Sulteforet på vitenskap

Vesten, med NGO’er som pådriver og heiagjeng, har gjennom en ekstrem utgave av føre-var-prinsippet hindret afrikanske land i å ta i bruk moderne teknologi for å fø sine innbyggere.

Publisert   Sist oppdatert

Vesten, med NGO’er som pådriver og heiagjeng, har gjennom en ekstrem utgave av føre-var-prinsippet hindret afrikanske land i å ta i bruk moderne teknologi for å fø sine innbyggere.

Starved for Science av Robert Paarlberg Harvard University Press 2009. 256 sider.

Jordbruket i Vesten er allerede høyproduktivt, og utfordringene er snarere å håndtere overproduksjon enn å øke den ytterligere. Samtidig er innbyggerne rike, slik at vi bare bruker en liten del av våre inntekter på mat. Derfor har Vesten ikke noe stort behov for videre teknologisk fremgang, og liten vilje til å ta risiko for å øke produksjonen. Da genteknologien ble tatt i bruk i jordbruket på 1990-tallet, særlig i USA, ga det bøndene visse fordeler, særlig i form av lavere utgifter til sprøytemidler og andre tiltak for å kontrollere ugress og insektplagen. Men forbrukerne merket lite til fordelene. Matvareprisene i de fleste vestlige land er uansett mer avhengig av politikk og subsidier enn teknologidrevne kostnadsreduksjoner.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her