Ta til motmæle

Forrige uke fikk Christian Tybring-Gjedde og Kent Andersen boltre seg i mediene. Denne uken bør andre stemmer i partiet ta til motmæle.

Publisert   Sist oppdatert

Forrige uke fikk Christian Tybring-Gjedde og Kent Andersen boltre seg i mediene. Denne uken bør andre stemmer i partiet ta til motmæle.

Sist uke skrev jeg en tekst i Morgenbladet om hvordan jeg har gått fra å se Fremskrittspartiet hovedsakelig som en politisk hovedmotstander, særlig på innvandringsfeltet, til en akseptabel regjeringspartner. Det har delvis å gjøre med at jeg er blitt bedre kjent med bredden i partiet, delvis med at jeg selv de siste seks-syv årene, etter hvert som innvandrerbefolkningen har vokst, er blitt litt mer restriktiv i innvandringsspørsmål – og antagelig delvis med at erkjennelsen av at det er svært vanskelig å få et regjeringsalternativ på borgerlig side uten at Fremskrittspartiet er med.

Timingen var, som vanlig er i livet, ussel. Jeg skrev teksten mens Ketil Solvik-Olsen snakket til internasjonal presse, og forklarte at ordet ”snikislamisering” var dårlig valgt. Men ikke før hadde jeg levert første utkast, før Siv Jensen hadde sådd tvil om det budskapet. Noen små justeringer ble nødvendig før jeg leverte en endelig versjon.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her