Torturregimet Usbekistan

Regjeringen har lovet å styrke menneskerettighetene, og har nå muligheten til å omsette ord til konkret og virkningsfull handling i Usbekistan.

Publisert Sist oppdatert

Regjeringen har lovet å styrke menneskerettighetene, og har nå muligheten til å omsette ord til konkret og virkningsfull handling i Usbekistan

12. desember i fjor lanserte regjeringen den første Stortingsmeldingen om menneskerettigheter på 15 år. Meldingen var ambisiøs og slo fast at regjeringen skal fremme og beskytte menneskerettighetene i alle deler av utenrikspolitikken. I sakens anledning uttalte utenriksminister Børge Brende at brudd på menneskerettighetene ofte er tegn på at et land er på vei inn i krise og konflikt. I tilfellet Usbekistan er tegnene mange og overtydelige – tortur anvendes regelmessig, tusenvis av politiske fanger vansmekter og et betydelig antall dør bak murene som en direkte følge av de dårlige soningsforholdene. En hær av tvangsarbeidere settes årlig til slaveriliknende arbeid i landets bomullsindustri. I 2005 ble hundrevis, kanskje over tusen, mennesker massakrert av regjeringsstyrker under en demonstrasjon i Andizjan.

Det finnes i praksis ingen ytrings- eller forsamlingsfrihet – menneskerettighetsaktivister og journalister trakasseres, angripes, arresteres og idømmes lange fengselsopphold. Usbekistan har for eksempel en av verdens lengstsittende fengslede journalister, Muhammad Bekzjanov, som har vært innesperret siden 1999. Han ble funnet skyldig i «anti-statlig virksomhet», påtalemyndighetens bevis var tilståelser fremtvunget under grov tortur. Det er med andre ord liten tvil om at Usbekistan figurerer helt i toppsjiktet av verdens menneskerettighetsverstinger.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her