Fra papirutgaven

Teorien om en verdensomspennende jødisk sammensvergelse er fortsatt farlig

Bilde: Alex Proimos [CC BY 2.0]

Når mistilliten sprer seg, oppstår konspirasjonsteorier, forklarer eksperter.

Minerva har stilt følgende spørsmål til fem utvalgte debattanter og eksperter i den nye papirutgaven, som handler om konspirasjonsteorier:

1. Hva er den viktigste grunnen til at mange tror på konspirasjonsteorier?

2. Hvilken konspirasjonsteori er i dag den farligste?

Terje Emberland: Seniorforsker Holocaust-senteret

1. Konspirasjonsteorier tilbyr enkle forklaringer på komplekse samfunnsforhold. I tider med rask samfunnsendring, når verdier, tradisjoner og maktforhold utfordres, kan de virke beroligende, siden forandringene tolkes som villet handling fra en ond gruppe.

2. Konspirasjonstroen er irrasjonell, ufleksibel og demoniserende og næret av en følelse av kontrolltap og hevngjerrighet. Konspirasjonsteorier bidrar til å konsolidere og radikalisere felleskap basert på ekstrem ideologi. I norsk sammenheng opptrer de særlig i høyreradikale miljøer. Her blir vold og terror legitimert som «forsvarskamp» mot en tenkt konspiratorisk fiende, ofte identifisert som Arbeiderpartiet, media og «den politisk korrekte eliten». Populistiske konspirasjonsteorier svekker tilliten til demokratiet, og undergraver muligheten for rasjonell dialog.

Bente Kalsnes: Førsteamanuensis OsloMet

1. Konspirasjonsteorier er ofte intrikate, irrasjonelle svar på komplekse samfunnsspørsmål; noen har en skjult agenda, for eksempel myndighetene, en religiøs gruppe eller et politisk parti. I forskningen trekkes gjerne tre forklaringer frem. Velgere som støtter et parti som er uten makt eller har mistet makt, er ofte på utkikk etter noe som kan forklare tapet. Noen ønsker å være unike og skille seg ut fra majoriteten. Mennesker har en naturlig tendens til å gi mer tiltro til argumenter som støtter vårt eksisterende verdensbilde, og ignorerer fakta som ikke passer inn.

Det gjør det lettere å gjenta overgrep fra fortiden.

2. De som velger å tro at Holocaust ikke skjedde, fornekter en uhyre viktig lærdommen fra historien. Det gjør det lettere å gjenta overgrep fra fortiden. Nazistenes utryddelse av jødene var dessuten basert på en konspirasjon – jødenes verdenssammensvergelse – som rettferdiggjorde nazistenes systematiske angrep på jødene.

Øystein Sørensen: Professor i historie, UiO

1. Hvis jeg må peke på en enkelt grunn som den viktigste, så blir det internett. Da legger jeg vekt på ordet «mange» i spørsmålet. Der konspirasjonsteorier tidligere ble spredt langsomt og i avgrensede kretser gjennom vanskelig tilgjengelige bøker og pamfletter, kan hvem som helst nå velge og vrake i alternative beskrivelser av virkeligheten gjennom et par-tre tastetrykk. For øvrig er faktorer som «mistro mot autoriteter», «frykt for ukjente krefter som truer stabiliteten i verden» og «ønske om mening og orden i tilværelsen» viktige.

2. Det er nok fortsatt teorien om en verdensomspennende jødisk sammensvergelse. Den er ikke minst farlig fordi så mange voldelige personer og grupper, særlig islamister, men også nynazister, forfekter den.

Asbjørn Dyrendal: Professor religionsvitenskap, NTNU

1. Allment overvurderer vi graden av planmessighet og intensjonalitet som forklaring på hendelser. Når mistillit sprer seg i kulturen, brukes det til å forklare ting som går galt. Uforståelig kompleksitet, synlig, illegitim forskjellsbehandling, korrupsjon og den slags øker mistilliten. Det gjør også deltagelse i sosiale nettverk der det spres fortellinger som delegitimerer aktører man er uenig med.

Når man avviser konspirasjonene, blir det bare tatt som nok en bekreftelse på at elitene skjuler noe.

2. Jeg anser konspirasjonsstereotypier rettet mot etniske grupperinger for å være de med mest sprengstoff, fulgt av potensialet i medisinske konspirasjonsteorier. De førstnevnte kombineres gjerne med teorier rettet mot myndighetene.

Knut Olav Åmås: Direktør Fritt Ord

1. I en ugjennomsiktig virkelighet påstår de å komme med forklaringene og sammenhengene som finnes skjult – de leverer mening og bekreftelser, forteller at ingenting skjer tilfeldig, men at det ligger intensjoner bak. Det liker mange å tro på. Og så er de ofte enkle og pirrende i formen, fantasifulle og pikante – de har rett og slett underholdningsverdi i tillegg.

2. Mange er svært farlige, så det er vanskelig å utpeke én. Konspirasjonsteoriene som inspirerer terrorister er farlige, det samme er de som ligger bak vaksinemotstanden. Begge har dødelige konsekvenser. Generelt er konspirasjonsteorier farlige fordi de er så irrasjonelle – de tilhører et lukket univers der man bare leter etter bekreftelser, ikke det som ikke stemmer. Mange slike teorier retter seg mot elitene i medier og politikk. Når man avviser konspirasjonene, blir det bare tatt som nok en bekreftelse på at elitene skjuler noe.

Enqueten står også på trykk i Minerva 1/2018, som handler om konspirasjonsteorier.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden