Ideer

Til barndommen

Aage Storm Borchgrevink har forsøkt å forstå Breivik, svaret fant han i lille Anders.

Aage Storm Borchgrevink har forsøkt å forstå Breivik, svaret fant han i lille Anders.

«Den som styrer krybben, styrer verden»
– Anders Behring Breivik i samtale med rettspsykiatrene Husby og Sørheim.

Aage Borchgrevink
En norsk tragedie – Anders Behring Breivik og veiene til Utøya
Gyldendal, 2012 

Etter 22. juli har vi brukt tiden på å forstå hatet til Anders Behring Breivik. Hvor kom det fra denne viljen til å drepe 77 mennesker, de fleste barn, de fleste skutt på nært hold, og hvordan kunne han være så følelseskald i ettertid?

Ble hatet dyrket frem i kontrajihadistenes ekkokamre? Var det klasseangsten i vestkantkulturen? Et utslag av et mislykket flerkulturelt samfunn? Hva med tusenvis av timer med voldelige dataspill? Eller maskulinitetens underkastelse for vaginalstaten? I ordskiftet har 22. juli fungert som en Rorschach-test, tolkningene er mer egnet til å avsløre debattantens egne synspunkter enn hva som faktisk var utslagsgivende for Breiviks hat.

Derimot har svært lite av debatten handlet om barndommen til gjerningsmannen. «En norsk tragedie» – Aage Storm Borchgrevinks bok om Breivik og veien til Utøya – gjør det ubehagelig klart at det er her flere svar ligger skjult; i dokumenter unntatt offentligheten, i det barnlige smilet til Breivik, og i forholdet til hans mor.

Et sykt barn
Borchgrevink har benyttet saksmappen fra Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU), der Breivik og moren var inne til observasjon i 1983. Det er et materiale som mange av landets redaksjoner sitter på, men, som av hensyn til personvernet, ikke er blitt omtalt. SSBUs saksmappe om Breivik peker på en omfattende omsorgssvikt i oppveksten, et grovt misbruk av en slik karakter at forfatteren mener det må belyses for å forstå kompendiet og terroren.

SSBUs utredning avdekket et sykelig forhold mellom mor og sønn, hvor hun kunne overøse ham med kjærtegn det ene øyeblikket, og i det neste ønske ham død. Borchgrevink viser til tilknytningsteori i barnepsykiatrien og hvordan oppveksten kan ha ledet til en reaktiv tilknytningsforstyrrelse – en relativt sjelden og alvorlig diagnose – som kan gi utslag i narsissisme og empatisvikt. 

Dokumentene fra SSBU gir ingen helhetlig oversikt over hva som skjedde i leiligheten til den lille familien i Nedre Silkestrå, men senteret anbefalte omsorgsovertakelse. Retten dømte derimot til fordel for moren, i tråd med mors sterke stilling i familiesaker. Breivik har selv hevdet at han ikke husker sin tidlige barndom, og at den øvrige oppveksten var lykkelig og harmonisk. Likevel betrakter Borchgrevink kompendiet som en massiv bearbeidelse av Breiviks oppvekst og traumer.

Det er en sår skildring av en gutt med et usikkert smil med smale øyne under en hvit lugg; han som søker felleskap, men uten helt å være i stand til å forstå flokken, en vandrende identitetskrise på Oslos vestkant.

Hevn over moren
For det er moren og søsteren som utsettes for de voldsomste angrepene i kompendiet, mens den fraværende faren unnslipper. Forfatteren setter dette i sammenheng med kompendiets fremtidsvisjoner: Når den kulturkonservative revolusjonen er gjennomført, skal den patriarkalske familiestrukturen gjenopprettes. Kvinners rettigheter skal ikke bare begrenses, med tiden skal deres innflytelse fjernes fullstendig fra samfunnet. Den aller viktigste lovendringen som må gjennomføres, er at fedre alltid skal få omsorgen for barnet i barnefordelingssaker. Revolusjonen klimaks er altså at båndet mellom far og barn gjøres ubrytelig.

Lest med Borchgrevinks psykoanalytiske briller er kompendiet Breiviks hevn over moren, mens faren plasseres tilbake på tronen. Slik blir terrorhandlingen et utslag av en norsk familietragedie.

En brutal utlevering
Et spørsmål som ikke kan unngås ved boken, er inngrepet i morens privatliv, for la det ikke være tvil om at det er en brutal utlevering. Forfatter begrunner sitt valg ved at det kaster lys over Breiviks hat. Det avgjørende blir da om forfatteren makter å overbevise leseren om at opplysningene har forklarende kraft. Etter å ha lest boken, mener jeg han klarer det. «En norsk tragedie» kommer ubehagelig nært inn på Anders. Det er en sår skildring av en gutt med et usikkert smil med smale øyne under en hvit lugg; han som søker felleskap, men uten helt å være i stand til å forstå flokken, en vandrende identitetskrise på Oslos vestkant.

Ifølge Borchgrevink belyses oppveksten ikke for å henge ut mor, men for å spørre barnevernet og domstolen: «Hvordan kunne dere la den lille gutten være igjen hos den stakkars, syke moren?!». Men for å kunne stille dette spørsmålet ofrer forfatter og forlag hensynet til nettopp den stakkars, syke moren. Riktignok er det en utlevering som gir viktige innsikter og svar, men som også tidvis bygger på tynt kildegrunnlag, særlig når intime detaljer og tanker rundt familieforhold drøftes.

Enøyd forklaring
Det er også noe enøyd over forfatterens insisterende blikk mot barndommen. I årsakskjeden som leder frem til 22. juli, reduseres den sivilisatoriske kampen mellom vesten og islam – slik den beskrives i kompendiet – til en dekkhistorie. Med dette havner også Breiviks åpenbart politisk motiverte valg av mål og ofre for terrorhandlingen, i bakgrunnen.

Nå må det sies at Borchgrevink ikke er ute etter å begripe et helt menneske, eller skrive den definitive historien om 22. juli (selv om forlaget mener noe annet på omslaget). Som forfatteren påpeker er det mange som utsettes for omsorgssvikt, få blir massemordere. På samme måte som de færreste kontrajihadister, kuede menn, tapere fra vestkanten eller spill avhengige, griper til vold.

Boken bør heller leses som del av den lange prosessen med å forstå de forskjellige omstendighetene som formet Breivik, og til denne prosessen har Borchgrevink utvilsomt gitt et sentralt bidrag. I åpningen av «Anna Karenina» skriver Tolstoj: ”Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelige familie er ulykkelig på sin egen måte”. «En norsk tragedie» tyder på at Breiviks familie var ulykkelig på en måte som forklarer noe av terroren 22. juli.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden