Til hitlingens forsvar

Ofte er det faktisk noe å lære av historien, selv om det noen ganger innebærer å vise til den rare østerrikeren med bart.

Publisert Sist oppdatert

Ofte er det faktisk noe å lære av historien, selv om det noen ganger innebærer å vise til den rare østerrikeren med bart.

I går var jeg på Holocaust-museet på Bygdøy, som dokumenterer forfølgelsene mot jøder, sigøynere og andre grupper under Hitler, med særlig vekt på de norske jødene. Betydelig vekt er lagt på forhistorien, den utbredte antisemittismen og rasetenkingen. Utstillingen viser veldig tydelig at nazismen ikke oppsto i et vakuum, og veldig mange idestrømninger og allianser trekkes inn. Det fikk meg på å tenke på "hitling".

En regel på nettet, særlig i diskusjonsspaltene, er at den første som nevner Hitler eller nazismen har ”tapt”. Dette kalles gjerne Godwins lov. Regelen er ofte på sin plass. Nettdebattene er gjerne preget av overdrivelser og guilt by association. Den mest potente av disse har vært å trekke paralleller med det verste vi kan tenke oss – Hitler. Dersom han mente eller gjorde noe, må det per definisjon være diabolsk.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her