Nyhet

«Det tok meg en mannsalder, men nå skjønner jeg greia med hytte!»

Kanskje en litt liten hytte, men den formidler poenget: alene, helt stille.

Bilde: Pixabay

Hytteromantikken lever i beste velgående: Selv om få av våre nye landsmenn eier hytte, så drømmer de om det.

– Vi er hyttenomader: Vi leier, forteller komiker og aktivist Shabana Rehman Gaarder (41).

«Hytte-Norge er nesten helt kritthvitt», skriver Minerva i en sak i dag.

Kaller seg hyttenomade: Shabana Rehman Gaarder.

Tallene er ikke så overraskende, men de er slående: 1. januar 2017 var det i Norge bosatt 43 941 personer med landbakgrunn fra Pakistan, som også Rehman Gaarder har, og av dem hadde bare 57 personer eierskap i hytte.

Andre store landgrupper har omtrent like lave tall: Polen, 619. Litauen, 164. Kosovo, 31. Afghanistan, 10. Syria, 7. Og Somalia, 2.

En runde på Facebooks Messenger-chat viser imidlertid at årsaken til at folk ikke har hytter, virkelig ikke er at de ikke forstår seg på hyttekulturen.

Tvert imot: De elsker hytter.

– Jeg satser på å bli den femte norsksomalieren som skaffer seg hytte, spøker samfunnsdebattant Warsan Ismail (27), som følger sine aner tilbake til Somalia.

– Vi har ikke hytte, for vi ikke har råd til det, men jeg skal skaffe meg en hytte når jeg får råd til å kjøpe og vedlikeholde en! sier hun.

På Facebook blomstrer entusiasmen.

– Å eie hytte er min store drøm! Men jeg har ikke råd, forteller VG-journalist Shazia Majid (43), som har landbakgrunn fra Pakistan.

Drømmer om hytte: VG-journalist Shazia Majid.

Når hun en dag får råd, vil hun heller kjøpe hytte enn større bolig i Oslo.

– Foreldrene våre hadde jo ingen interesse i hytter i Norge. Det tok meg en mannsalder, men nå skjønner jeg greia med hytte! Særlig når man bor i en by som Oslo. Skal man ha mest glede av Norge, må man komme seg til hytta.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Barn av arbeiderklassen

Shazia Majid mener at hytte er «typisk norsk».

– Og fullstendig naturlig. Fordi naturen er Norges største skatt! En ting skjer dog ikke: Jeg finner meg ikke en hytte uten ilagt vann og strøm og med utedo. Så norsk har jeg ikke blitt.

Warsan Ismail er enig i at hytta ikke trenger å være for primitiv.

– Altså, jeg synes ikke at hytta trenger å være en kamp for tilværelsen, man kan fint ha innlagt vann og strøm. Men når hytta har mer tilbehør enn leiligheten i byen, er jeg jammen usikker på hvor godt man får koblet av.

Det er i det hele tatt dette som går igjen i svarene: Man vil ha hytte, men man har ikke råd!

– Vi har ikke råd, og vi får jo ikke noen hytte i arv heller, sier den velkjente legen og skribenten Wasim Zahid (1975), som har landbakgrunn fra Pakistan.

– Vi har leid hytte et par ganger og likte det veldig godt. Men min generasjon med norskpakistanere er barn av arbeiderklassen, og så langt har egen hytte vært en lite tilgjengelig luksus.

Forteller om Pakistans hyttekulture: lege Wasim Zahid.

Privat

Zahid forteller at det finnes en kultur i Pakistan som minner om hyttekulturen.

– I Pakistan er det veldig populært med såkalte «guest houses» blant middel- og overklassen. Dette er hytter i fjellområdene som man drar til for å kose seg.

Hyttenostalgi

Men så, mot alle odds, møter jeg på noen som eier hytte!

– Ja, svarer Sylo Taraku (44).

Taraku følger sin slektslinje til Kosovo. Og av 16 752 personer med landbakgrunn fra Kosovo, er det bare 41 som har eierskap til hytte. Taraku er én av dem!

– Jeg er vokst opp i en by i Kosovo på størrelse med Drammen, men hadde slektninger på landet. Når jeg tenker tilbake på barndommen, husker jeg med størst nostalgi sommerdagene på landet med fisking, turer på fjellet og ulike aktiviteter.

Er på hytta når jeg sender spørsmål: Agenda-rådgiver Sylo Taraku.

Privat

Taraku har hytte for å koble av og komme nærmere naturen. Han forteller at han var på hytta i Krødsherad mellom Norefjell og Krøderen da jeg sendte ham spørsmålene i helgen.

– Jeg var helt alene. Vanligvis hadde jeg svart på slike spørsmål selv om det var helg. Men jeg var på hytta, og da utsatte jeg å svare.

Når Taraku forteller slektningene i hjemlandet om hyttelivet, så forstår de ikke helt hvorfor det er så fint at det er stille.

– Jeg har vokst opp i en kultur hvor det er vanlig å ha mange folk rundt seg. Men det har skjedd en endring med meg: Jeg leter mer etter stillheten. De tingene som nordmenn setter pris på, har jeg også begynt å sette pris på.

En annen som har hytte, er Mahmoud Farahmand (38), som er født i Iran. I Norge bor det 24 393 med landbakgrunn fra Iran, og bare 154 av dem har eierskap til hytte.

– Men hytta må ha moderne fasiliteter, jeg er jo tross alt en såkalt «bygutt», sier Farahmand.

Ja, det kan godt hende at hyttelivet er «typisk norsk», innrømmer han.

– Men jeg føler meg ikke så lite norsk jeg heller, da!

Nei, SSB, hytte-Norge er nesten helt kritthvitt

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden