Mediekritikk

Telle til femti

John McCain er dødssyk, og møter ikke i senatet. Men republikanerne har fremdeles flertall uten ham.

Bilde: Flickr dsb nola, CC2.0

Nei, Dagbladet: Republikanerne er ikke avhengig av McCain for å ha flertall i senatet. Og demokratene vil ikke forby håndvåpen.

I anledning av at Donald Trump mandag kveld nominerte Brett Kavanaugh til Høyesterett, skrev Dagbladets Frode Andresen i går en artikkel der det er ett og annet å ta tak i.

La oss starte med to klare feil, og avslutte med et par utsagn som også kan ha godt av litt utdyping:

«Hvis John McCain, som er kreftsyk, ikke kan møte når Senatet skal behandle saken til høsten, mangler Republikanerne flertall med bare 49 av 100 senatorer på Trumps side.»

Her må hukommelsen ha spilt Andresen et puss. Republikanerne har i dag 50 sittende senatorer, pluss John McCain. Demokratene har 49, når to formelt uavhengige som stemmer sammen med dem regnes med. Republikanerne er altså ikke avhengige av McCains stemme dersom alle står sammen. Og dersom noen skulle lure på hva som skjer ved stemmelikhet, så avgjør da visepresident Mike Pence.

«Simonsen mente også at om Hillary Clinton hadde vunnet valget i 2016, ville hun gått for en mer liberal høyesterettsdommer. Det ville gitt de liberale flertall til å forby håndvåpen og tillate flere reguleringer som griper inn i amerikanernes privatliv og frihet.»

Her gjengir Andresen et avsnitt i en artikkel Marie Simonsen skrev i forbindelse med utnevnelsen av Neil Gorsuch i februar i fjor. La oss dele opp påstanden i siste setning: Ville et liberalt flertall i Høyesterett forby håndvåpen (pistoler og revolvere)? Nei. Dette er en misforståelse i flere omganger, og Simonsen Andresen kom i skade for å ukritisk videreformidle Trumps påstand om hva Clinton mener, og forsterke den for egen regning. (TILLEGG: Marie Simonsen presiserer at hun aldri mente dette, og det dreier seg om Trumps påstander).

Clinton hadde uttrykt skepsis til en avgjørelse i Høyesterett i 2008 (D.C. v. Heller), der et gammelt forbud mot håndvåpen i hovedstaden ble tilsidesatt. (Washington forbød ikke hagler og rifler, bare håndvåpen). I den siste debatten med Trump presiserte hun at det hun var uenig i, var at Høyesterett ikke en gang ville tillate hovedstadens pålegg om hvordan man skulle oppnå sikker lagring av tillatte våpen. Hun forsikret om at hun støttet “an individual right to bear arms”.

Tidligere har hun blitt oppfattet som å gå imot hele avgjørelsen, altså at Washington skulle ha rett til å forby håndvåpen. Men jeg mener dette er en urimelig tolkning. Her er hun i juli 2016 hos Fox:

“I’m not looking to repeal the second amendment.  I’m not looking to take people’s guns away, but I am looking for more support for the reasonable efforts that need to be undertaken to keep guns out of the wrong hands.

WALLACE:  And the Second Amendment includes an individual right to bear arms.

CLINTON:  Yes, but that right like every other of our rights, our First Amendment rights, every right that we have is open to and even subject to reasonable regulations.” (…)

WALLACE:  Are you saying you do not want to see the Heller decision, the individual right to bear arms overturned?

CLINTON:  No, I don’t.

Factcheck.org avviser at Clinton ville ta vekk retten til å bære våpen.

Men la oss gå et skritt videre: En Høyesterett med en ekstra liberal dommer ville sannsynligvis ha snudd Heller-avgjørelsen, som var 5-4. Det ville ikke innebære at håndvåpen ble forbudt i USA, men ville åpne opp for at delstatene kunne gjøre det på visse betingelser. Dette er en viktig distinksjon, siden mye av det Høyesterett behandler nettopp handler om hva som er rettigheter som gjelder alle amerikanere, og hva det er opp til delstatene å bestemme.

Demokratene er tilhengere av en rekke innskjerpinger i våpenlovene i USA, men svært få av deres ledende politikere vil forby håndvåpen, eller omstøte den grunnlovsfestede retten til å bære våpen. Det ville heller ikke Obama. Det henger sammen med at opinionen er på samme sted: Flertall for en rekke nye restriksjoner, men bare omkring en av fem ønsker å fjerne den grunnlovsfestede retten.

Og for øvrig: Opphevelsen av forbudet mot handvåpen i Washington D.C. ser ikke ut til å ha påvirket mordraten.

«Privatliv og frihet»

Den siste delen av påstanden fra Andresen er også i samsvar med en republikansk karikatur. Mange av Høyesteretts saker dreier seg om i hvilken grad Grunnloven beskytter privatlivet og personlig frihet, men her er det intet enkelt skille mellom høyre/venstre, konservativt/liberalt, republikansk/demokratisk. Vi kan ikke slå fast at liberale vil ha reguleringer som innskrenker privatliv og frihet, og at konservative motsetter seg dem.

Abortloven er kanskje det beste eksemplet på at privatliv og frihet blir venstresidens argument, siden Høyesterett har begrunnet retten til fri abort nettopp med «privacy», retten til privatliv under grunnlovstillegg nr. 14. Liberale og sentrumsorienterte dommere har sørget for et slikt flertall. (På grunn av presedens vil trolig minst en av de konservative dommerne motsette seg å omstøte dette, se nedenfor).

På samme vis slo Høyesterett i 2015 fast retten til homofile ekteskap i hele USA (Obergefell v. Hodges), med stemmene til de fire liberale og Kennedy på vippen, og satte dermed til side et stadig krympende antall staters forbud mot dette.

I juni slo Høyesterett fast at politiet trenger ransakelsesordre for å få tilgang på data fra mobiltelefoner. Interessant nok var det den konservative justitiarius Roberts som her dannet flertall med de fire «liberale», mens den mer liberale Kennedy stemte sammen med de øvrige konservative.

To ferske saker har også gitt flertall for høyresidens definisjon av frihet. Retten tilsidesatte, med to av de liberale stemmene, en beslutning om at en konditor i Colorado ikke hadde rett til å nekte å bake bryllupskake til et homofilt ektepar, noe han mente var i strid med sin religiøse overbevisning. (Teksten er presisert: Kjennelsen er riktignok slik utformet at den ikke skaper presedens i spørsmålet om religiøs overbevisning kontra diskriminering).

Samtidig fikk en mann (Janus) medhold da han nektet å betale medlemsavgift til en fagforeningen han ikke var medlem av, for å dekke deres kostnader til å forhandle på hans vegne.

«I natt fikk Donald Trump æren av å gjøre noe ikke alle presidenter er forunt.»

Andresen sikter her til muligheten til å nominere en høyesterettsdommer. Han har teknisk sett rett, siden det finnes noe få presidenter som ikke har gjort dette. I nyere tid er det bare Jimmy Carter. Ellers må tilbake til Andrew Johnson, som tok over da Lincoln ble drept.

«Trump har tidligere lovet at hans høyesterett skal omgjøre abortlovgivningen.»

Ja, Trump har lovet dette, blant annet i den siste presidentdebatten med Hillary Clinton. Men dette er ikke opp til presidenten. Han kan nominere dommere, som så må godkjennes av Senatet, men han kan ikke garantere hvordan disse vil stemme i enkeltsaker. Svært ofte vet vi ikke dette på forhånd, men må gjette, basert på hvordan dommerne har behandlet lignende saker i lavere rettsinnstanser og de prinsipper de bygger på. Som jeg har skrevet om tidligere er det stor usikkerhet om hvorvidt Bush-oppnevnte Høyesterettsjustitiarius John Roberts vil omstøte retten til fri abort. Det samme gjelder for Kavanaugh og en viss usikkerhet knyttes også til Neil Gorsuchs stemmegivning i en slik sak.

CNN skrev da de faktasjekket den omtalte debatten:

“Although Presidents Ronald Reagan and George H.W. Bush appointed justices who they believed would overrule the 1973 decision recognizing a woman’s constitutional right to choose an abortion, three of those appointees — Justices Sandra Day O’Connor, Anthony Kennedy and David Souter — famously voted to preserve the Roe decision in 1992.

Even if a President Trump were only to appoint «pro-life» justices, there is simply no way to ensure that any particular decision, including Roe, would be «automatically» overruled.”

 

Mediekritikkspalten er støttet av Fritt Ord. 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden