Déjà vu fra historiens skraphaug Det er liten grunn til å tro at vi vil se noen ny Hitler eller Stalin vokse frem. Likevel er kunnskap om totalitarisme og autoritarisme relevant i en verden hvor friheten er på defensiven. Bård Larsen
Æren er en mann, skammen en kvinne Ære var en stor del av livet til det norrøne mennesket, som rettesnor i samfunnets spilleregler. Tekstanalyser av norrøne dikt og lovtekster tyder på at ære og skam ble forstått som kjønnede begreper, og at den største fornærmelse var å bli anklaget for å være umandig. Ida Krüger
Historien som politisk virkemiddel Det er konstruktivt å se tilbake til Hulda Garborgs virke i de identitetspolitiske diskusjonene om forvaltning av kulturarv. Eilif Guldvog Hartvedt
Til forsvar for Frankrikes mange fortider I flere år har franske monumenter vært gjenstand for vandalisme. Når har en gruppe franske ungdommer fått nok.
Covid-19-vaksinene aktualiserer en eldgammel diskusjon om patenter Det er viktig å huske hva patenter er ment å gjøre: Sørge for en raskest og klarest mulig tilgjengeliggjøring av kunnskapen bak en oppfinnelse. Alexander Z. Ibsen
Sannhet og såpeopera Skaperne av «Atlantic Crossing» vil ha i pose og sekk, og hoppe fra sannheter til fiksjon ettersom det passer dem. Arild Pedersen
Ramp og berme i Kristiania Vaterland var engang et farlig strøk i Oslo, som ingen slapp upåvirket ut fra. På sett og vis sitter fortiden ennå igjen i dette mørke hjørne av byen. Zara Vigardt
Michelets brunbeising av fortiden Tre historikere har på grundig vis dissekert Marte Michelets bok «Hva visste Hjemmefronten?». Arbeidet viser en urettferdig fremstilling av folk som hverken fortjener det eller kan tale sitt eget forsvar. Espen Goffeng
Da kirken knekte ættene Joseph Henrich forteller den fascinerende psykologiske historien om hva som kickstartet tusenåret da Vesten stakk fra resten. Ola Hegdal
Den sekulære myten Ragnar Misje Bergem tar oss gjennom deler av Europas politiske historie og viser at utviklingen av det liberale demokratiet inneholder både brudd og kontinuitet med den politiske teologien. Anders Martinsen
Kulturell appropriasjon biter ikke på Kleopatra En egyptisk dronning av gresk avstamning, udødeliggjort av Shakespeare og Hollywood, bør kunne spilles av en jødisk kvinne. Alexander Z. Ibsen
Skinndød for Europas syke mann Tyrkias president Erdogan søker å gjenfinne en plass for sitt land som regional stormakt. Mot dette bakteppet er det interessant å lese Sean McMeekins bok om sluttspillet for Det osmanske riket Alexander Z. Ibsen
Mangfold og enhet: bør vi egentlig feire Olsok? Det bør ikke være noen motsetning mellom en nasjonsmarkering og det moderne, pluralistiske Norge. Henrik Syse
De problematiske minnene REPORTASJE: Er det én by som har måttet ta stilling til hvilke minnesmerker som skal bevares og hvilke som skal rives, er det Berlin. Ingebjørg Sofie Larsen
Spøkelser kan ikke dø, men kanskje temmes Fortidens spøkelser hjemsøker oss stadig oftere. I stedet for å la oss skremme, bør vi komme spenningene de skaper i forkjøpet. Hva med å etablere et samtidsmuseum for omstridt historie? Anja Sletteland
Lidelse, forfølgelse og drap – jødenes historie i Europa Einhart Lorenz’ nye bok kaster lys på Europas historisk sett mest utsatte minoritet. Mathilde Fasting
Oslo-byrådets helhetlige tros- og livssynsutredning hopper bukk over byens religionshistorie Trond R. Hole
– Norge er ikke en ung nasjon Den norske nasjonalstaten som ble bygget opp etter 1814, var tuftet på en gammel nasjon, sier professor emeritus i historie ved Universitetet i Oslo, Øystein Rian. Erik Olivier Lancelot
Det er ikke første gang en globalisert sivilisasjon styrer mot kollaps Kollapslitteratur passer i disse karantenetider. Jeg har lest om bronsealderkollapsen. Pål Mykkeltveit
Samtidens historieløshet Foredragsrekken om verdenshistorien av Terje Tvedt ved Nasjonalbiblioteket viser en faglig bredde, innsikt og formidlingsevne som er unik i Norge. Mats Kirkebirkeland
