Det lesende jeget er religiøst

Debutromanen til Ulla Svalheim, Til troende, handler om trosreisen til tenåringsjenta Bie Veronika. Hun kommer fra en kristen familie, har blitt ertet for å tro, men uten helt å vite selv hva denne troen er for noe. Og sommeren vi følger henne, surrer Bie V rundt nettopp spørsmål om hva det betyr å tro. Tror hun?

Jeg må erkjenne at jeg umiddelbart fant boken temmelig middelmådig. Den fungerer sikkert helt greit til fortolkning i skolen, var min formening: lettlest – og ikke minst et virvar av metaforer. Sånn sett artig for barna. Spørsmålene hovedpersonen stiller og svarene hun kommer frem til, er imidlertid litt lite gjennomtygde.

Men etterhvert som jeg leste, endret jeg denne formeningen – det er da heller ikke sjelsbevegelsene til noen sprenglærd filosof vi får innblikk i, men en tenåringsjente. Og mot slutten av boken, der vi som leser, får bedre kjennskap med fortellerperspektivet og dennes mystiske relasjon til Bie V, endret jeg helt: Dette er faktisk en temmelig god bok.