Sunn GMO-skepsis

GM-mat løser ikke alene verdens sult- og fattigdomsproblemer.

Publisert

GM-mat løser ikke alene verdens sult- og fattigdomsproblemer.

I sin kronikk «Ei historie om fanatisme», skriver Øyvind Strømmen at det ikke er rett og rimelig med panikk rundt all mat som er produsert ved hjelp av genmodifiserte plantesorter. Utviklingsfondet deler Strømmens holdning til at man bør ha en nyansert debatt også rundt genmodifiserte organismer (GMO). Vi er allikevel skeptiske til bruken av GMO, helt uten å skjele til konspirasjonsteorier og andre former for fanatisme. Vi mener at det er noen klare ulemper ved å stole for mye på at GMO kan løse verdens sult- og fattigdomsproblemer.

Kan ikke forsvaresTeknologi og kunnskap har alltid vært viktig for landbruket, men etter et tiår med kommersiell dyrking av GMO er det fremdeles bare to egenskaper som dominerer, nemlig motstandsdyktighet mot sprøytemidler og resistens mot noen insekter. GMO-teknologien har så langt ikke vist at den kan løse verdens sultutfordringer. I dag er det bare fire genmodifiserte arter som dyrkes i betydelig grad: soya, mais, oljeraps og bomull. Det finnes ikke genmodifisert hvete som er motstandsdyktig mot sykdommer som forårsaker avlingssvikt i Himalaya, vest i Asia eller på det afrikanske høylandet, og det finnes ikke genmodifiserte planter som får det til å gro i de tørre og ikke dyrkbare områdene i Afrika.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her