Intervju

Terrorfrykten er overdrevet

– Forskning viser at frykten for terror er liten, og den øker ikke, forteller Katharine Wolff ved Universitetet i Bergen.

– Forskning viser at frykten for terror er liten, og den øker ikke, forteller Katharine Wolff ved Universitetet i Bergen.

Natt til søndag rammet nok et voldsomt terrorangrep Vesten, da Omar Mateen drepte 50 mennesker på en nattklubb i Orlando i Florida.

IS vil skape frykt blant fienden, sies det. Lykkes de? Et søk på ordene «frykt og terror» eller «terrorfrykt» på Retriever viser at mens det var 91 oppslag med ordene i 1995, var det 431 oppslag i 2005 og rekordmange 1382 i 2015.

Et typisk oppslag er Ingeborg Sennesets artikkel i Aftenposten i 2014, som rett og slett het: «Syv strategier for å leve med trusler om terror». I et større perspektiv har sosiologien Ulrich Beck etablert begrepet «risikosamfunnet», og han har selv utvidet begrepet til å omfatte terror.

wolf
Katharine Wolff

Men stemmer det at terrorfrykten brer om seg? Nei, viser forskningen.

Reddere for lommetyveri
– Vi har tall fra 2004 til 2015, og de viser at folk ikke blir mer bekymret for terror, sier Katharina Wolff ved Universitetet i Bergen.

I to artikler, «A Taxonomy of Terror» og «Can terrorism make us feel safer?» analyserer Wolff og Svein Larsen data som viser at folk i liten grad bekymrer seg for terror.

Undersøkelser fra tiden før og etter Anders Behring Breiviks terrorangrep i Oslo og på Utøya viser til og med at forventningen om nye terrorangrep avtok. Årsaken var at Breivik var en ensom ulv, og at folk gjerne tenker at «lynet slår aldri ned to ganger samme sted», forteller Wolff.

Andre data fra 2010, beskrevet i «I am not at risk – typical tourists are!», forteller om hva folk frykter mest av terror, infeksjoner, matforgiftning, vold, småkriminalitet og trafikkulykker. Respondentene krysset av mellom 1 og 7. 1 betød minst risiko og 7 størst risiko.

Trafikkulykker kom på toppen, med 2,41 poeng. Terror kom på bunnen, med 1,4 poeng.

– Det er vanskelig å vite hvordan man skal tolke 1,4 poeng. Men respondentene kunne nesten ikke ha gitt mindre uttrykk for at de frykter terror, forteller Wolff.

Folk i Vesten er altså, rasjonelt nok, mer bekymret for lommetyveri enn for terror.

Den økte bekymringen forsvinner raskt
Wolff og Larsen har hvert år spurt et stort antall turister i Norge. Dermed har de, med årenes løp, fått svar fra over 10 000 respondenter fra 89 ulike land, og resultatene er stabile og stemmer på tvers av ulike land.

– Terroraksjoner gir bare små effekter i hvordan man opplever faren for nye terrorangrep, og fra 2004 til 2015 har det vært stabilt hvordan deltakerne rangerer ulike land etter hvor risikable de oppleves. Blant norske og internasjonale turister oppleves Israel som mest farlig og Norge som minst farlig. Israelere selv, derimot, opplever sitt eget land som like trygt som Norge. Det samme mønsteret ser man hos turister fra andre land. Hjemme er tryggere enn borte, forteller Wolff.

Det er riktignok noe forskjell på hvor trygt folk opplever at deres eget land er. Mens nordmenn vurderer risikoen for uønskede hendelser i Norge på 1,5, gir amerikanere USA 2,5 poeng. Det er allikevel en lav poengsum når skalaen går fra 1 til 7.

Hva med store terrorhendelser som Madrid i 2004, London i 2005, Paris i 2015 og Belgia i 2016, hvor det totalt var nærmere 400 døde og over 3000 skadede. Fører de ikke til økt terrorfrykt?

– Tall fra Madrid og London før og etter terrorhandlingene viser at risikovurderingen for disse stedene, økte litt, men at økningen var borte ett år senere. Dessuten økte frykten bare for at de stedene som var blitt rammet. Folk syntes ikke generelt at det ble farligere å reise, sier Wolff.

Ubekymret for moderne farer
Den økte frykten som Ulrich Beck og de som snakker om risikosamfunnet og terrorfrykt, forventer at skal komme, finnes faktisk ikke. Hva er det de ikke har forstått?

For det første kan man konstatere at folks lave frykt stemmer overens med virkeligheten på en viktig måte: I vestlige land er det faktisk mye lavere fare for å bli rammet av terror nå enn det har vært på lenge, og det er uansett tilnærmet null sannsynlighet for å dø av terror. Det betyr imidlertid ikke nødvendigvis at folk faktisk er rasjonelle, mener Wolff.

– Vi har en biologisk forberedthet til å utvikle fobier for ting som har vært farlige i menneskets evolusjonshistorie, slik som slanger og edderkopper, som overhodet ikke er farlige, i hvert fall ikke i Norge, men ikke for biler og skytevåpen. Vi blir rett og slett ikke så veldig bekymret for en del av de moderne farene.

Fryktresponser er dessuten gjerne kortvarige, noe som er veldig naturlig, forteller Wolff.

– Vi har ikke kognitiv kapasitet til å bekymre oss for alt mulig. Det å gå rundt i konstant alarmberedskap ville være patologisk.

Noen typer terror skaper mer frykt
IS og andre terrororganisasjoner vil spre frykt i Vesten gjennom sporadiske terrorangrep. Selv om forskningen til Wolff og Larsen viser at terrorfrykten generelt ikke øker, er det likevel slik at noen typer terrorangrep skaper mer frykt enn andre.

– Terrorfrykten øker mest hvis terroren rammer et sted der terrorisme er sjelden, og dersom befolkningen opplever at terroren er gjennomført av en organisasjon. Det er denne situasjonen vi har i Europa nå, der IS og andre har rammet med sporadiske angrep, sier Wolff.

Hvis man rammer land som Israel, som opplever organisert terror ganske ofte, skaper ikke et nytt anslag noen økt terrorfrykt, forteller Wolff.

Helgens terroraksjon i USA er i tråd med dette et angrep som sannsynligvis ikke nevneverdig vil øke frykten verken i den amerikanske eller den vestlige befolkningen.

– Men uansett hvilken type terrorangrep som utføres, blir folk ikke spesielt bekymret, og snart vil forventningen om et nytt angrep være tilbake til opprinnelig nivå, understreker Wolff.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden