Ta til motmæle

Forrige uke fikk Christian Tybring-Gjedde og Kent Andersen boltre seg i mediene. Denne uken bør andre stemmer i partiet ta til motmæle.

Publisert Sist oppdatert

Forrige uke fikk Christian Tybring-Gjedde og Kent Andersen boltre seg i mediene. Denne uken bør andre stemmer i partiet ta til motmæle.

Sist uke skrev jeg en tekst i Morgenbladet om hvordan jeg har gått fra å se Fremskrittspartiet hovedsakelig som en politisk hovedmotstander, særlig på innvandringsfeltet, til en akseptabel regjeringspartner. Det har delvis å gjøre med at jeg er blitt bedre kjent med bredden i partiet, delvis med at jeg selv de siste seks-syv årene, etter hvert som innvandrerbefolkningen har vokst, er blitt litt mer restriktiv i innvandringsspørsmål – og antagelig delvis med at erkjennelsen av at det er svært vanskelig å få et regjeringsalternativ på borgerlig side uten at Fremskrittspartiet er med.

Timingen var, som vanlig er i livet, ussel. Jeg skrev teksten mens Ketil Solvik-Olsen snakket til internasjonal presse, og forklarte at ordet ”snikislamisering” var dårlig valgt. Men ikke før hadde jeg levert første utkast, før Siv Jensen hadde sådd tvil om det budskapet. Noen små justeringer ble nødvendig før jeg leverte en endelig versjon.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS