Kommentar

Til himmels

Det blir tommere i kirkene, men bevilgningene øker stadig.

Bilde: Wikipedia

Historien om en «borgerlig» regjering: Kirken mister medlemmer, men får stadig større bevilgninger. Det fører til store økninger også til andre trossamfunn.

Redaktør Gunnar Stavrum skriver i dag hos Nettavisen om hvordan systemet for støtte til trossamfunn utenfor Den norske kirke fører til at når færre blir medlem der, så øker støtten per medlem til de andre. Det følger av at de øvrige har rett på støtte tilsvarende det kirken får per medlem, og at staten ikke vil redusere støtten til en krympende kirke.

Stavrum velger å fokusere på muslimske trossamfunn, men poenget er godt uansett. (Han kunne likevel unngått å bruke «gå i kirken» i overskriften, siden det dreier seg om å være medlem av Kirken).

La oss se på utviklingen over tid. I 2014 hadde Kirken 3.901.749 medlemmer og mottok 1.753.720.000 over statsbudsjettet. Det gir 449 kroner per medlem, og så skal kommunene bevilge det samme, slik at den blir på 898 kroner.

Bevilgningene til kirken øker litt i rykk og napp. I 2015 økte de voldsomt, til 486 kroner per medlem, for så å ta et hvileskjær i 2016, med 472 kroner, etterfulgt av et rykk i 2017 til 536 kroner, og et nytt hvileskjær i fjor til 543 kroner. Da var bevilgningen 1.965.850.000 kroner og medlemstallet 3.815.826.

Over fire år har bevilgningene per medlem, som også andre livssynssamfunn nyter godt av, økt med 21,6 prosent. Prisstigningen (konsumprisindeksen) er i samme tidsrom opp 10,7 prosent. Bevilgningene øker altså nesten nøyaktig dobbelt så raskt.

Det skjer samtidig som stadig færre benytter seg av Kirken, og nedgangen her er betydelig høyere enn i medlemstallet. Vi kan altså si at antall passive medlemmer øker. Fra 2013 til 2017 falt antall besøk på gudstjenester med 8 prosent og antall døpte med omkring 13 prosent, konfirmasjoner med omkring 9 prosent og vigsler med nesten 11 prosent. Bare gravferder holder noenlunde stand.

Nå er KrF i regjering. Bare tanken på at en organisasjon som mister medlemmer og aktivitet også bør redusere sine utgifter må der anses som en vederstyggelighet. Det ville jo være like merkelig som å redusere støtten til cøliaki-rammede bare fordi merutgiftene til dette er radikal redusert.

Allerede før de blå tok de gulgrønne inn i regjeringen økte de offentlige utgiftene rekordartet. Med KrF på innsiden er det selvsagt enda mer utenkelig å kutte i overføringene til Kirken.

Like utenkelig som at denne regjeringen skulle reversere noe av den forrige regjeringens kraftige utgiftsøkninger til kultur, bare fordi det ikke kan spores noen effekt av dem for publikum.

The only way is up!

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden