Pluss Offer og overgriper Den russiske forfatteren Sergej Lebedev snakker med Stefan Ingvarsson om hvordan fortidens demoner hjemsøker dagens Russland. Stefan Ingvarsson
Pluss Russland er et kvinnelik i snøen Forfatterne Vladimir Sorokin og Sergej Lebedev viser hvordan litteraturens fiktive utforskninger om fortid og fremtid lar oss se den virkelige nåtiden i et klarere lys. Ingunn Lunde
Pluss Kjernespørsmålet Den ukrainske historikeren Serhii Plokhy mener vestlige land bør tenke seg nøye om før de bygger nye kjernekraftverk.
Imperiet slår tilbake – 40 år siden britenes seier i Falklandskrigen DEBATT: Den 2. april 1982 angrep Argentina, under ledelse av Leopoldo Galtieri, Falklandsøyene. Galtieri regnet med at Margaret Thatcher ikke ville slå tilbake. Han tok feil. Den 14. juni kunne britiske styrker på nytt heise Union Jack på Stanley. Eirik Løkke
Hvordan dramatisere eldre litteratur? Jane Eyre kritiseres for å være en ufarlig kvinne i Nationaltheatrets oppsetning av stykket ved samme navn. Bakgrunnen for det ligger kanskje mer i samfunnsutviklingen enn de kunstneriske valgene i produksjonen. Vilde Aurora Mykkeltveit
Pluss Et lite stykke avkolonisering av russisk historie I et Russland hvor styresmaktene i økende grad politiserer og misbruker historien, er det ikke overraskende at Zulejkha åpner øynene har skapt reaksjoner. Magnus Nordmo Eriksen
Pluss Å kjempe for friheten uten å bli trodd Witold Pilecki gikk til ekstreme lengder for å dokumentere nazistenes grusomheter, men mottok ikke hjelpen han håpet på. Boken om ham er tung lesing i et Europa som igjen er i krig. Mathilde Fasting
Pluss Fanget av historien Russisk revansjisme illustrerer hvorfor «avkolonisering» av historien er nødvendig. I det ligger det også lærdommer for begge sider i Vestens kulturkriger. Nils August Andresen
Minervapodden uke 19 Krigen i Ukraina og det fortsatte kaoset rundt byggingen av Fornebubanen er nok en gang tema denne uken.
9. mai 1960 Den sovjetiske «seiersdagen» har alltid vært brukt til propagandaformål. Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konůpek har skildret hvordan dagen kunne arte seg i hans barndoms Tsjekkoslovakia. Michael Konůpek
Pluss Slik historien kunne ha vært Bridgerton skiller seg ut fra mylderet av historiske dramaer om Englands overklasse, blant annet ved ikke å være historisk autentisk. Det er også en av grunnene til at den funker. Anne Viken
Pluss Morfar reiser til Leningrad Peter F. Strasseggers roman Om Stein og jord, om hans egen morfar, frontkjemperen, er problematisk lesing. Både fordi innholdet er dystert, nesten misantropisk, men også fordi han har valgt en omdiskutert litterær form. Bård Larsen
Pluss Nu vi står tre brødre sammen Den norske nasjonalsangen handlet opprinnelig også om nordisk samhold, men disse strofene synger vi ikke lenger i dag. Alexander Z. Ibsen
Pluss Hvordan stavkirkene overlevde Stavkirkenes redningshistorie viser tydelig betydningen av internasjonal interesse for historisk byggeskikk. Man måtte lære å betrakte dem som vakre og som norske. Men ingen kirke ville stått i dag om ikke de var under kontinuerlig praktisk bruk opp gjennom århundrene. Sine Halkjelsvik Bjordal
På nytt handler det om hvor høyt vi verdsetter friheten, demokratiet, rettssikkerheten og menneskeverdet Som i 1947 står vi også i dag i en faretruende internasjonal situasjon som kan tippe i flere retninger. Nok en gang må vi kjempe for Vestens liberale verdier. Lars Peder Nordbakken
Svalbardpolitikken bør løftes opp og frem i lyset Om norsk suverenitet over Svalbard: historisk, nåtid og i fremtiden. Mats Kirkebirkeland
Russlands tragiske historie Putin og hans sykofanter bryter et internasjonalt rettssystem som Sovjetunionen var med på å skape etter andre verdenskrig. De bruker Nürnberg-språket for å rettferdiggjøre uforsvarlige handlinger, slik som at den ukrainske regjeringen utfører folkemord på russere på Krim og i Donbas. Bård Larsen
Pluss Cæsarens hevn Krigen i Ukraina gir mange litterære og historiske assosiasjoner. I denne artikkelen skriver Geir Uthaug om da stormakten Russland angrep et annet naboland, Polen i 1831 og hvilket inntrykk det gjorde på en dikter som Henrik Wergeland. Geir Uthaug
Pluss Hvorfor Putin har fått et ensidig bilde av Vesten Og om hvorfor to kriger, med 2500 års mellomrom, ikke tyder på at historien er avsluttet. Arild Pedersen
Pluss En revolusjon som ingen annen Mark Mazowers bok «The Greek Revolution» viser hvordan grekernes revolusjon i 1821 ble startskuddet for fundamentale endringer på det europeiske kontinentet. Alexander Z. Ibsen
Pluss Kunne møtet i München avverget andre verdenskrig? Netflix’ nye spillefilm om Hitlers møte med Chamberlain presenterer et scenario som kunne avverget den katastrofale krigen. Men hovedpersonene og filmens nerve er ren fiksjon. Geir Uthaug
Pluss Gjentagelsens problem: Du kan ikke starte den samme krig to ganger. Eller? Om Putins forsøk på å gjenta historien. Arild Pedersen
Hvis andre partiers program og historie er viktig, må også Rødts program og historie være viktig Kristin Clemet
Pluss Øst-Europa har rett til å velge sin egen fremtid Rød Ungdom anklager utenriksministeren for historieløshet, men ungdomspartiets egne uttalelser om dagens anspente forhold mellom øst og vest mangler historisk innsikt og respekt for demokratiske beslutninger i de tidligere sovjetiske satellittstatene. Magnus Nordmo Eriksen
Skolen fremmer historieløshet DEBATT: I arbeidet med den nye læreplanen har Høyre og Venstre sviktet sine tradisjoner som forsvarere av «kunnskapsskolen». Det er uforståelig at skolen ikke lenger skal vektlegge felles, konkret kunnskap for norske barn og unge. Harald Skjønsberg
Pluss Fikk nei fra forsvarsministeren, men vil jobbe videre for krigsminnesmerke Stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim er skuffet over at regjeringen ikke vil ta initiativ til et monument i hovedstaden for kampene i Narvik, men gir ikke opp. Støtten i befolkningen er sterk, sier han.
Pluss Fremtiden – frykt eller forventning? Nå er det du som er en fremvandrer. Du våkner om femhundre år. Hva ser du? Bjørn Are Davidsen
Pluss Det er gresk for meg Den som fordyper seg i de greske mytene, får automatisk medlemskap i verdens eldste lesesirkel. Inger Merete Hobbelstad
Pluss Moderniteten – mer enn iPhone? Hva ville en som sovnet for fem hundre år siden og våknet i dag ha merket av forskjeller? Bjørn Are Davidsen
Pluss Myten om Vesten USA trekkes mot Asia, sentrifugalkreftene herjer med EU, demokratiske normer eroderes, Russland truer i øst og Kina overalt. Kan myten om Vesten overleve? Nils August Andresen
Pluss Middelalderen – mer enn en 500-årsnatt? I Beforeigners ser vi kulturkollisjonen som oppstår når en fremvandrer fra norrøn tid kommer til dagens Oslo. Men hva ville en norrøn bonde tenkt om han våknet opp i Bjørgvin i 1522? Bjørn Are Davidsen
Pluss Bortenfor kartene Fremdeles bor det mennesker på verdens mest avsidesliggende øy, som etterkommere fra mytteri, kolonialisme og menneskelig overlevelsesevne. Alexander Z. Ibsen
Pluss Mellom frihet og folkevilje Gjennom historien har Høyre blitt dratt mellom folkeviljen og enkeltmenneskets frihet. I noen tilfeller kunne disse to målene forenes, i andre tilfeller kom de i konflikt. For Høyre har ofte hensynet til enkeltindividene kommet foran kollektivet og fellesskapet. Knut Dørum
Pluss – Narvik-felttoget var vår fremste krigsinnsats, og fortjener et nasjonalt monument i hovedstaden Det sier stortingsrepresentant for Høyre Bård Ludvig Thorheim, som har stilt spørsmål om forsvarsministeren vil ta initiativ til et minnesmerke i Oslo. Lite gjennomtenkt, mener historieprofessor.
Da verdens øyne var rettet mot Narvik DEBATT: Kampen om Narvik ble Hitlers første nederlag, og et viktig eksempel på alliansers betydning for norsk sikkerhet. Tiden er inne for å fremheve bragden med et monument i Oslo. Eirik Løkke
Pluss Fra kvinnelig hysteri til fredsprisens muse I likhet med mange av deres forgjengere har årets fredsprisvinnere kjempet en lang kamp om sannheten. Blant dem finner vi prisens muse og første kvinnelige mottaker. Oda Victoria Reitan
Pluss Det moderne vestlige menneskets skapelsesberetning Hvordan kristendommen, i kombinasjon med jødisk og gresk antikk tenkning, gradvis omformet hele samfunnet i individuell retning. Mathilde Fasting
Pluss Glimrende og variert om Morgenbladets historie Erik Rudeng har tatt på seg ansvaret å dokumentere Morgenbladets 200 år lange eksistens. Resultatet er et omfattende og fremragende bidrag til norsk pressehistorie. Geir Uthaug
Pluss Om krig og konstitusjoner I historiens lange perspektiv er grunnlover moderne, men de har til gjengjeld bidratt til store, samfunnsmessige endringer. Linda Colley fremstiller denne historien underholdende og medrivende. Linn-Aurora Wengen
Pluss I Alf R. Jacobsens verden Gjennom kildemisbruk, kunnskapshull og en hang til konspirativ tenkning kommer Alf R. Jacobsen frem til sin ønskede konklusjon: at KGB styrte norsk utenrikspolitikk etter krigen. Sven G. Holtsmark
Historiens lange skygger DEBATT: Hvor interessant er det å rote rundt i partiers og organisasjoners mer eller mindre grumsete fortid? Harald Skjønsberg
Pluss Høyresiden som gikk fra forstanden ESSAY: Det er vanskelig å begripe at tungt beleste, kultursensitive, verdikonservative mennesker med trykk på etos og dannelse kan omfavne de mest vulgære og banale politiske krefter som er å oppspore. Bård Larsen
Pluss Tom Holland – et fyrverkeri av en historiker I sin nye bok viser Tom Holland at kristendommen og ideene som fulgte med er grunnleggende for oss i dag og integrert i mye av det vi tenker, mener og gjør. Mathilde Fasting
Pluss – Vi er gullfisker som svømmer i kristendommen Historiker og bestselgende forfatter Tom Holland trekker linjer fra de første kristne til transaktivismens logikk.
Pluss I ditt ansikts sved Arbeidet står sentralt i menneskets historie ifølge professor Jan Lucassens nye bok. Mathilde Fasting
Pluss Den gang silda gjorde deg syk NATUR PÅ LØRDAG: For oss som lever i et land der fisk fremheves som noe av det sunneste du kan spise, særlig fet fisk, overrasker det kanskje at fisk, å dra på fiske og livet langs kysten lenge ble trodd å kunne gjøre folk syke, deprimerte og i verste fall spedalske. Anne Viken
Pluss – Vi må bli mer paranoide! Katastrofenes historie er tema for Niall Fergusons nye bok. Historikeren mener at vi er i ferd med å lære feil lekse av pandemien og at den neste store krisen neppe blir klimakrisen.
Pluss Demokratiets våte røtter Norske statsvitere kommer med ny teori om fremveksten av det moderne demokratiet – dets røtter strekker seg helt til havet.
Pluss Når sannheten blir politikk, utfordres vitenskapen Fredag var det 225 år siden den første vaksinen ble satt. En triumf for vitenskapelig empiri, og for opplysningstidens idealer som har reddet millioner av liv. Nå undergraves dette, ved hjelp fra populistiske politikere som forsøker å polarisere også vitenskapen.
Arbeiderbevegelsen og kristenfolket DEBATT: Den norske arbeiderbevegelsen har gjennom historien hatt mye nærere og varmere relasjoner til kirken og til kristen lekmannsbevegelse, enn mytene vil ha det til. Trond R. Hole
Pluss Ny historiebok skjønnmaler islam og svartmaler Vesten Boken er «spin», mener Gjert Vestrheim ved UiB, som ikke vil anbefale boken til noen.
Pluss Var det verre før? Ja, var egentlig spanskesyken, The Great Plague og den justinianske pesten verre enn dagens pandemi? Arild Pedersen
Pluss Kvinnehistorie på 200 sider Hege Duckert gir en god oversikt over hvor langt (og kort) norske kvinner har kommet i løpet av de siste 200 år. Mathilde Fasting
Pluss Slik ble pesten en påskynder for moderniteten Professor Ole Jørgen Benedictow er en internasjonalt anerkjent pesthistoriker. Vi titter tilbake i tid sammen med ham: Hvordan har pestepidemiene påvirket vestlig sivilisasjon?
Pluss Abraham Lincoln og George Washington er for kontroversielle for å ha skoler oppkalt etter seg i San Francisco Nå har skolestyret i byen bestemt at 44 skoler oppkalt etter problematiske historiske personer skal endre navn.
Déjà vu fra historiens skraphaug Det er liten grunn til å tro at vi vil se noen ny Hitler eller Stalin vokse frem. Likevel er kunnskap om totalitarisme og autoritarisme relevant i en verden hvor friheten er på defensiven. Bård Larsen
Pluss Æren er en mann, skammen en kvinne Ære var en stor del av livet til det norrøne mennesket, som rettesnor i samfunnets spilleregler. Tekstanalyser av norrøne dikt og lovtekster tyder på at ære og skam ble forstått som kjønnede begreper, og at den største fornærmelse var å bli anklaget for å være umandig. Ida Krüger
Pluss Historien som politisk virkemiddel Det er konstruktivt å se tilbake til Hulda Garborgs virke i de identitetspolitiske diskusjonene om forvaltning av kulturarv. Eilif Guldvog Hartvedt
Pluss Til forsvar for Frankrikes mange fortider I flere år har franske monumenter vært gjenstand for vandalisme. Når har en gruppe franske ungdommer fått nok.
Pluss Covid-19-vaksinene aktualiserer en eldgammel diskusjon om patenter Det er viktig å huske hva patenter er ment å gjøre: Sørge for en raskest og klarest mulig tilgjengeliggjøring av kunnskapen bak en oppfinnelse. Alexander Z. Ibsen
