Til forsvar for k-en

De argeste motstanderne av KRLE-faget hevder k-en representerer et «overgrep». Er vi blitt så redd for å tråkke noen på tærne, at vi forkaster vår egen historie?

Publisert

De argeste motstanderne av KRLE-faget hevder k-en representerer et «overgrep». Er vi blitt så redd for å tråkke noen på tærne, at vi forkaster vår egen historie?

Da Olav den hellige falt i slaget på Stiklestad i 1030, var den første del av kristningen av Norge ferdig: Hedensk lov ble erstattet av «kristenretten» og det ble, som vi synger i «Ja, vi elsker», til at «Olav på det landet malte korset med sitt blod». Snart 1000 år senere blir det nå hevdet at den samme k-en Olav den hellige døde for, er et overgrep. Enhver som hevder noe slikt, vitner selv om en manglende forståelse for vår historie, vår kultur og vårt verdigrunnlag.

Norge er et kristent land Parlamentarisk leder i KrF Hans Olav Syversen karakteriserte debatten om det foreslåtte KRLE-faget som «en storm i vannglass». Det er enkelt å tiltre dette standpunktet, nettopp fordi to svært viktige spørsmål har blitt blandet: Det ene spørsmålet handler om personlig tro, det andre om kunnskap om samfunnet.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS