Bøker

Svanesang for «small-governement conservatives»

Konservative er hjemløse i dagens amerikanske politikk, mener George Will.

Bilde: Gage Skidmore (CC BY-SA 2.0)

Konservative er hjemløse i dagens amerikanske politikk, mener kommentatorveteranen George Will, som går gjennom sin politiske filosofi i en ny murstein.

Den politiske kommentatoren George Will er en legende blant amerikanske konservative. Siden 1970-tallet har han kommentert amerikansk politikk to ganger i uken i en spalte i Washington Post, som også blir trykket i hundrevis av andre amerikanske aviser. Såpass kjendis er han, at navnet hans har kommet opp i både Simpsons- og Seinfeld-episoder. Kanskje kan han kalles selve symbolet på intellektuelle og anstendige konservative.

NY BOK

  • George F. Will
  • The Conservative Sensibility
  • 640 sider
  • Hachette Books, 2019

Da Donald Trump ble republikanernes presidentkandidat i 2016, valgte Will å forlate partiet. Han og Trump har skjelt hverandre ut siden lenge før Trump ble presidentkandidat. Will ser bare smart ut på grunn av brillene, mener Trump. «Presidentens retorikk fortsetter å være en pågående skam for nasjonen», skrev Will senest i forrige uke.

Will kan dog heller ikke anses for å ha vært noen moderat republikaner. Hans nye bok, The Conservative Sensibility, en over 600 sider lang sak der 78-åringen oppsummerer sin politiske filosofi, er dedikert til hans helt Barry Goldwater. Goldwater fikk Wills stemme i presidentvalget i 1964, etter han hadde vunnet republikanernes nominasjonsvalg til forskrekkelse for datidenes moderate Rockefeller-republikanerne. I selve presidentvalget ble Goldwater en flopp. Men på lengre sikt forårsaket hans raseri mot den ekspanderende staten og hans vektlegging av amerikanske verdier som frihet og selvstendighet et paradigmeskifte i det republikanske partiet. Ikke minst skjedde det gjennom Ronald Reagan, som gjorde sin debut på den politiske scenen med en tale til støtte for Goldwater.

Goldwater og Reagan var slike som ble avfeid som «amerikanske reaksjonære» av Minerva-redaksjonens medlemmer på 60-tallet. Tilsynelatende ønsket de å gjenskape en svunnen, heroisk fortid der staten spilte en atskillig mer tilbaketrukket rolle i samfunnet, og der dydige mennesker uforstyrret kunne smi sin egen lykke. Det norske Høyre gav opp denne drømmen på 1930-tallet, men i USA levde den videre, selv om politisk praksis ikke levde helt opp til idealet. Ikke minst levde drømmen videre på grunn av arven fra grunnlovsfedrene, som slo fast at de føderale myndighetenes oppgaver skulle være «få og definerte».

Ifølge Will handler europeisk konservatisme og amerikansk konservatisme om to forskjellige ting. Europeisk konservatisme har i hovedsak forsøkt å bevare institusjoner og praksiser, slik som sosiale hierarkier og den etablerte kirken, som ble tilveiebrakt av historiske prosessers saktegående arbeid over mange århundrer, mener han. Amerikansk konservatisme handler på sin side om å bevare eller etablere institusjoner og praksiser som bidrar til å fremme mobilitet og utvikling. Derav kommer både grunnlovsfedrenes og dagens konservatives skepsis til statlig ekspansjon.

Den første delen av Wills bok er en meditasjon over grunnlovsfedrenes arbeid (og vil nok virke søvndyssende på dem som ikke er over gjennomsnittlig interessert i dette temaet), men det blir raskt klart at han mener arven deres har blitt undergravd siden de tidligste tider. Den virkelige skurken er imidlertid Woodrow Wilson, som var president fra 1913 til 1921. Wilson var den første presidenten som tok avstand fra grunnlovsfedrenes intensjoner, og innledet en æra der staten skulle brukes til å løse alle mulige av borgernes problemer, til skade for både det amerikanske etos og økonomiens bærekraft. Will er heller ikke imponert over de republikanske presidentene i moderne tid. Inntil slutten av 1970-tallet argumenterte konservative for at velferdsordninger måtte avvises selv om de var populære i folket, fordi de førte til uakseptable skadevirkninger på både folkets frihet og dets moralske karakter, skriver han, men Reagan-revolusjonen hvilte på et premiss om at dette var nytteløst. Isteden gikk republikanerne inn for skattekutt – uten å bry seg for mye om utgiftssiden av budsjettene. «Starve the beast» var imidlertid feilslått fordi beistet isteden begynte å låne fra fremtidige generasjoner, skriver Will.

Will peker på mange problemer som vil uroe enhver konservativ. For eksempel er det ikke akkurat ideelt å finansiere løpende utgifter med gjeld. Tilkarring og parasittvirksomhet har blitt en stadig større industri, noe som har ført til at fem av de ti rikeste nabolagene i USA befinner seg rundt hovedstaden Washington DC. Slikt går på bekostning av samfunnsgavnlig entreprenørvirksomhet.  Til forskjell fra andre amerikanske konservative ønsker Will velkommen en økt juridisk innblanding i de politiske vedtakene, fordi han tror en fornyet aktelse for grunnloven vil kunne hjelpe til med å gjenetablere grenser for politikk. Demokrati handler ikke bare om majoritetens forgodtbefinnende, er en av hans kjepphester.

Når den politiske praksisen fjerner seg stadig mer fra de konservative idealene, er det flott at noen kommentatorer holder disse idealene blanke. Samtidig må ikke idealene bli så skinnende at de blender for virkeligheten. I 1964 sa 76 prosent av amerikanere at de stort sett alltid stolte på myndighetene. I dag er andelen nede på under 20 prosent, forteller Will. Han mener dette skyldes at statens stadig større ambisjoner på vegne av befolkningen har ledet til skuffelse. Kanskje – men det er jo åpenbart ikke hele forklaringen siden vi her i Norge holder oss med både flere statlige oppgaver og høyere tillit.

Will minner meg noen ganger om venstreradikale intellektuelle, som ikke sammenligner dagens samfunn med et reelt alternativ, men bare med en diffus, utopisk tilstand. Det er nå engang slik at det ikke finnes noen demokratiske samfunn på jorden der staten ikke har tatt på seg stadig flere oppgaver i takt med at økonomien har vokst. Det finnes like få libertarianske som kommunistiske idealsamfunn. Will kan derfor bare fortelle at han tror alt ville vært bedre dersom det svulmende byråkratiet bare hadde blitt kvalt i fødselen, folk hadde skjerpet seg, fullført high school og ikke fått barn før de giftet seg.

Will synes å legge stor verdi i at amerikansk konservatisme handler om at USA skal være eksepsjonell og skille seg fra Europa, slik grunnlovsfedrene ønsket. Samtidig er en aggressiv venstreside på fremmarsj. Valget av Trump har avslørt at de færreste republikanske velgere deler Wills prinsippfaste tro på det amerikanske frihets- og uavhengighetsetos. Isteden ønsker de mer enn gjerne å bruke staten til egen vinning gjennom økonomisk nasjonalisme. I et intervju sier Will at konservative er hjemløse i dagens amerikanske politikk. Selv etter at Trump i fremtiden er ferdig som president, er det vanskelig å se for seg at de igjen vil finne tak over hodet.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden