten av Dit.no. Olemic Thommessen i Høyre har signalisert at NRK bør avgrense sin virksomhet for ikke å konkurrere for direkte med kommersielle aktører. FrPs frustrasjon med NRK er velkjent.

Den nye regjeringen bør benytte muligheten til å innskrenke NRKs handlefrihet kraftig. NRK bør kun levere tjenester som kommersielle aktører ikke leverer. Det betyr at Dit.no bør avvikles og at Ytring aldri burde vært etablert.

Det betyr også at NRKs journalistikk på nett bør begrenses til å speile det som sendes i eteren. Man må gi de kommersielle mediene rom til å ta betalt for kvalitetsjournalistikken.

NRKs tilbud av andre typer medieinnhold på nett er også problematisk. Strømming av nett-TV, TV-serier og filmer er under rivende utvikling, og et mangfold av ulike internasjonale og nasjonale aktører er på banen. Konkurransen er hard, og Telenor la nettopp ned sin Comoyo View. Men dette innholdet henger så tett sammen med NRKs TV-innhold at det er vanskelig å gjøre noe med.

Fremdeles sterk allmennkringkaster
Samtidig som NRKs handlefrihet innskrenkes, bør man be NRK si noe om hvor mye penger de da sparer. Inntekten fra lisensen bør reduseres tilsvarende, og kanskje mer. Dagens konkurransevridning kan kun føre til svekket mangfold og mer makt på få hender, derfor må det være et prinsipp at inntektene til NRK ikke øker raskere enn det økonomiske handlingsrommet til medienorge forøvrig.

På radio, TV og nett vil mediehuset fremdeles være Norges største.

Videre bør man se på om noe av pengene som NRK får til å produsere innhold, kan trekkes ut av institusjonen og over i åpne potter, eller om NRK skal få beskjed om å bruke mer av pengene på å kjøpe innhold fra eksterne produsenter. På den måten kan frie, mindre aktører styrkes ytterligere.

Slike endringer betyr ikke avviklingen av NRK som viktig allmennkringkaster. På radio, TV og nett vil mediehuset fremdeles være Norges største.

NRK må satse mer på kvalitetsstoff i alle kanaler, og stoff av den typen som andre medier ikke tilbyr fordi det ikke er stort nok marked for det. Ja, det betyr lavere seertall, færre lyttere og færre klikk, men det også mer mangfold.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden