Politikk

SV-medlem fra Holmlia: Misliker romantisering av flerkultur

Dara Goldar er medlem av Unge Holmlianere og SV. Han mener venstresiden har vært for naive i møtet med flerkultur.

Bilde: Lars Akerhaug

Dara Goldar forteller om oppveksten i et tøft ungdomsmiljø. Han mener innvandrere også taper på et naivt syn på flerkultur og integrering.

SV-medlemmet Dara Goldar fra Holmlia i Oslo har i Klassekampen og Aftenposten tatt et oppgjør med venstresidens berøringsangst overfor sosial kontroll og dårlig integrering. Sammen med Khamshajiny Gunaratnam skrev han også i januar en tekst i Dagbladet der de to advarte venstresiden mot å legge lokk på innvandringsdebatten. De to hevdet at mange etnisk norske sensurerer seg selv i frykt for å bli oppfattet som rasistiske og at mange på venstresiden mener man heller bør snakke om andre tema.

«Resultatet er at venstresidens politikere unngår å snakke om det som opptar velgerne, og heller snakker om det de mener burde opptatt velgerne.»

Men Goldar tenkte ikke alltid slik. Da han vokste opp på Holmlia, var han som de fleste andre unge på sin egen alder.

– Jeg hadde bodd på Holmlia hele livet og vært en del av en kultur uten å reflektere så mye over det. Det handlet mye om fotball og å være tøff, og religion spilte en veldig stor rolle. Islam, men også kristendom, ved at du hadde folk fra Nigeria eller Vietnam som var veldig opptatt av religion.

Goldar har en mor fra Iran som var politisk aktiv og satt fem år i fengsel. Selv har han fått en sekulær oppdragelse. Han følte likevel at han gled godt inn i den religiøse og machoorienterte ungdomskulturen.

Jeg sa vollah, og bængshot.

Kan ikke oppføre seg

I 2012 kom han til NTNU i Trondheim. Et miljø der de fleste var etnisk norske. Han ble kjent med studentforeninger, friere kjønnsroller og ikke minst festkultur.

– Jeg møtte nordmenn fra hele landet. Vi dro på hytta og drakk karsk. Sånt skjer ikke på Holmlia. Så det ble en modningsprosess, hvor jeg reflekterte over oppveksten på Holmlia og ble mer bevisst forskjellene.

Han trekker frem hvordan studielivet gjorde at han lærte seg kulturelle koder han ikke hadde fanget opp på Holmlia.

– Jeg sa vollah, og bængshot. Jeg kan fortsatt snakke sånn med kompiser, men jeg gjør ikke det i andre sammenhenger.

I dag er Goldar i starten av karrieren i et internasjonalt selskap. Hjemme på Holmlia er det ikke alle det har gått like bra med.

– Det er mange som ikke klarer å gå på et jobbintervju. De vet ikke hvordan de skal oppføre seg. De har ikke lært å snakke ordentlig med folk.

– Hva er grunnen til det?

– Vi har ikke vært flinke nok på integreringen. Du har skoler hvor det er 94 prosent med minoritetsandel. De seks prosent norske som skal lære innvandrere om frivillighetskultur og dugnad, det er ikke nok. I enkelte klasser kan det være én etnisk norsk gutt, på foreldremøter har du innvandrerforeldre som ikke møter opp og som ikke bruker de samme kanalene for å kommunisere.

Les også intervju med Khamshajiny Gunaratnam (Ap)

(Artikkelen fortsetter under lenken.)

Blir ofte kontaktet om problemer med sosial kontroll

Virkelighetsfjern venstreside

De siste årene har det etablert seg kriminelle grupper i bydelen syd i Oslo.

– Ungdomsmiljøet jeg var en del av, har blitt råere. Jeg misliker romantiseringen og skjønnmalingen av flerkultur. Jeg er for at man skal ta imot flyktninger, men jeg har ikke en utopisk forestilling om at hvis man samler masse innvandrere på samme sted, så går det bra.

– Hva tenker du om de på venstresiden som ikke ser problemer med innvandring?

– Det er virkelighetsfjernt. Det er viktig å hjelpe folk som er i nød, men det er også dårlige sider ved innvandringen som vi må anerkjenne. Innvandring går utover økonomien, det koster penger å ta imot flyktninger, og det må man ta på alvor. Så må man snakke om problemene. Det føler jeg ikke skjer nok, og det går verst utover de som bor i områdene med høy innvandrerandel.

– Hva mener du med «går utover»?

– I ungdomsmiljøene må man på en eller annen måte forholde seg til gjengmiljøene. Det kan være ganske tøft. Man er nødt til å hilse på dem og vise respekt. Du trenger ikke involvere deg, men du må tenke over det i hverdagen.

– Det handler også om æreskultur og sosial kontroll. For eksempel om du har en jente som møter en norsk gutt. Om vi ikke løfter frem disse problemene, så kommer ingen til å hjelpe den jenta. Der har vi ikke vært flinke nok.

– Og det skjer på grunn av innvandring?

– Innvandringen er definitivt en del av det, det har med kultur å gjøre. I mange innvandrermiljøer løser man konflikter på en annen måte enn i Norge, det er mye mer aksept for vold, også har det med sosial klasse å gjøre. Men sosial klasse og innvandring henger sammen, innvandrer gjør det dårligere økonomisk enn nordmenn, så da er det ikke bare et klassespørsmål.

Artikkelen fortsetter under lenken. 

Hun ble forsøkt presset til å gifte seg med en 18 år eldre mann

 

Vil ha mer innvandring

– Likevel er du for mer innvandring? Det vil jo bare reprodusere de samme problemene?

– Det spørs jo hvor mange man tar inn. Men man kan det fordi vi har et veldig stort forbedringspotensiale når det gjelder NAV. De gir CV-kurs til analfabeter. Norge er et veldig kompetanseintensivt samfunn, du skal være veldig flink til det du holder på med.

– Så er det et problem at vi har enkelte områder hvor andelen innvandrere er veldig høy. Hvis vi hadde spredt det over flere bydeler, så ville det gått bedre.

– Hvordan skal man få til det, da?

– Bygge mer variert, kanskje. Gjøre det billigere for innvandrere å bo i bydeler hvor det er lav andel og gjøre det attraktivt for etnisk norske å bo i innvandrertette bydeler. Det siste skjer til en viss grad på grunn av boligprisene, så er det mange norske som flytter til Holmlia fordi det er kort vei til sentrum og mye natur. Men det har ingenting med en målrettet integreringspolitikk å gjøre, det handler om boligpriser.

– Vil du ha bussing til andre skoler?

– Meg gikk det jo greit med, men jeg tror mange hadde hatt godt av å møte flere etnisk norske. Du ser det allerede på barneskolen, at leseferdighetene i Oslo syd er mye dårligere enn på vestkanten.

– Hvordan opplever du å bli tatt imot på venstresiden?

– Du har en del som er helt uenige med meg og som mener at innvandring er perfekt. Bare vi tar imot nok innvandrere, så vil vi løse alle problemer. Så har du andre som er mer realistiske. De støtter meg og sier til meg at jeg må ta kampen siden jeg er brun i huden og vet hvordan jeg skal snakke om dette uten å bli stemplet som rasist.

Mange muslimske ungdommer på Holmlia blir virkelig fornærmet om du snakker dritt om Mohammad.

Lærernes berøringsangst

– Hva sier folk på Holmlia om det du mener?

– Det er mange flere som er enige med meg enn det du tror. Men ikke i alt. For eksempel det med sekularisme, holdninger til homofili og tvangsekteskap, det er det nok mange som er uenige i.

– Har du hatt sånne holdninger selv?

– Ja, litt kanskje.

– Hva skjedde?

– For meg var det bare å møte en homofil person og snakke sammen fem eller ti minutter. Derfor mener jeg det er viktig at du har personer i nærmiljøene som kan utfordre slike holdninger. Skolen må også gjøre en innsats. Det er latterlig at elever går 13 år på skole uten å ha lært essensen i hva ytringsfrihet er. Mange muslimske ungdommer på Holmlia blir virkelig fornærmet om du snakker dritt om Mohammad.

– Konfronterer ikke lærerne slike holdninger?

– Det skjedde ikke i det hele tatt. Man snakker bare om ytringsfrihet og sånt på en veldig abstrakt måte, men det er ikke noe ungdom klarer å forholde seg til. Så det er en berøringsangst.

– Hva slags forhold har du til islam?

– Jeg har et avslappet forhold til islam. Jeg har mange gode venner som er muslimer, men selv er jeg ateist.

– Kunne du sagt at du er ateist på Holmlia?

– Den politisk korrekte offentlige debatten finnes ikke på Holmlia. Der sier folk det som det er, og det er ikke uvanlig å få høre nordmenn si at det er altfor mange innvandrere her.

Jeg orker ikke tenke på hvordan folk kan tolke det jeg sier i verste mening.

Det han tror er sant

– Er du redd for å bli maskot for innvandringskritiske?

– Jeg orker ikke tenke på hvordan folk kan tolke det jeg sier i verste mening. Vi trenger folk i sentrum og på venstresiden som klarer å snakke om dette på en ordentlig måte.

– Mye av det du sier kunne også en Frp-politiker sagt.

– Det spiller ingen rolle, så lenge jeg sier det jeg tror er sant og rett.

Minerva har skrevet flere saker om problemene på Holmlia. Les alle her: 

– Man har handlet altfor sent

Jakten på sannheten om Holmlia

Holmliabeboer: Vi føler oss ikke trygge

Holmlia: En tidslinje.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden