Spaltist

Tilfellet i Ekebergskogen

Er samtykkende sex mellom to likeverdige parter inne i en skog er noe statens voldsmonopol burde gripe inn i, spør Bjørn Hatterud.

Bilde: Pixabay / CC0 Public Domain

BDSM-sex er omspunnet av mange myter. En politianmeldelse bekreftet nylig at mytene fremdeles er i live. 

Fjerde mai meldte politiet i Oslo via Twitter om at de hadde befridd en kvinne som var lettkledd og bundet, og deretter anmeldt hennes mannlige partner. Senere skal politiet, i følge informasjon som kom i debatten som fulgte twittermeldingene, også ha anmeldt kvinnen for dette forholdet.

Politiets twittermeldinger lød som følger:

«Ekebergskogen: Vi er i kontakt med en mann som hadde gått etter en lettkledd, bundet kvinne og dasket henne på skinka med en grein.» «Kvinnen var fortsatt bundet, men ble umiddelbart frigjort. De hadde hatt et rollespill, men av såpass krenkende karakter at mannen anmeldes.»

Twittermeldingene ble i løpet av kort tid en populær og mye delt nyhetssak. Som nyhet gikk meldingene inn i vår felles, større samtale om BDSM.

Av alle former for normalsex er BDSM kanskje den mest mytologiserte. Man skulle tro at BDSM, en forkortelse for bondage (binding), dominans og sadomasokisme, er blitt folkeeie etter de siste årenes fokus på temaet i populærkultur. Men fremdeles hviler det en mengde myter rundt denne leken, og uforstand i møte med den. Den kanskje mest utbredte myten og misforståelsen er at BDSM handler om vold og overgrep, der den ene parten har reell voldsmakt over den andre.

I virkelighetens verden er det slik at den underdanige parten i en sadomasokistisk relasjon er minst like glad i handlingene som utfolder seg, som den dominerende parten. De som får seksuell lyst og opphisselse av å bli bundet, dominert, påført ydmykelse eller smerte finner leken minst like tilfredsstillende som den dominerende parten.

Den kanskje mest utbredte myten og misforståelsen er at BDSM handler om vold og overgrep, der den ene parten har reell voldsmakt over den andre.

Det er ikke noe sykt over BDSM, det er normalsex, og utøverne er i snitt friskere psykisk enn vi som ikke praktiserer BDSM.

Sannheten er den at også mange av oss som ikke tenner på BDSM også av og til opererer i grenselandet til BDSM. Mange kvinner liker en mann som er litt dominerende i senga, uten at dette blir sett på som noe rart. Ei venninne av meg uttrykte at hun gjerne ”vil bli slengt opp mot veggen og tatt hardt.” Tilsvarende kan mange menn like en at kvinne tar styringa i senga, uten at noen løfter et øyenbryn.

Om en gjennomsnittlig, sosialdemokratisk, norsk, heterofil normalakt innebærer et hardt klaps på rumpa, litt lugging, et bitemerke eller at den parten holder den andre fast, så vil knapt noen lee et øyelokk. BDSM dreier seg om at disse gjennomsnittlige normalsexaktivitetene dras litt lenger ut. Jeg vet av førstehåndsberetninger at de som tenner på BDSM finner stor glede i leken. Jeg føler meg rent streit og stusselig, jeg som ikke driver med disse tingene selv.

Fra japansk bondage til plastlek i skogen

En venn av meg forteller meg bilderikt om å la seg binde og ydmyke, og bli tatt hardt og lenge. Han forteller at flinke «mastere» er en mangelvare, det er flere som ønsker om å bli dominert enn som liker å dominere.

Ei venninne av meg forteller om et miljø for japansk bondage hun er gått inn i. I dette bruker folk en formue på å kjøpe spesielle rep, lære seg teknikker og reise rundt for å møte likesinnede i en svært estetisk kunstform med kropper. Igjen er det minst like mange som ønsker å bli bundet, som de som binder.

Jeg skjønte etter hvert at min tilstedeværelse skulle øke spenningen da hun ble ydmyket – noen skulle se på.

Ei annen venninne av meg møtte en periode sine dater gjennom et nettforum for folk med interesse for BDSM. For noen år siden hadde hun en date hjemme hos meg. Leken deres var i gang før jeg rakk å sette fram peanøtter og øl. Jeg skjønte etter hvert at min tilstedeværelse skulle øke spenningen da hun ble ydmyket – noen skulle se på. Senere giftet hun seg lykkelig og lever et gjennomsnittlig liv i et tettsted, med jobb i helsevesenet og kroker i stuetaket. Ektemannen er ikke bare høy, mørk, kjekk og rik. Han dominerer henne så deilig også, får jeg vite.

En kompis av meg har spesialisert seg på lek i skogen. Den går ut på å bli pakket inn i plast, slik at bare munn og underliv er uinnpakket. Denne store pakka av en mann blir så lagt i skogen, mens kompisen min sitter en to-tre meter unna og bivåner en mann som får utløsning. Kompisen min sitter langt nok unna til at mannen i plast føler seg hjelpeløs, men nære nok til å høre eventuelle stopp-ord.

Trygt og likeverdig

BDSM-lek involverer tillit og kommunikasjon. Den dominerende må være årvåken, en menneskekjenner som skjønner når den dominerte ikke vil leke lenger. Det er påbudt å ha stopp-ord i leken. Dette er et ord som er så klare og tydelige at det ikke vil ytres ved en feiltakelse. Stopp-ord som ”nei”, ”stopp” eller ”ikke” fungerer derfor dårlig. Stopp-ordet er det ordet som sies når leken faktisk skal stoppes – umiddelbart. Hvis den dominerende ikke respekterer stopp-ordet skjer det samme som ved en annen seksuell relasjon der den ene parten ikke vil være med lenger: Da utsetter den ene parten den andre for et overgrep, en voldtekt.

I Norge er ikke BDSM-sex i seg selv straffbart, slik det for eksempel er i Storbritannia. Men også her i landet er straffene der om man trår feil. Heldigvis er reglene i praksis svært enkle å følge – og de sikrer at ingen gjør noe eller utsettes for noe som oppleves som overgrep. Advokat Halvor Frihagen har utarbeidet en informativ artikkel om lovverket rundt BDSM i Norge, som jeg bruker som utgangspunkt for følgende kunnskaper.

Man skal i følge loven ikke utføre noe på den andre parten som kan utøve alvorlig skade. Dette betyr i praksis at man ikke setter merker som er kraftigere enn at de går over etter et par uker. Med andre ord skal man ikke behandle partneren i BDSM noe hardere enn gjennomsnittspilleren behandler en motspiller på fotballbanen i bedriftsfotball. (Skal vi snakke om en etisk gråsoneaktivitet, så er det fotball – folk dør jo jevnlig av galskapen!)

Det er forbudt å forlate en person som er bundet – om så vedkommende er i sitt eget hjem og har bedt om det.

Det er forbudt å forlate en person som er bundet – om så vedkommende er i sitt eget hjem og har bedt om det. Ellers gjelder samme regler for BDSM som i sex ellers. Ingen av partene skal være overstadig beruset, psykotiske, under seksuell lavalder eller på annen måte hindret fra å kunne gi samtykke. Begge parter må være tydelig samtykkende, og man skal avtale og respektere stopp-ordet. Man leker trygt og samtykkende. Og ikke minst, likeverdig.

Politiets inngripen i en privat lek

Tilbake til tilfellet i Ekebergparken: Nå forklarer ikke politiets twittermelding om hvorfor de fant hendelsen så krenkende at de i utgangspunktet valgte å anmelde mannen – og deretter også kvinnen.

Slik jeg ser det er det to mulige årsaker til at politiet anmeldte paret. Den ene årsaken kan være at paret krenket offentlig bluferdighet. Den andre årsaken kan være at de anmeldte av hensyn til den kvinnelige deltakeren i leken. At politiet trodde de avdekket et overgrep.

La oss ta den siste muligheten først, at politiet mente at hendelsen var en krenkelse mot den deltakende kvinnen. Tankegangen i et slik scenario er altså at kvinnen ble utsatt for en krenkelse, at mannen krenket kvinnen – og derfor har forbrutt seg. Dette er kanskje den mest sannsynlige årsaken, ettersom det i følge twitter og media var mannen som innledningsvis ble anmeldt av politiet.

Dersom politiets beskrivelse av hendelsen er korrekt, at dette var en samtykkende lek, et forspill til videre sex, så var altså begge partene i leken der høyst frivillig. Kvinnen var en like aktiv part i leken som det mannen var. For alt vi vet var det hun som kjøpte repene, knakk av greina og foreslo at de to skulle ta seg en skogstur denne fagre maikvelden.

Da politiet valgte å avbryte den seksuelle leken gikk de altså inn i en privat lek mellom to voksne med samtykkekompetanse.

Mannen som hadde bundet kvinnen var til de grader til stede og passet på. De hadde det etter alt å dømme morsomt, godt og spennende. Da politiet valgte å avbryte den seksuelle leken gikk de altså inn i en privat lek mellom to voksne med samtykkekompetanse.

Twittermeldingene fra politiet bekrefter bare hvor sterkt de sitter i, disse etablerte narrativ om at BDSM handler om en ufrivillig maktrelasjon, der den ene blir utsatt for et overgrep av den andre. Slik jeg forstår politiets twittermeldinger ble bare mannen anmeldt i utgangspunktet. Kvinnen ble dermed ikke anerkjent som selvstendig rettssubjekt verdig en anmeldelse en gang. Bare fordi hun hadde latt seg frivillig binde i en sexlek.

Å ha sex i Guds frie

Det kan selvsagt ha vært annen god grunn til at politiet valgte å avslutte leken. Deler av Ekebergskogen er tross alt et yndet turområde for familier og barn. På dagtid. Skal man tro politiets twittermelding ble leken utført klokka ni en fin torsdagskveld i tidlig mai. Forspillet i skogen ble altså gjort på en tid på døgnet da man vil kunne anta å ha deler av den nesten åtte hundre mål store skogen for seg selv.

Å ha seg i skogen denne vakre maikvelden var dette paret neppe alene om.

Å ha seg i skogen denne vakre maikvelden var dette paret neppe alene om. Kan de av dere som aldri har hatt sex i skogen eller naturen rekke opp hånda – så skal jeg kjapt peke ut folk som har hatt et traurig liv. Å ha sex i Guds frie – i Oslo betyr dette i praksis strendene, øyene, skogene og marka – er ikke uvanlig eller unormalt. Over alt i verden har folk seg utendørs. Og det er nordisk tradisjon!

En gang i ganske nær fortid var det å ha sex alle andre steder enn i senga normen, man pulte helst utendørs. Jonas Frykman og Orvar Löfgrens kulturhistorieverk fra 1979 Det kultiverte menneske beskriver vår felles fortid for drøyt hundre år siden slik:

”Senga i bondens stue tjente som soveplass. Det seksuelle samværet fant sted utenfor huset, i løer, i høyet, på bakken eller der ellers var anledning”.

Selvsagt skal man ha seg i friluft med forsiktighet og ta hensyn til andre. Å vise seg fram naken for folk som ikke ønsker det er ikke lov. Å ha seg offentlig på en måte som påkaller oppmerksomhet kan krenke andre.

Mannen og kvinnen er like ansvarlige

Å ha ”seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd” på offentlig sted reguleres av straffelovens paragraf 201, der det er vektlagt at handlingen skjer offentlig. Det er denne paragrafen, plassert i kategorien ”seksualforbrytelser”, under straffelovens del om ”forbrydelser” som gjerne brukes dersom noen blir anmeldt for sex på offentlig sted.

Etablert praksis tilsier at leken ikke anses som krenkende dersom stedet ikke er offentlig. Like ved en tursti er det offentlig område. Litt utenfor turstien er det ikke, i følge en utbredt lovfortolkning.

Dersom det var slik at leken til mannen og kvinnen faktisk forstyrret offentlig ro og krenket bluferdighet vil det være rimelig å tro at paragraf 201 ville ligge til grunn for politiets anmeldelse. Men informasjonen fra politiet om våre venner i Ekebergskogen sier lite om dette, utenom at det var en tredjepart som varslet politiet.

Dessuten tenker jeg at det vel ville være rimelig å tro at hvis paret i Ekebergskogen krenket bluferdigheten til en tredjepart burde denne tredjeparten stå bak anmeldelsen. I tillegg burde både mannen og kvinnen anmeldes allerede i utgangspunktet. Særlig burde kanskje kvinnen ha blitt anmeldt, om vi følger dette resonnementet. Det var jo hun som var den lettkledde her. Jeg har ingen juridisk kompetanse, jeg bare tenker høyt.

Moralsk indignasjon som førte til anmeldelse?

Det er imidlertid ting som tyder på at det var arten av seksuell lek som gjorde at politiet valgte å anmelde paret. Paret i Ekebergskogen ble anmeldt etter paragraf 298 i straffeloven, i følge innlegg i debatten under politiets twittermeldinger.

Paragraf 298 finner du i den delen av Straffeloven som omhandler ”straffbare handlinger” og ”seksuallovbrudd”. Jeg er ingen jurist, og har lite juridisk kompetanse, for å si det svært forsiktig. De følgende argumentene må sees som et utslag av en legmanns forståelse av loven, de selvfølgelig er ikke ment som noen forhåndsprosedyre i en eventuell straffesak.

Paragraf 298 er, slik jeg som ukyndig legmann forstår den, til for å forhindre seksuelt krenkende adferd uten samtykke, eller på offentlig sted. Der målet er å forhindre noen fra å tråkke over grensene for lek i det offentlige. Der man prøver å forhindre reelle overgrep. Det er, slik jeg leser om saken, lite som tydet på at noen faktisk ble krenket, ut fra det politiet meddelte om saken, og pressen slo opp. Det som skjedde i Ekebergskogen, om man skal tro media og politiets twitter, var en frivillig seksuell lek i friluft, et forspill til videre soveromsaktiviteter hjemme. En seksuell lek som kan virke fremmed for mange, men som like fullt er en normal sexlek.

Er en sak mot et pars samtykkende og likestilte sexliv noe rettsapparatet skal belastes med og skattebetalerne betale for?

Det jeg sitter igjen etter å ha tenkt litt på denne saken er en ullen og litt ubehagelig følelse av det som skjedde den kvelden i Ekebergskogen var følgende: BDSM-sex ble møtt med moralsk indignasjon, som førte til en anmeldelse. Det kan være at jeg tar feil. Jeg var ikke der, og jeg kjenner ingen av partene.

Om man kan tillate seg å løfte en enkelt nyhetssak opp på et generelt og prinsipielt nivå, så kan man kanskje spørre seg om samtykkende sex mellom to likeverdige parter inne i en skog er noe statens voldsmonopol burde gripe inn i det hele tatt – om den ikke plager andre? Er en sak mot et pars samtykkende og likestilte sexliv noe rettsapparatet skal belastes med og skattebetalerne betale for?

Jeg er verken jurist, BDSM-er eller sexolog, og jeg har ingen svar. Men jeg sitter her med en del spørsmål.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden