Politikk

Tiden renner ut for EU

Migrantene fra Nord-Afrika til Europa har skapt til en politisk krise. Her et skip som vokter EUs yttergrense.

Bilde: John Perivolaris / Flickr

Utbredt pessimisme før EU-toppmøte om innvandring.

Statslederne i EUs medlemsstater samles mot slutten av denne uken for å drøfte mulige løsninger for å kontrollere migrasjonen til det europeiske kontinent. Det skjer etter at 16 statsledere møttes søndag i forrige uke, uten å bli enige.

EU-kommisjonens Jean-Claude Juncker og Tysklands kansler Angela Merkel ønsker bilaterale avtaler med land som migranter bruker som base for å krysse grensen til Europa, som for eksempel Libya.

De ønsker også et sterke grensevern og bedre patruljering.

Det mest radikale er et forslag om at migranter som plukkes opp til sjøs skal fraktes til sentre i tredjeland, og ikke til europeiske land. Dette har også fått støtte fra vår statsminister, Erna Solberg.

Man foreslår også å innføre regelverk som gjør at EU-land ikke plikter å gi kost og losji til asylsøkere som befinner seg andre steder enn det landet der de først ble registrert som søkere.

Men det store spørsmålet, som man har kranglet om i EU i tre år, er Dublinavtalen.

I Tyskland er Angela Merkel under press fra mer innvandringsskeptiske medlemmer av hennes egen regjering. Hun ønsker derfor å bevare avtalen, som innebærer at asylsøknader må behandles i det første landet migranter og flyktninger ankommer.

Italia, som i dag huser en milli0n ulovlige innvandrere, mener dette er urettferdig og mener at andre europeiske land må ta en større del av byrden.

Merkels problem

Angela Merkels problem er at hun selv ligger i strid med sin egen innenriksminister, Horst Seehofer fra konservative CSU i Bayern.

Horst Seehofer ønsker at Tyskland midlertidig skal stenge grensene helt for alle migranter, mens Merkel ønsker å få en felles enighet mellom EU-landene. Dermed er hun nå helt avhengig av å levere.

Et av forslagene Merkel har luftet er felleseuropeiske mottakssentre ved grensene, der asylsøkere skal holdes mens sakene deres hurtigprosederes. Flere andre forslag vil også trolig kunne vinne gehør hos hennes viktige koalisjonspartner. Blant forslagene som luftes er raskere kontroll av fingeravtrykk for å sjekke om man har søkt opphold i andre europeiske land og raskere retur av avviste asylsøkere. Men problemet er at de alle forslagene vil ta lang tid å implementere.

Splitter de innvandringsskeptiske

Et interessant moment med flyktningkrisen er at den ikke bare splitter nord-europeiske og sør-europeiske land, men også fører til full kollisjon mellom innvandringsskeptiske regjeringer.

I Ungarn sier statsminister Viktor Orban konsekvent nei til en fordeling av flyktninger mellom EU-landene, mens Italias innenriksminister og Lega Nord-leder Matteo Salvini argumenterer knallhardt for at Italia ikke kan være vertsland for alle migranter som forsøker å skape seg et nytt liv i Europa.

Merkel møter også her seg selv i døren. På hjemmebane har hun et sterkt press for å kjempe for å opprettholde Dublinavtalen. Men dette strider mot hennes tidligere forslag om en fordeling av asylsøkerne internt i EU, gjennom en kvoteordning.

Ordkrig

Samtidig ligger to viktige EU-land i ordkrig med hverandre.

Forrige uke sa Macron, uten å nevne navn, at Europa trues av en spedalsk-lignende høyrebølge. Dette ifølge nyhetsbyrået NTB.

Dagen etter svarte Italias innenriksminister Matteo Salvini at den franske presidenten drakk for mye champagne, og utfordret ham til å ta imot alle migrantene som Italia avviser.

Sprekker

Toppmøtet i Brüssel følger etter at 16 statsledere møttes søndag forrige uke. De dro hjem uten noen avtale. Mye tyder på at det samme vil skje igjen.

I mens slår Europa sprekker.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden