Nyhet

Teaterstykke om å forstå økoterrorisme

En FBI-reproduksjon av en av Ted Kaczynskis bomber som er utstilt ved Newseum, Washington, D.C.

Bilde: Queerbubbles / CC

I en teateroppsetning om "Unabomberen" spør dramatiker Nina Ossavy om hvorvidt "økosorg" kan legitimere terrorisme, også blant dagens klimaaktivister.

I en invitasjonstekst til teaterstykket «Døden kommer ikke med ljå» tar dramatiker og skuespiller Nina Ossavy utgangspunkt i Ted Kaczynski, som på 1980 og 90-tallet drepte tre og skadet 23 med brevbomber. Hun spør så om hvorvidt man kan ha forståelse for at noen velger å utføre terror ut i fra omtanke for miljøet.  

Under et premiss om at «…Kaczynski begrunnet handlingene sine som en legitim reaksjon mot truslene fra teknologisamfunnet, som han mente ødela naturen,» trekker teksten en parallell mellom den sorg og frustrasjon Kaczynski følte og følelsene dagens klimaaktivister, blant disse klimastreikende elever, kjenner på,

Det ser ut til å være et kraftig ønske fra større og større deler av jordas befolkning om å handle på vegne av naturen, til det beste for naturen: Skolestreik, klimaopprop, Extinction Rebellion bevegelsen.

Utledningen er at et slikt sinne eller “økosorg” vil kunne føre til at terror, for noen, vil kunne fremstå som eneste mulighet for å handle på vegne av naturen,

En stor fare ved at mange opplever at politikerne ikke gjør nok, er at sinne, eller sorgen, over klima og miljø-ødeleggelsene blir så stor at terror kan virke som eneste mulighet for noen.

Flere reagerer

I en kommentar ved teaterstykkets Facebook-side stiller juristen Audun Engh spørsmål om hvorvidt forestillingen er ment som en  “…Oppladning til økologisk korrekt terrorisme?”. Overfor Minerva sier han at han mener at teksten fremstår som en legitimering av morderen, fordi han hadde «gode hensikter».

– Å gjøre en kriminell til hovedpersonen i et kunstverk vil svært ofte medføre at vedkommende blir en stjerne og helt for mange. Teksten er etter min mening ganske uhyggelig, fordi den kan inspirere til kriminalitet og vold i «det godes tjeneste».

Også Civita-historiker Bård Larsen reagerer på koblingen som gjøres mellom dagens klimaaktivister og Unabomberen. På sin Facebook-side påpeker han dessuten at det i invitasjonsteksten ikke fremkommer at Kaczynskis bomber hovedsakelig rammet vilkårlig og ikke spesifikt var rettet mot personer som representerte miljøødeleggelser.

Larsen viser også til at det bare er tilfeldigheter som gjør at Kaczinsky ikke drepte flere, siden han også plasserte en bombe på et American Airlines fly med 78 passasjerer, men at denne ikke gikk av.

– Det blir jo omtrent det samme som om at ytre høyre sier: Slutt med innvandringen, ellers…, skriver Larsen som også tidligere har ytret skepsis overfor det han mener er en venstreradikal, revolusjonær miljøaktivisme.

– Kunsten er flertydig

Nina Ossavy, som står bak oppsetningen, ønsker hverken å bekrefte eller avkrefte Minervas spørsmål om hvorvidt teateroppsetningens budskap er at terror kan være et legitimt virkemiddel for å redde klimaet, og om hvorvidt det er et budskap hun stiller seg bak,

– Hva jeg personlig mener og hva man eventuelt kan tolke ut av forestillingen kan være to veldig ulike ting. Kunsten er ofte flertydig og er ment å sette i gang prosesser hos publikum og i samtiden.

– I invitasjonsteksten har jeg stilt flere spørsmål, blant annet om vi kan forstå hva som drev Kazcynski. Om vi kan forstå det sinne, eller sorgen bak handlingene. Det er stilt som et åpent spørsmål, og ment som et åpent spørsmål.

– Jeg skriver også i invitasjonsteksten at det nettopp kan være en fare for ekstremisme om det ikke handles i klimasaken. Ment som en advarsel mot terrorisme og ikke et forsvar for.

– Kan teaterstykket, ved å formidle forståelse for såpass radikale løsninger på klimakrisen, bidra til å fremmedgjøre mange som i utgangspunktet er bekymret for klimaet?

Man vet aldri når det gjelder kunst, man kan ikke forutse publikums reaksjoner, sier Ossavy og viser til romanen Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug.

– Dette er kåret til Norges mest populære roman og handler om øko-terror og kan leses som et forsvar for øko-terrorisme. Tenker du at den kan ha bidratt til å svekke klimasaken?

Med henvisning til de siste måneders kontroverser og misforståelser rundt teaterstykket Ways of Seeing “…der svært mange har uttalt seg uten å ha sett  forestillingen”, sier Ossavy videre at hun ikke ønsker å besvare spørsmål uten at Minervas journalist først har sett forestillingen.

Teaterforestillingen settes opp ved Studenterhytta den 6. april og er til sammen støttet med 285 000 kr fra Norsk Kulturråd, Dramatikkens Hus og fond for lyd og bilde.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden