Kommentar

Tojes exit

Asle Toje beskriver et EU som står i fare for å rakne. Men faren er sterkt overdreven.

Asle Toje skriver i dag om ”fryktens union” i Dagens Næringsliv. Ingressen forteller oss at ”etter brexit truer nexit, dexit, frexit og itexit”.

Min første innskytelse da jeg leste denne teksten var at DN måtte ha trykket en artikkel fra i fjor vår, da slike spådommer, fra Toje og andre, var ganske vanlige.

Kronikken handler om økende EU-skepsis og at flere land kan forlate unionen. ”EU-skepsis er den nye vinen”, skriver Toje. Og integrasjonsprosjektet står ”nå i fare for å splintre”.

Men datagrunnlaget for all denne frykten (eller er det forhåpningen?) er en smule mangelfullt. Deler av den skremmende ingressen underbygges heller ikke i artikkelen.

Først litt generelt om at EU-skepsisen er den nye vinen: Eurobarometeret viser at tilliten til EU falt ganske kraftig under finanskrisen. Men i 2012 snudde det, og tallene er nå noe bedre igjen. Det er en liten forbedring etter Brexit-avstemningen. Andelen som ser optimistisk på EUs fremtid har imidlertid ikke endret seg siden 2011-12, mens andelen som støtter euro-samarbeidet har økt noe.

Bort med Nexit

Toje starter med Nederland. La gå at Toje kaller Wilders parti (PVV) ”den antatte valgvinneren”, selv om partiet har tapt omkring 5 prosent oppslutning fra årsskiftet, og nå ligger marginalt bak liberale VVD i kampen om å bli største parti. Det er trolig det å bli størst som Toje og mange andre mener med ”vinne”, og dette er absolutt innen rekkevidde for Wilders. ”Wilders vil trolig ikke danne regjering”, skriver Toje. Nei, med 15-17 prosent av stemmene og ingen som er villige til å samarbeide med ham, er det ikke akkurat noen overdrivelse.

Men hva betyr det for EU-samarbeidet? Toje skriver at PVV ikke har gått til valg på utmeldelse av EU. Men det har de vitterlig gjort! Programmet er på en enkelt side – en artig gimmick, og punkt to er utmeldelse. Jeg trodde dette standpunktet, som Wilders har forfektet lenge, var velkjent for alle, og er forundret over at Toje ikke har fått det med seg.

Toje noterer seg at de andre partiene ikke ønsker en folkeavstemning. Det blir det derfor ikke noe av. Wilders kan ikke presse den igjennom. Bare dersom EU-motstanden er så stor i folket at de andre partiene ikke tør noe annet, av redsel for å tape stemmer til PVV, kunne dette tenkes. Slik er det ikke. Et par målinger fra i fjor sommer viste riktignok nær dødt løp mellom de som ville ut og de som ville bli. Men Eurobarometeret høsten 2015 viste samtidig at andelen som sier at landet ville klare seg bedre utenfor enn innenfor EU er lavest i Nederland blant alle EU-medlemmer.

Danmark kan vi hoppe ganske lett over. Dansk Folkeparti er svekket på målingene, folkeavstemning er ikke aktuelt og ingen målinger er i nærheten av å vise noe flertall for å forlate unionen. Dexit var aldri annet enn tankespinn.

Grexit kan skje, men spiller liten rolle

Tojes beste case er trolig Hellas. Gresk opinion forblir svært EU-kritisk, og det er stadig konflikter mellom kreditorene og den greske regjeringen. Men det er også slik at regjeringspartiet Syriza, som har kanalisert denne motstanden, faller voldsomt i oppslutning, mens konservative Nea Demokratia, som er EU-vennlige, øker tilsvarende kraftig. På de seneste målingene ligger Syriza omkring 20 prosent, mens ND er over 35 prosent. Grexit fra Euro-sonen er fremdeles mulig, men ikke sannsynlig. Og vil uansett ikke ryste EU i grunnvollene, slik Frexit ville.

Frexit svært lite sannsynlig

Toje skriver at Le Pen ”er godt posisjonert til å vinne den siste runde av det franske presidentvalget”. Hva han bygger dette på er et mysterium. Le Pen ligger mer enn 20 prosentpoeng etter Macron i meningsmålingene, noe mindre etter Fillon. Dersom Fillon skulle bli erstattet med Juppé som de konservative Republikanernes kandidat, viser tidligere målinger at Juppé ville vinne enda klarere.

Nei, Le Pen er langt fra ”godt posisjonert”. Ja, meningsmålinger kan ta feil, men husk at de på nasjonal basis bommet med bare 1-2 prosentpoeng i USA. Ja, ting kan endre seg frem til valgene i april og mai, men her må det skje en endring som var mye, mye større enn i USA og alle andre sammenlignbare valg. Det vil bli gjort forsøk på å sverte Macron, og Fillon har sitt å stri med. Derfor kan det ikke nå utelukkes at Le Pen kan vinne, men mulighetene er etter mitt skjønn svært små.

Toje viser til det han kaller en ”fersk” rapport fra Pew, som viser at mer enn 61 prosent av franskmennene har et negativt syn på EU. Målingen ble offentliggjort i juni. Andre undersøkelser gir et annet bilde. Det siste Eurobarometeret, som ble tatt opp i november, viser at i Frankrike var 29 prosent positive, 31 prosent negative, mens 39 prosent var nøytrale til EU. Samtidig følte 61 prosent seg som EU-borgere. Slike målinger viser ikke direkte hvordan det ville gå i en folkeavstemning. Da er det bedre å se på dem som spør akkurat om det. Målinger fra i fjor vår viste at mer enn 10 prosent flere ville bli i EU fremfor å forlate unionen. YouGovs regelmessige målinger, sist i desember, viser omtrent det samme.

Austexit er ren spekulasjon

Om Østerrike skriver Toje at høyrepopulisten Norbert Hofer, som tapte presidentvalget i desember knapt, ønsker folkeavstemning om EU-medlemskapet, og at austexit kan bli et tema etter parlamentsvalget i 2018. FPØ ligger an til å bli størst i det valget, med muligheter for å komme i regjering og få statsministeren, dersom de konservative oppgir koalisjonen med sosialdemokratene.

Men det er langt fra klart at FPØ faktisk ønsker en folkeavstemning. I presidentvalgkampen slo Hofer tvert imot fastgjentatte ganger – at han ikke ønsker landet ut av EU, men advarte om at dersom EU ble mer sentralisert etter Brexit, så ville han gå inn for en slik avstemning. Han truet også med folkeavstemning dersom Tyrkia ble medlem av EU, noe som er uaktuelt i overskuelig fremtid.

Toje viser til at færre enn 40 prosent av østerrikerne mente EU var en bra ting, i henhold til Eurobarometer i 2015. Jeg vet ikke hvorfor Toje bruker gamle data. I det siste Eurobarometeret nevnt ovenfor, er det bare 28 prosent som er positive, 35 prosent som er negative, mens 36 prosent er nøytrale. Samtidig føler 66 prosent seg som EU-borgere. Høsten 2015 viste Eurobarometer at like mange – 45 prosent, mente at Østerrike ville klare seg like bra utenfor som innenfor EU. En måling i juni 2016 viste 28 prosent for å forlate EU, 53 prosent for å bli. Stemningene for å forlate EU ble snarere svekket enn styrket av Brexit-resultatet.

Det er en liten åpning for at Østerrike kan forlate EU. Men først må FPØ bestemme seg for at de vil dette. Så må de komme i regjering og få med seg andre partier på en folkeavstemning, og så må et flertall i folket snu fra ja til nei. Sjansene for at alt dette skal skje er små.

Ingen itexit

I Italia noterer Toje at bare Lega Nord ønsker å forlate EU. Han skriver at Femstjernersbevegelsen har «byttet ut euroskepsis med entusiasme». Da må Toje ha andre kilder enn meg, dersom han da ikke sikter til partiets merkelige, opportunistiske og mislykkede forsøk på å slutte seg til den liberale (og EU-vennlige) partigruppen i EU-parlamentet.

Beppe Grillo og hans parti har gjentatte ganger krevd folkeavstemning om uttreden av euroen, men ikke av EU. Men Toje har rett i at partiet er svært uforutsigbart. Uansett peker målinger mot at en folkeavstemning vil gi nederlag for dem som vil ut av euroen, samt at det er veldig vanskelig å se at det kan bli nødvendige to tredelers flertallet i begge kamre i nasjonalforsamlingen for å avholde en slik avstemning. Så vi er enige om at Itexit ikke er aktuelt.

Går vi Toje nærmere etter i sømmene finner vi altså både mangler i beskrivelsen av hva flere partier står for (Nederland, Østerrike, Italia), og svak eller ikke-eksisterende underbygging av Tojes sentrale tese og alarmistiske ingress.

Toje svarer her.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden