Nyhet

Terroristene i London ble nedkjempet etter åtte minutter. Kunne norsk politi klart det samme?

Beredskapstroppen på taket av Statoil-bygget i Kristiansund under en øvelse. Foto: Forsvarets mediesenter

Responstiden varierer fra 6 til 22 minutter, viser politiets tall.

Da tre terrorister angrep sivilpersoner ved London Bridge med en bil og deretter med kniv sist lørdag, tok det bare åtte minutter fra alarmen gikk til væpnet politi hadde uskadeliggjort dem. Alle tre ble skutt og drept.

Da Anders Behring Breivik 22. juli 2011 sprengte Høyblokka i Regjeringskvartalet, gikk til bilen og kjørte til Utøya der han drepte 69 mennesker, tok det 57 minutter fra utrykning til de første politifolkene fra Beredskapstroppen gikk i land på øya. Ni minutter senere var han pågrepet.

Politiet fra Nordre Buskerud var framme på Utøya kai på landsiden en halv time tidligere, men konfronterte som kjent ikke terroristen. Beredskapstroppen brukte også lang tid til å komme fra land til Utøya.

En bred gransking av politiinnsatsen ble oppsummert i den såkalte Gjørv-rapporten og ga opphav til flere endringer og reformer.

Minerva har spurt politikyndige og tjenestepersoner om norsk politi i dag kunne reagert like effektivt som politiet i London gjorde. De mener det i mange tilfeller vil være innenfor rekkevidde, men peker samtidig på at avstander, ressurser og andre forhold alltid vil spille inn.

Oslo: Responstid sju minutter

Institusjoner og folkesamlinger i Oslo regnes blant landets mest sentrale terrormål. Her er responstiden nå nede i sju minutter, viser ferske målinger.

Johan Fredriksen er stabssjef ved Oslo politidistrikt og leder fellesenheten for operativ tjeneste.

London-politiet brukte bare åtte minutter fra alarmen kom til de tre terroristene var satt ut av spill. Kunne politiet i Oslo klart det samme?

– Det må besvares litt utfra forholdene til enhver tid. Politidirektoratet setter bestemte krav til responstid for de ulike politidistriktene. En situasjon som denne vil dreie seg om et såkalt «alarmoppdrag», altså høyeste prioritet.

– I de fleste oppdrag i den kategorien skal vi ha en responstid på maks åtte minutter, sier Johan Fredriksen i Oslo politidistrikt.

– I de fleste oppdrag i den kategorien skal vi ha en responstid på maks åtte minutter. Vi måler jo hvor lang tid det tar, og per idag er tidsbruken mellom seks og sju minutter.

Oslo har normalt mellom 0 og 10 alarmoppdrag i måneden. Dette er høyeste utrykningsnivå, men også oppdrag under kategori prioritet 1 krever umiddelbar utrykning. De to kategoriene gjelder blant annet situasjoner der liv er umiddelbart truet, hendelser med alvorlig personskade eller der politiet må pågripe eller sikre bevis i alvorlig straffesak. Politiet i hovedstaden hadde 430 oppdrag med prioritet 1 i mai i år.

Tiden regnes fra telefonen begynner å ringe på Operasjonssentralen til første enhet er framme på stedet.

Resten av landet

Politidirektoratets samlede oversikt over responstid i landets politidistrikter viser mediantid, altså den vanligste tidsbruken, for hvor raskt politiet ankom åstedet etter utrykning i kategoriene «Alarm» og «Prioritet 1». Det betyr at tallene ikke viser unntak der utrykningene tar vesentlig lengre tid. Tabellen gjelder 2016 og er inndelt i opptil tre grupper etter folketall i tettstedene distriktet har ansvar for.

Du kan se hele direktoratets oversikt her. Kravene til responstid varierer fra distrikt til distrikt og innenfor distriktene etter befolkningstetthet. I Oslo er kravet 10 minutter for alle områder. Den fulle tabellen viser også tall for såkalt «80 percentil», det er tiden 80 prosent av utrykningene ligger innenfor.

Hadde bare batong

Svikt i politiresponsen for seks år siden gjorde at instruksen for tilsvarende situasjoner, kjent som «skyting pågår», ikke ble oppfylt før Beredskapstroppen nådde Utøya. Nå er den erstattet av instruksen PLIVO.

Det står for «Pågående livstruende vold» og innebærer at de første politifolkene som kommer til åstedet, raskest mulig skal konfrontere angriper eller angripere for å stanse voldshandlingene. Noe som kan innebære dødelig bruk av politiets skytevåpen.

Alle utrykningsbiler er utstyrt med håndvåpen i våpenkasse med kodelås. I Oslo har også noen av fotpatruljene og andre tjenestemenn våpen på seg, men det varierer med oppdrag og beredskapsnivå. Obligatorisk framskutt lagring ble innført i oktober 2013.

I London hadde den første politimannen som kom i konfrontasjon med terroristene, bare to års tjenestetid bak seg. Han tilhørte transportpolitiet i storbyen og var kun bevæpnet med batong. Politimannen ble knivstukket, blant annet i øyet, og hylles som en helt i Storbritannia.

Det kan i prinsippet også oppstå liknende situasjoner under voldskriminalitet eller terror i Oslo, noe Fredriksen bekrefter overfor Minerva.

Politiets fellesforbund mener terroraksjonen i London understreker hvor viktig det er med permanent bevæpning, og justisminister Per-Willy Amundsen mener kravet er aktualisert. De som mener at alle politifolk i tjeneste må bære våpen, viser ofte til tidstapet som kan oppstå når våpen må hentes i bilen og risikoen for publikum og tjenestemann.

Londons størrelse gjør at det som regel vil være mange politifolk med våpen klar til innsats.

De aller fleste britiske politifolk er ubevæpnet, i London varierer opplysningene om antall væpnede mellom 2.800 og 3.700. Byens størrelse gjør at det som regel vil være mange politifolk med våpen klar til innsats.

Det er få skytevåpen i sivilt eie i Storbritannia, og politiet løsner skudd svært sjelden.

Ville vi skutt dem?

Åtte ble drept under den siste terrorhandlingen i London. Det må bemerkes at det gikk nærmere 10 minutter fra angrepet startet, til operasjonssentralen mottok melding, uten at det foreløpig er forklart hva forsinkelsen skyldtes. Aksjonen viser både hvor mange liv en liten gruppe kan ta uten avanserte våpen, og hvor raskt det er mulig å svare med mannskap som rykker ut. I London, som i Oslo.

Da politiet konfronterte de tre terroristene ved Borough Market under London Bridge, avfyrte de 46 skudd mot dem. «En skur av kuler», heter det gjerne i mediene. Klisjeen er også brukt om denne politiaksjonen, men en overvåkningsvideo viser heller et målbevisst motangrep.

En uskyldig ble truffet av et skudd eller rikosjett fra politiet på markedet. Han er på bedringens vei. De åtte politifolkene som skjøt mot terroristene, antok ifølge britiske medier at de hadde ekte bombebelter på seg, en situasjon ikke ulik konfrontasjonen med Breivik på Utøya. Der var politiet bare sekunder fra å skyte for å drepe.

Den største forskjellen på Storbritannia og Norge, bortsett fra ressursene, er kanskje samarbeidet med Forsvaret. Soldater fra den britiske elitestyrken SAS var raskt på plass under politiaksjonen lørdag. Den har små helikoptre som kan plassere skarpskyttere på hustak og bruer fra hovedkvarteret i Hereford. Soldatene er underlagt politiet i slike situasjoner og samarbeidet er kommet betydelig lengre enn hos oss.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden