Debatt

Til digitaliseringsministeren: Her er tech-kvinnene du trenger!

Bilde: Pixabay

Det er fortsatt under en tredjedel kvinner i IKT, og litt over to av ti i toppledelsen i IKT-næringen er kvinner. Det må vi endre på.

I januar 2019 fikk Norge endelig sin første digitaliseringsminister. Vi hilser ministerposten og Nicolai Astrup varmt velkommen – og ikke minst lykke til med innsatsen. Det er nemlig litt av et ansvarsområde som ligger til denne nyopprettede ministerposten.

Digitalisering er et vidt begrep som berører alt fra den private sfære til offentlig forvaltning, innovasjon, forretningsutvikling, tverrfaglig samarbeid og gevinstrealiseringer.

Og det skjer i en tid der teknologien gjør kvantesprang – den vil løse noen av de store utfordringene i verden innen miljø og helse, men også der det er et stort behov for regulering og overnasjonalt ansvar. 

Det er ikke overraskende om hovedfokuset i rollen blir å utvikle og etablere en nasjonal strategi for kunstig intelligens, å øke samarbeid mellom ulike sektorer i forvaltningen og sikre gjennomføringskraft i prosjekter som skal digitalisere og forenkle innbyggertjenester.

I tillegg bør man bygge nasjonal digital kompetanse i det offentlige, i samarbeid med næringslivet. Det vil være viktig å legge til rette for at også private aktører kan bidra – og utfordres – til å løse samfunnsbehov, eksempelvis når det gjelder å få riktig kompetanse inn i skolesystemet, og ved videreutdanning og etterutdanning. I samarbeid med sine kollegaer innen forskning og utdanning bør ministeren legge frem en nasjonal strategi for digitalisering av skolene:

Hva er det overordnede målet vi som nasjon ønsker å oppnå? Hvilke grunnferdigheter må vi da ha?

Rekruttering og det å sikre riktig kompetanse vil være utslagsgivende for konkurransekraften vår fremover. I arbeidet med å sikre god tilvekst innen teknologibransjen er det viktig å ikke miste av syne det faktum at jenter og kvinner fortsatt er underrepresentert i alle områder – både i de ulike teknologiske studieretningene og i yrkeslivet.

Vi vet at algoritmer kan være fordomsfulle.

Den siste undersøkelsen til ODA/Kantar TNS (2018) viste at det fortsatt er under en tredjedel kvinner i IKT, og litt over to av ti i toppledelsen i IKT-næringen er kvinner.

Digitaliseringen vil treffe alle deler av befolkningen, og derfor er det viktig at mangfoldet er representert i alle ledd. Vi vet allerede at algoritmer kan være fordomsfulle. Kommersielle systemer for ansiktsgjenkjenning tas i bruk flere og flere steder, og både ny og gammel forskning har vist at disse systemene ikke identifiserer mennesker uavhengig av etnisitet eller kjønn. I mange tilfeller presterer systemene dårligere når mennesker med mørkere hudfarge eller feminine ansiktstrekk er tilstede.

For at algoritmene skal gjenkjenne mer presist, kreves både større bredde i datasettene som benyttes, og større mangfold blant de som skriver og tar i bruk teknologiene. Også brukergrensesnitt på de digitale løsningen samfunnet vårt, spesielt den offentlige delen av det, må også være tilpasset alle.

Artikkelen fortsetter under lenken. 

Teknologien er diskriminerende

Det må fortsatt jobbes aktivt med å rekruttere et mangfold av mennesker til teknologinæringene, og vi håper dette også inkluderes i rekken av viktige saker digitalministeren prioriterer å jobbe med fremover. Vi er klare til å bidra med gode innspill og diskusjoner.

Å benytte seg av den kompetansen og erfaringen som allerede finnes, er en nøkkel til suksess. Med på veien ønsker vi å anbefale noen dyktige eksperter innen ulike sektorer og fagfelt:

Heidi Austlid, Berit Svendsen, Sofie Nystrøm og Silvija Seres er noen av dem det er verdt å lytte ekstra godt til fremover. Både når det gjelder teknologiutviklingen som sådan – men også i form av at de representerer nettopp det mangfoldet som bransjen ellers ikke er spesielt preget av.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden