Kultur

SVARER PÅ KRITIKKEN: Har alltid vært opptatt av kystkulturen

Slik kan Båthallen se ut når den gjenåpner i 2019.

Bilde: PML Arkitektur AS / Visualisering av Båthallen

– Og Båthallen, som åpner i 2019, skal bli kystfolkets storstue, forteller Eyvind Bagle ved Norsk Maritimt Museum. Men han kan ikke love tjue rorbuer.

– Ledelsen i Norsk Folkemuseum er godt klar over at slike museer har vært veldig orientert mot innlandsbonden, forteller Eyvind Bagle, som er nestleder ved Norsk Maritimt Museum (NMM), som inngår i stiftelsen Norsk Folkemuseum sammen med Folkemuseet.

Tirsdag skrev Mats A. Kirkebirkeland en kritikk av de to museene i Minerva.

Kirkebirkeland mente at «kystfolket, med fiskerbonden i spissen, er totalt fraværende» spesielt ved Norsk Folkemuseum, men også ved NMM, som er det museet i stiftelsen som har ansvaret for kystkulturen. Da han entret NMM, forstod han nemlig «at det var et rent maritimt sjøfartsmuseum, og ikke et museum som viser den norske kystkulturen i bred forstand».

NMM kjenner imidlertid godt til problemet, forteller Bagle, og de har en plan for å løse det:

I 2019 vil nemlig de nemlig gjenåpne Båthallen med utstillingen «Kyst-Norge», hvor kystkultur og fiskerbonden vil være hovedtema, og Bagle er prosjektleder for utstillingen.

– Kystfolkets storstue

NMM har også tidligere vært opptatt av kystkulturen, forteller Bagle. Museet ble stiftet som Norsk Sjøfartsmuseum i 1914 i forbindelse med Jubileumsutstillingen på Frogner.

Allerede på 20- eller 30-tallet kom det til en arbeidsdeling mellom institusjonene: Norsk Folkemuseum skulle ta seg av innlandet, og Norsk Sjøfartsmuseum skulle ta kysten. Museet hadde først ingen lokaler, men i 1929 åpnet det i noen rom på Norsk Folkemuseum, og i 1960 flyttet det til egne hus på Bygdøynes.

– Rosinen i pølsa er båtsamlingen fra kyst-Norge, forteller Bagle.

– Vi har to båtnaust i vannkanten her, et fra Sogn og et fra Hardanger.

Båtsamlingen er imidlertid ikke alt, og fram til 2009 var det en utstilling i Båthallen som var mer rettet inn mot kystkulturen og fiskerbonden. Hallen har vært stengt siden 2009 på grunn av problemer, men i 2015 fikk NMM innvilget en grunnfinansiering fra staten på 29 millioner kroner til rehabilitering av bygget, og i 2019 skal det altså åpne igjen.

– Båthallen skal bli kystfolkets storstue i Oslo, sier Bagle.

Les også Mats A. Kirkebirkelands kritikk av Norsk Folkemuseum og NMM.

Temaet vil være den førmekaniske tidsalderen hvor fiskerbonden var avhengig av vind og årekraft, og utstillingen vil fortelle om det ufattelige slitet som både helårsfisket, sildefisket og torskefisket nordpå har vært. Gjennom 1800-tallet og ut over 1900-tallet omkom rundt 50 prosent av den mannlige kystbefolkningen før sin tid, forteller Bagle.

Museet vil også ta tak i det Bagle kaller mangesysleriet. For grensen mellom fisker og bonde er til dels kunstig: Fiskerbonden hadde en familie, både kvinnene og barna bidro til virksomheten, og familien drev ofte med både fiske og jordbruk.

To båtnaust og et sjøhus

Utstillingen i Båthallen blir permanent. Den skal særlig ta utgangspunkt i båtsamlingen, men det skal ikke bare være båter der, forteller Bagle.

– Hva med fiskehjeller, rorbuer eller Nordlandshus, som mange har etterlyst?

– Vi har allerede et sjøhus fra Herøy i Nordland, forteller Bagle.

NMM hadde også fiskehjeller utstilt tidligere, og de skal antakelig opp igjen i den nye utstillingen, sammen med fiskeredskaper, liner, kroker, nøter og forskjellige fiskeredskaper.

– Jeg klarer ikke å trylle fram areal nok til å få plass til de tjue rorbuene du gjerne vil ha.

– Norsk Folkemuseum har mange stabbur. Burde ikke kystkulturmuseet ha mange rorbuer?

– Jo, kanskje det. Vi har to båtnaust i vannkanten her, et fra Sogn og et fra Hardanger. Men for å være ærlig: Det er ikke dem publikum først legger merke til, og jeg ser at Kirkebirkeland ikke så dem. Vi planlegger å markedsføre de bygningene bedre, forteller Bagle.

– Mye av kystkulturformidlingen på NMM har vært rettet mot fiske og båter, forteller Bagle.

Norsk Maritimt Museum / Beate Kjørslevik

Når det gjelder ønsket om et museum med mange rorbuer og sjøbuer, har NMM rett og slett ikke areal nok til å realisere det.

– Jeg klarer ikke å trylle fram areal nok her ute på odden til å få plass til de tjue rorbuene du gjerne vil ha, og ikke har jeg rorbuene heller. Vi må innrømme at mye av kystkulturformidlingen her har vært rettet mot fiske, båter og det å være ute på sjøen.

Minerva er høyresidens nettavis: Bestill abonnement her, nå bare 1,- ut april!

Fire maritime museer

Selv om NMM åpner Båthallen, vil det likevel være en sterk asymmetri her: Norsk Folkemuseum har høyere budsjett, større areal og flere bygninger enn det Norsk Maritimt Museum har.

Innlandskulturen er dermed høyere prioritert enn kystkulturen?

– Ja, kanskje det stemmer, sier Bagle, men han mener at man må heve blikket litt.

– Her på Bygdøy ligger, i tillegg til oss og Folkemuseet, både Vikingskipsmuseet, Kon-Tiki Museet, Frammuseet og Oscarshall. Da er vi fire museer som i hvert fall formidler sterke maritime eller kystbaserte fortellinger, og det best besøkte av dem er Vikingskipsmuseet, avslutter Bagle.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden