Kommentar

Svenske tilstander

Det er tre viktige forklaringer på at Norge ikke er Sverige – men det er ikke gitt at noen av dem varer, skriver Nils August Andresen.

Bilde: Pixabay

Sverige er ikke helvete på jord, og Norge er ikke Sverige. Men hvis vi ikke er vaktsomme, er det ingen grunn til å tro at Norge ikke skal oppleve noe som ligner.

For 20 år siden var det mest effektive politiske argumentet at vi ville unngå «amerikanske tilstander». «Amerikanske tilstander» symboliserte økonomisk og etnisk segregasjon, sammenbrudd i offentlige tjenester og belastede områder preget av vold og kriminalitet.

Hvis svenske tilstander ikke er så ille, og vi uansett er langt fra dette i Norge, kunne man kanskje slappe av og ikke bekymre seg. Det tror jeg er uklokt.

I dag er det mest effektive politiske argumentet at vi må unngå «svenske tilstander». Svenske tilstander betyr belastede områder preget av vold og kriminalitet, sammenbrudd i offentlige tjenester, og økonomisk og etnisk segregasjon.

Mandag denne uken arrangerte Civita debatt med den svenske økonomen Tino Sanandaji om nettopp «svenske tilstander», hvor jeg var så heldig å få sitte i panelet, hvor jeg tok opp denne likheten. Forskjellen på svenske og amerikanske tilstander er  selvsagt at mens «amerikanske tilstander» var venstresidens arketype på farene ved markedsliberal høyrepolitikk, er «svenske tilstander» høyresidens arketype på konsekvensene ved for høy innvandring.

Det fantes selvsagt dem som var uenige i at amerikanske tilstander var så ille: På høyresiden var det mange som så USA som et lys i det sosialdemokratiske mørket. På samme måte så Audun Lysbakken Sverige som «et lys» – om enn foreløpig ikke et fyrtårn – «i Europa» under asyltilstrømningen høsten 2015.

Og det fantes dem som mente at advarselen var irrelevant, fordi Norge var evig langt fra «amerikanske tilstander». Også dette har en parallell i dag: Vi er langt fra svenske tilstander i Norge, får vi høre.

Hvis svenske tilstander ikke er så ille, og vi uansett er langt fra dette i Norge, kunne man kanskje slappe av og ikke bekymre seg. Det tror jeg er uklokt.

All politikk er lokal

På aggregert plan går mange ting går godt i Sverige: Selv om asylinnvandring er svært kostbart, er Sverige fortsatt et rikt land, med høy sysselsetting, lav arbeidsløshet og gode utfall på de fleste sosioøkonomiske parametere. Men en slik beskrivelse fanger likevel ikke poenget med uttrykket «svenske tilstander». «Svenske tilstander» betegner mer lokale fenomer, som i stor grad er konsentrert til innvandrertette forsteder i Stockholm, Malmø og Gøteborg.

Etter opptøyene i Paris i 2005 dro franske journalister til Sverige for å se hva man gjorde riktig der i landet, siden man unngikk den type situasjoner. Syv år senere fikk man opptøyene i Husby.

Og i disse forstedene er situasjonen dypt problematisk, enten det handler om en sterk økning i skyteepisoder, arbeidsvilkår for helsevesen og politi, sosioøkonomiske indikatorer eller utenforskap og radikalisering. Andelen av den svenske befolkningen som bor i disse områdene er lav, og problemene synes derfor dårligere i aggregert statistikk. Men om problemene er lokale, preger de et mye videre politisk felt: For situasjonen tærer på tilliten til samfunnskontrakten – både blant befolkningen i forstedene og i den øvrige svenske befolkningen.

Og så lenge antallet nye innvandrere er høyere enn evnen til å løse problemene, er det en situasjon som ikke er under kontroll. Å spå hvordan tilstanden vil være i Rinkeby, Tensta, Husby eller Rosengård om ti år, er gjettverk. Man bør i hvert fall ha med seg at ganske få ville spådd dagens situasjon for ti år siden. På mandagens møte fortalte Sanandaji at etter opptøyene i Paris i 2005 dro franske journalister til Sverige for å se hva man gjorde riktig der i landet, siden man unngikk den type situasjoner. Syv år senere fikk man opptøyene i Husby. De underliggende problemene er ikke løst, og innvandrerbefolkningen fortsetter å vokse. Jo større omfanget blir, jo større blir ikke bare de indirekte, men også de direkte konsekvensene for folk som lever utenfor problemområdene.

Så lenge det er slik, vil innvandrings- og integreringspolitikk være en verkebyll i svensk samfunnsliv. Det foregår en langsom polarisering, som vanskeliggjør god praktisk politikk – og ikke bare på innvandrings- og integreringsfeltet – og som sikrer et sterkt Sverigedemokraterna i overskuelig fremtid, med de utfordringer det fører med seg for partilandskapet.

Tre grunner til at Norge ikke er Sverige

Det var skjønn enighet på Civitas debattmøte om at Norge ikke er Sverige. Det er tre viktige forklaringer på det – men det er ikke gitt at noen av dem varer:

For det første er innvandrerbefolkningen lavere i Norge. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde ifølge SSB ved inngangen til året 16,7 prosent av befolkningen. I Sverige var andelen i fjor 23,2 prosent. Vi må mer enn ti år tilbake, til 2006, for å finne året da andelen i Sverige var 16,7 prosent. Det var altså på den tiden franske journalister dro til svenske forsteder for å lære av et Sverige helt uten svenske tilstander.

For det andre har Norge hatt en annen bosettingspolitikk enn Sverige. Asylsøkere og flyktninger bor derfor mer spredt i Norge, og det har vært lettere å unngå opphopning av problemer i belastede områder. Norske forsteder har også en bedre struktur enn de svenske forstedene som ble bygget under det såkalte Miljonprogrammet på 60-tallet. Men etter hvert som innvandrerbefolkningen går opp, er det vanskeligere å hindre at enkelte områder blir svært innvandrertette. Vi ser tendenser til problemer i enkelte områder i Oslos østlige bydeler, og i fravær av aktiv politikk kan vi ikke basere oss på at de tendensene ikke skal styrke seg.

For det tredje har Norge hatt en tilsynelatende utømmelig pengebinge i form av oljefondet, som vi har kunnet bruke både på direkte integreringstiltak – som introduksjonsprogrammet – og på mer indirekte tiltak, som å sikre både høy aktivitet i økonomien og et høyt nivå på ytelser for dem som er utenfor arbeidslivet. Men den norske eksepsjonalismen vil ikke nødvendigvis vare: Lave oljepriser, eldrebølge og synkende aktivitet på sokkelen bidrar til strammere offentlige budsjetter og større økonomisk sårbarhet i tiåret som kommer.

Ny innvandringspolitikk

Det er helt sikkert mye vi kan bli flinkere til når det gjelder integrering. Men de tre punktene over er argumenter for hvorfor rammene for integrering ikke kommer til å bli enklere fremover. Det er blant annet derfor helt nødvendig å sørge for at sammenhengen mellom integrering og innvandring ivaretas også gjennom en stram innvandringspolitikk.

Derfor bør en hovedutfordring for et nytt storting etter valget være å utrede et system som fungerer bedre enn dagens.

Vi bør være kommet forbi den tiden da det var dem som mislikte innvandrere mest, som dominerte debatten om en strammere innvandringspolitikk. Hverken eksisterende innvandrere eller vi som opplever ainnvandring også som stimulerende og positivt, er tjent med en utvikling i retning av det vi ser i Sverige.

«Svenske tilstander» er ikke helvete på jord. Sverige kommer også om ti år formodentlig i det store og hele til å være et av de beste landene i verden å bo i – slik USA, flere tiår etter de første advarsler om «amerikanske tilstander», fortsatt er et fantastisk land for de fleste. Men de som underspilte utfordringene der med økende ulikhet og sosiale problemer, må ta inn over seg at landet langsomt ble mer polarisert og mer politisk dysfunksjonelt. Det har blant annet gitt oss Donald Trump som president.

Derfor bør en hovedutfordring for et nytt storting etter valget være å utrede et system som fungerer bedre enn dagens, både når det gjelder kontroll over innvandringens størrelse og det totale norske bidraget til å håndtere verdens flyktningkriser.

For tiden ville det kanskje være mer naturlig at svensker dro til Groruddalen for å se hva Norge har gjort rett på områder der Sverige har mislyktes, enn at nordmenn drar til Rinkeby.

Vi bør sette alt inn på at vi kan si det samme om ti år.

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden