Kommentar

Tillitskrise, ikke faktakrise

Tillitsproblemet til mediene er en større utfordring enn høyrepopulistiske politikere, skriver Lars Akerhaug.

Bilde: Pixabay

Å kritisere VG, Dagbladet og NRKs nysatsing «Faktisk.no» er som å stjele godteri fra småbarn. Det er nesten for lett.

Derfor er det også med noe motvilje jeg skriver denne kommentaren, om nyetableringen Faktisk.no, som ble lansert med stor bravur tirsdag, og som ble møtt med påfølgende hyllester i sosiale medier av aviskommentatorer og andre tilknyttet mediebransjen.

VG satte hele fire journalister på saken for å skrive om nyskapningen som avisen altså selv er med på. Men det er interessant å lese hva Kristoffer Egeberg, som skal være redaktør av Faktisk, og som er tidligere Dagbladet-journalist, sier om hva problemet er i dag.

«Alle vi som jobber innenfor journalistikk har sett med skrekk hvordan utviklingen var med valgkampen i USA, men vi har også sett det samme i Europa med Brexit. Og vi ser tendenser i ordskiftet i Frankrike, Tyskland, Nederland og Belgia. Og vi ser den samme trenden i Norge hvor man ikke lenger forholder seg så mye til fakta», sa Egeberg på pressekonferansen.

Det er ikke veldig vanskelig å gjøre seg noen tanker om hvem han sikter til, selv om Egeberg ikke sier det i klartekst.

Men spørsmålet er om fremveksten av det som gjerne omtales som høyrepopulistiske bevegelser, er medienes største problem akkurat nå.

For hvis Kristoffer Egeberg hadde sjekket fakta, hadde han raskt funnet ut at tillitsproblemet til mediene er en større utfordring enn høyrepopulistiske politikere.

Bare en tredel av den norske befolkningen har tillit til at mediene handler til samfunnets beste, viste en undersøkelse gjengitt av Kampanje i 2014. En undersøkelse av nyhetsbyrået Reuters i 2016 viste at bare 32 prosent av Norges befolkning har tillit til journalister, mens bare 46 prosent «stort sett» stoler på nyheter. Samtidig er Norge et av landene i verden hvor folk generelt har svært høy tillit til politikerne.

Bare en tredel av den norske befolkningen har tillit til at mediene handler til samfunnets beste.

Det burde være nok til å få alarmklokkene til å gå. En hypotese er at tillitsproblemet ikke dreier seg om at befolkningen tror mediene videreformidler falsk informasjon eller falske nyheter, men at man ikke stoler på vinklingene og fremstillingene journalister presenterer.

Hypotesen understøttes av tall som Minervas Jan Arild Snoen har referert tidligere, der det kommer frem at personer som stemmer på andre partier enn de venstrevridde journalistene, oppfatter at deres synspunkter er underrepresentert.

Det er likevel lett å se at kritikken i liten grad fanger Akersgatemedienes interesse. Som min tidligere VG-kollega Dennis Ravndal sier i et intervju med Journalisten i dag, ser vi snarere en utvikling hvor mediene blir likere og likere.

I stedet for å rydde i eget hus, skal altså VG, Dagbladet og NRK nå bruke store ressurser og millioner av kroner på å faktasjekke påstander i mediene, i de sosiale medier og i debatter.

Det er bare å ønske lykke til på ferden.

Ennå ikke abonnent? Les så mye du vil for kun 49,- i måneden! Bestill her.

Les også Jan Arild Snoens kommentar om samme tema: En mer faktabasert presse ville fortjene mer tillit.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden