Nyhet

Tatoveringer på kvinner har resultert i en nasjonal katastrofe

Bilde: Pixabay

Topp 5 på Minerva i mars: Vi trenger en tatoverings-#metoo, skrev Asle Toje og ble mest lest på Minerva i mars.

1. «På tide å erkjenne at Norge har et tatoveringsproblem», av Asle Toje.

I en måned som ellers ble dominert av Sylvi Listhaugs Ap-angrep og påfølgende avgang, var det likevel Asle Toje som skrev den mest leste saken, faktisk den mest leste i 2018. Slik går det når man gjør narr av noe den urbane middelklassen elsker, nemlig tatoveringer:

«Det underlige er at så mange føler et behov for å vansire seg for å overbevise folk de ikke engang kjenner, om sin individualisme. Dette understrekes, om noe, av den ofte haltende symbolismen som folk velger å feste til huden for resten av livet.»

Bedre ble det ikke da Toje påpekte at tatoveringene nå utgjør en nasjonal katastrofe:

«På 1990-tallet fikk stadig flere kvinner tatoveringer, inntil da var dette nesten utelukkende for menn. Resultatet har vært noe i retning av en nasjonal katastrofe. Og unge kvinner bør få vite dette. Vi kunne trenge en slags #metoo der kvinner viser frem sine gamle tatoveringer og bekjenner: Så dum var jeg, ta lærdom.»

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

2. «Listhaugs valg», av Nils August Andresen.

Så var det Listhaug, da.

Listhaug kunne selv ha avverget problemene som fulgte etter at hun kritiserte Arbeiderpartiet i en famøs Facebook-post om sosialdemokratenes holdninger til terrorister, mente Minervas redaktør.

Han skrev følgende, noen dager før Listhaug trakk seg: «Mandag vet vi litt mer om hvorvidt huset brenner ned. Om det gjør det, er det Listhaugs eget valg. Fordi hun tror det kan gavne henne selv.» Så viste det seg at – om man skal følge ordbruken – at var Listhaug selv som brant opp.

Kanskje kunne hun takke seg selv?

3. «Fjern støyen, Erna», av Nils August Andresen.

Andresen mente også at Erna Solberg burde gi Listhaug et enkelt valg, mellom Facebook-postene og justisministerposten. «Hvis Listhaug er opptatt av nasjonens sikkerhet, burde valget være ganske enkelt», skrev Andresen med referanse til Listhaugs FB-post.

Media burde vært mer interessert i å dekke Listhaugs støttespillere.

Hva var det så som skjedde? Ble Listhaug tvunget til å velge?

4. «Flere tusen fikk asyl etter juks», av Helge Øgrim.

Minerva er så heldige å ha Helge Øgrim til å undersøke det norske asylsystemet for oss, på et prosjekt som Fritt Ord har støttet.

Øgrim har tidligere skrevet om hvordan kontrollen med asylsøkerne svikter, og han fulgte oktoberbarnet Yosef Andars kamp for å bli værende i Norge.

I mars publiserte Øgrim en serie om asyljuks (del 1, del 2, del 3). Artiklene anbefales på det sterkeste.

5. «Mener media har vært for lite nysgjerrige på Listhaugs støttespillere», intervju med Kjersti Thorbjørnsrud.

Så skal vi tilbake til Listhaug.

Medieviter Kjersti Thorbjørnsrud ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) mente nemlig at media burde vært mer interessert i å dekke Listhaugs støttespillere: Hvorfor er vi ikke mer nysgjerrige på hvorfor folk som Shurika Hansen, Lily Bandehy og Cemal Knudsen Yucel finner sin talsperson i Listhaug? spurte Thorbjørnsrud, og hun mente den smale dekningen kan føre til polarisering:

«De profesjonelle mediene har ansvar for kildekritikk og å dekke ulike sider av en sak. Hvis folk som støtter Listhaug, føler at de alltid blir slått i hartkorn med høyreekstreme, fører det helt sikkert til sinne, og det kan føre til polarisering.»

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden