Debatt

Teknologien skulle gi oss bedre og billigere produkter

Bilde: CC0 1.0

I stedet har vi fått selskaper med så mye markedsmakt at de kan sette prisene omtrent der de vil og ta ut enorm profitt.

Frykten for at roboter om noen år skal erstatte oss arbeidende mennesker har blitt mindre de siste årene. Mange vil måtte skaffe seg annen kompetanse, men behovet for menneskelig arbeidskraft vil nok fortsatt være stort. Teknologi trenger vi, og det er ønskelig at vi skal bruke mer av den.

En annen og kanskje mer reell bekymring er i hvor stor grad eierne av denne teknologien vil stikke av med brorparten av gevinstene: Gevinster som før ble utbetalt til oss i lønn, men som nå vil gå til avkastning på kapitalen eierne har investert i.

Vi ser at fordelingen av nasjonalinntekten som går til henholdsvis arbeid (lønn) og kapital (avkastning) har endret seg. En større andel tilfaller kapitaldelen. Dette forklares i Thomas Pikettys bok kapitalen i det 21. århundre som at r > g: Veksten i økonomien er høyere enn veksten i inntekt.

Anne Siri Koksrud Bekkelund i Civita stiller spørsmål ved om denne forskyvningen fra arbeid til kapital skyldes teknologi. Svaret er ikke nødvendigvis ja, skriver hun, og begrunner det blant annet med at studier som tar ut noen lite teknologidrevne næringer som boligmarkedet, jordbruket og offentlig sektor ikke viser samme endring i inntektsfordelingen.

Selv om det virker litt vilkårlig hvorfor akkurat disse sektorene er valgt ut og ikke for eksempel transport, virker det rimelig at det ikke først og fremst er teknologisk utvikling som driver fordelingen i favør av kapital.

Et faktum som underbygger Bekkelunds poeng er at det ikke skjer store (re)investeringer i ny teknologi. Ifølge Verdensbanken har investeringers andel av BNP falt de siste tiårene, til bare vel 22 prosent. Det er naturlig å tenke at dersom avkastningen på investeringer i teknologi hadde vært god ville investeringsviljen også vært høyere.

I sum: Det virker som det ikke er teknologien i seg selv som forskyver inntektsfordelingen, og det er jo gode nyheter. Ny teknologi vil vi jo ha. Men hvor går alt overskuddet i teknologiselskapene?

Å si at maskinene «tar jobbene våre» er en sannhet med modifikasjoner

Vi vet at lønnsandelen faller, og at kapitalens andel dermed øker. Men kapitaldelen består av to deler. Den ene delen er teknologi og alt det vi gjerne kaller arbeidende eller produktiv kapital. Dette er kapital som reinvesteres hvis det er lønnsomt, og som bidrar til å gi forbrukerne bedre og billigere produkter. Den andre delen av kapitalen er ren profitt, utbytte til eierne.

Samlet sett øker altså kapitalen sin andel, men det er denne andre delen av kapitalen som står for denne utviklingen. Kapitalens økende andel av inntektene tas ut som profitt, heller enn å reinvesteres. Faktisk så faller også andelen arbeidende kapital, ifølge en studie fra University of Chicago fra 2017.

Den nye teknologien krever en helt ny – og bedre – konkurranselovgivning for at ikke inntektene skal forsvinne i enorme overskudd heller enn lønn og investering i selskaper.

Hvorfor det? Svaret handler på mange måter også om teknologi, men om reguleringen av teknologien og hvordan den påvirker markedet. For i stedet for at ny teknologi skaper økt konkurranse, ser vi en stor vekst i «winner takes it all»-bedrifter. Google, Apple, Amazon, Facebook – selskaper som blir så store at de nærmest blir som monopoler å regne, på grunn av at de hadde et lite teknologisk fortrinn.

Slike selskaper har enorme marginer og eierne kan to ut store utbytter. I tillegg øker aktiviteten av såkalte Mergers and Aquisitions, oppkjøp og sammenslåing av selskap som fører til økt markedskonsentrasjon og økt makt til enkeltselskaper. Google har kjøpt Youtube, Facebook har kjøpt Instagram, osv.

Den nye teknologien krever en helt ny – og bedre – konkurranselovgivning for at ikke inntektene skal forsvinne i enorme overskudd heller enn lønn og investering i selskaper. Teknologi skulle gi oss bedre og billigere produkter. I stedet har vi fått selskaper med så mye markedsmakt at de kan sette prisene omtrent der de vil og ta ut enorm profitt.

Det er heldigvis ikke sånn at teknologien styrer seg selv.

Ved siden av sterkere konkurranselovgivning er sterke fagforeninger en vinneroppskrift hvis Civita er bekymret for fallende lønnsandel. En studie fra Senter for lønnsdannelse, finner at det nettopp ikke er teknologi som har ført til at arbeiderne sitter igjen med mindre, men svakere forhandlingskraft. Det har foregått en maktforskyvning på arbeidsmarkedet parallelt med at stadig mindre av samlet inntekt går til å betale lønninger. Hvis ikke organisasjonsgraden og tariffdekningen holdes oppe, vil lønnsandelen falle ytterligere.

En styrking av arbeidstakeres forhandlingskraft og en sterkere regulering av monopoler og markedskonsentrasjon vil kunne bidra til å få inntektsfordelingen tilbake på et produktivt, sunt og mer rettferdig spor.

Det er heldigvis ikke sånn at teknologien styrer seg selv. Også på dette området kan politikk virke.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden