Spaltist

Tilsvarsrett i klikkenes tid

Tilsvaret er normalt langt mindre engasjerende og saftig enn angrepet, og dukker ofte ikke engang opp i strømmen av artikler på Facebook, skriver Anders Skyrud Danielsen.

Bilde: Pixabay

Å komme med tilsvar etter å ha blitt utsatt for angrep i en kronikk som har gått viralt, er som å øse en lekk båt med en sil. Hvis debattredaktørene ikke tar mer aktive grep enn NRK gjorde i helgen, mister tilsvarsretten sin mening.

På lørdag publiserte NRK Ytring en kronikk med tittelen «Derfor provoserer MDG». I kronikken kommer lektor Kirsten Elisabeth Lunde med et utfall mot MDGs «selvgode, velstående arroganse […] overfor mindre bemidlede folk». Tirsdag kom det også et svar fra MDGs byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg. Da hadde allerede debatten rast i sosiale medier, blant annet gjennom et mye likt og delt innlegg på Facebook fra min partifelle Eivind Trædal. Det blir stadig vanligere å se en debatt som lever sitt eget liv utenfor de redigerte mediene, som ofte ender opp med å løpe halsende etter.

En ny type offentlig debatt

I løpet av morgentimene på lørdag var Lundes kronikk den mest delte i Norge. Der kunne man blant annet lese at kollektivtilbudet blir dårligere og at parkeringsplasser for folk med nedsatt funksjonsevne blir borte fra sentrum. Dette er forholdsvis små feil (se her og her) som det burde ha vært enkelt å rette opp i under redigering av teksten. I tillegg er det misvisende utsagn om at MDG fokuserer ensidig på biltrafikk og ikke på f.eks. vedovnfyring, når støtten for å bytte ut vedovner ble doblet i 2016, og en kontekstløs påstand om at man ikke har fått på plass strøm fra land til cruisebåter som ligger ved havn, når man nettopp har satt i gang et stort løft for å få til landstrøm til båter ved kai. Svevestøv fra vedovner og cruiseskip er uansett ikke kilde til den mest helseskadelige luftforurensningen (side 25 og 27 her).*

Vær Varsom-plakatens 4.13 gjelder også for debattstoff, og sier at feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages så snart som mulig. I skrivende stund er ingen av disse små feilene hverken rettet eller beklaget i teksten som er publisert på NRK Ytring, men det har kommet en kort red.anm. nederst i saken i etterkant av en faktasjekk fra faktisk.no.

Det kan selvfølgelig skje med alle medier at det av og til går for fort, og at usannheter kommer på trykk. Langt oftere er det vanskelig å vite hva som er sant og ikke, og sannheter kan vinkles på ulike måter. Kort sagt er debatt mer enn bare å finne ut av hva som er sant. Derfor inneholder Vær Varsom-plakaten også den såkalte «tilsvarsretten», som er godt likt av dem som ofte angripes i mediene. Problemet er at den ikke er et tilstrekkelig bolverk mot den typen angrep NRK publiserte på lørdag.

I dagens offentlige debatt holder folk seg med hver sin algoritmisk-styrte «feed», som nøye vekter og veier hva som ender opp med å bli lest. Som regel er dynamikken slik at et «viralt» innlegg, som Lundes kronikk på lørdag, leses av mange tusen. Tilsvaret, derimot, er selvfølgelig langt mindre engasjerende og saftig, og dukker ikke engang opp i strømmen av artikler.

Ofte kan løgner eller usannheter leve helt egne liv uten at man har noen mulighet til å nå gjennom med korrigeringer.

Tilsvarsretten kommer fra og tilhører en tid der innleggene i en debatt kom med 2–3 dagers mellomrom, og der leserne leste hver utgave av avisen og fikk med seg begge sider av saken. I dag står vi overfor en helt annen dynamikk. Innleggene i debatten kommer med kun minutters mellomrom og leses stort sett av de som i utgangspunktet er enige med taleren. «Skaden» er på mange måter skjedd allerede i det NRK Ytring trykker på publiseringsknappen, og tannkremen lar seg som kjent ikke presses tilbake på tuben. Det stiller strenge krav til landets debattredaktører.

Sårbare aktører

Den tidligere innebygde tregheten i debatten hadde en utjevnende funksjon. Små og store aktører forholdt seg til de samme reglene, og selv om man bare var én, kunne man kjempe mot mange gjennom å veksle innlegg og replikker i ordnede former. I dag er det vanskeligere for enkelte aktører. Hvis man er små eller få, drukner man i såkalte «stormer» på sosiale medier. Ofte kan løgner eller usannheter leve helt egne liv uten at man har noen mulighet til å nå gjennom med korrigeringer.

Universitetet i Bergens medborgerpanel viser at mange begynte å mislike MDG da vi gikk i posisjon i Oslo i 2015. MDG er et parti som vil ha store endringer, og med store endringer kommer store følelser. Vi som ofte representerer partiet i sosiale medier, vet at mange av og til mister helt sans og samling når de diskuterer byrådet i Oslo. Politikken som gjennomføres, har støtte av begge våre byrådspartnere, og ofte flere opposisjonspartier, men MDG får skylda. Det kan nok dreie seg om mangel på erfaring og strategisk teft i MDG, men også i slike stormer spiller redaktørene en rolle.

Tidligere har den redigerte debatten bidratt til å dempe og kontrollere de mest voldsomme utbruddene. Man har kort sagt måttet føre en debatt basert på argumenter mer enn følelser. I dag kan vi få hele kommentarfelt fylt av utelukkende følelser i form av emojis, en del trusler og mange spontane utbrudd. Man kan selvfølgelig argumentere for at dette er en mer direkte form for deltakelse i demokratiet, men de som roper høyest, er ikke alltid flest. Og de har ikke alltid rett.

På Facebook finnes ingen tilsvarsrett i det hele tatt

Et flertall i Oslo har vært for og bedt spesifikt om de løsningene som ble omtalt i Lundes kronikk. I den siste lokale målingen tatt opp i Oslo, gjør også MDG det ørlite grann bedre enn ved valget i 2015. Altså stemmer ikke terrenget med det kartet som ofte tegnes opp når det er snakk om MDGs rolle i byråd. Folk i Oslo ønsker grovt sagt disse løsningene, og de mest høylydte protestene opplever vi ofte at kommer fra innbyggere i helt andre kommuner, hvor MDG selvfølgelig ikke hadde valgt de samme løsningene. Allikevel er det ingen hemmelighet at spesielt Nguyen Berg har vært utsatt for en enorm mengde hets og trusler. I verste fall kan altså denne nye formen for direkte deltakelse i demokratiet bidra til at vi går fra flertallsstyre til bøllestyre.

Redaktørenes rolle

Redaktørene er portvokterne som sitter på nøkkelen til å motvirke et sånt bøllestyre. På sitt beste sikrer redaktører at faktapåstander er korrekte, at innleggene holder en viss kvalitet, og at tonen er saklig. Det gjør at den offentlige debatten er nærmere idealet om deliberasjon enn den ufiltrerte debatten i sosiale medier.

Men på sitt verste faller redaktører for økonomiske eller politiske incentiver til å fremme uetterrettelige, men klikkgenererende kronikker som ruter trafikk inn på egne sider. Ofte gjør redaktører som NRK gjorde på lørdag, og velger det sensasjonelle og saftige foran det riktige og saklige. Da belønnes de med muligheten til å gå «viralt», som Lundes kronikk gjorde. Og blir de kritisert i etterkant, kan de bare vise til tilsvarsretten. Ingen blir dømt i PFU for å undergrave tilsvaret bare i praksis, og ikke i teorien.

Men at vi nå står overfor en ny type offentlig debatt, er ingen unnskyldning for at redaktørene skal fire på kravene til sin egen rolle og begynne å publisere rene usannheter i strid med Vær Varsom-plakaten. Tvert imot er dette en tid der redaktørene bør vise at den redigerte debatten er et positivt alternativ til den ufiltrerte debatten i sosiale medier.

Flere aktører har vist at de med sosiale medier kan omgå mediene og redaktørene helt. Sylvi Listhaug kan både svare på angrep og sette dagsorden fra sin egen Facebook-side. Det er lett å fordømme det, men når man selv har erfart hvor nytteløs tilsvarsretten i blant kan virke, er det også lett å forstå at de som utsettes for harde angrep, finner nye måter å svare på. Problemet er selvsagt at det uthuler den offentlige debatt. På Facebook finnes ingen tilsvarsrett i det hele tatt, ingen uavhengig sjekk av fakta eller form, og ofte ingen ambisjon om eller mulighet til å nå utover ekkokammeret.

Det krever kreativitet og innsats fra landets debattredaktører å finne sin rolle i en ny tid. Gjør de ikke det står de ikke bare i fare for å bli irrelevante, men også for å bryte ned en felles, demokratisk offentlighet.

Her bommet NRK grovt denne gangen.


* Avsnittet er korrigert 13.10 for å reflektere at Lundes påstander om strøm fra land til cruisebåter og vedfyring ikke var direkte faktafeil.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden