Politikk

– Tøvete uttalelse fra Jonas Gahr Støre

Selvfølgelig trenger vi statistikk, slår Svendsen fast.

Bilde: Eivind Senneset

Filosof Lars Fr. H. Svendsen reagerer kraftig på Støres ensomhetsretorikk.

– Jeg synes vel at hvis man vil ha en kunnskapsbasert politikk, bør man forholde seg til den forskningen som faktisk finnes, sier Svendsen til Minerva.

Minerva publiserte tidligere i dag et intervju med Jonas Gahr Støre.

Bakgrunnen er at Støre i forrige uke hevdet på Facebook at «ensomhet rammer stadig flere», noe han ble kritisert for både av Minervas Pål Mykkeltveit og psykologspesialist Linn-Heidi Lunde.

Lunde slo blant annet fast at det ikke finnes noen ensomhetsepidemi, og at det tvert imot er slik at forekomsten av ensomhet blant nordmenn har vist en nedadgående trend.

Støre svarer følgende på Minervas spørsmål om han står ved påstanden sin:

– Vi trenger ikke statistikk for å se at ensomhet er en voksende utfordring.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Tøvete uttalelse

Svendsen, som er professor i filosofi ved Universitetet i Bergen og Civita og ga ut Ensomhetens filosofi i 2015, reagerer kraftig på Støres uttalelse.

– Her finnes det en del forskning, hvorav jeg selv har stått for noe av den. Dette er veldig greit: Utviklingen over tid viser at det er veldig lite bevegelse i tallene. Omtrent den eneste utviklingen er at det er en liten reduksjon i de som oppgir å være sterkt plaget av ensomhet.

– Det er som å si at vi ikke behøver forskning for å mene noe fornuftig om politikk.

«Dette var da eksepsjonelt tøvete uttalelser fra Støre», skrev Svendsen i en Facebook-kommentar etter at Støre-intervjuet var publisert.

– Hvorfor er Støres uttalelse tøvete?

– Støre sier at vi ikke trenger statistikk for å si at ensomheten er økende. Det er som å si at vi ikke behøver forskning for å mene noe fornuftig om politikk og samfunnsspørsmål, men at det holder med magefølelsen.

Selvfølgelig trenger vi statistikk, slår Svendsen fast.

– Når det finnes statistikk fra flere kilder, er det bedre å basere seg på den. Å avfeie den fordi Støre har et løst inntrykk av noe annet, synes jeg er tøvete.

Les intervjuet med Jonas Gahr Støre her. Artikkelen fortsetter under lenken.

– Vi trenger ikke statistikk for å se at ensomhet er en voksende utfordring

Norge veldig individualistisk

I Facebook-posten koblet Støre ensomheten til den økende individualiseringen. Svendsen avviser imidlertid at mer individualiserte land har høyere forekomst av ensomhet.

– Land som Norge og Danmark har veldig lav ensomhetsprevalens, og mye lavere enn land som Hellas, Italia, Portugal og Spania.

– Velferdsstatsindividualismen reduserer nemlig den enkeltes avhengighet av familien.

Tallene kan være overraskende fordi vi typisk ser på de søreuropeiske landene med et romantisk blikk og tenker at de har tette fellesskap.

– Men det er god dekning for å si at ensomhetsprevalensen er lavere i mer individualiserte enn mer kollektivistiske samfunn.

De nordiske velferdsstatene for eksempel helt klart veldig individualistiske.

– Det er ikke minst fordi de er velferdsstater. Velferdsstatsindividualismen reduserer nemlig den enkeltes avhengighet av familien.

Høy tillit gir lav ensomhet

Den lave graden av ensomhet skyldes imidlertid ikke bare velferdsstaten, ifølge Svendsen.

– Min hypotese, som det er god dekning for, er at den skyldes at vi har så høye tillitsnivåer.

På individnivå finner man at det er en ganske klar korrelasjon mellom høyt nivå av tillit og lavt nivå av ensomhet, og det samme finner man på statlig nivå, forteller Svendsen.

Land som har høyt nivå av tillit, er land med lav ensomhetsprevalens.

– Her finner man kanskje hovedforskjellen mellom Norge og Italia. Norge har mye høyere tillitsnivå enn søreuropeiske land som Italia, for ikke å snakke om de tidligere kommuniststatene i Øst-Europa.

Minervas Pål Mykkeltveit startet debatten med en faktasjekk av Støre. Artikkelen fortsetter under lenken.

Støre sprer myter om ensomhet

Eldre kommer godt ut av det

Svendsen baserer analysene på statistikk fra Levekårsundersøkelsene, der han selv har analysert rådata tilbake til 1991.

Det er aldri uproblematisk å måle ensomhet, men man kan likevel basere seg på tallene, sier han.

– Alle testene har svakheter, men man kan i hvert fall anta at svakhetene er ganske like fra år til år, og fra sted til sted, så man kan i hvert fall si noe om utviklingen over tid.

Norge skiller seg fra andre land ved at det er mindre forskjell mellom ulike aldersgrupper. De norske eldre kommer ganske godt ut av det, og man kan klart slå fast at ensomheten blant eldre ikke øker, forteller Svendsen.

– Det å bo alene har endret seg fra å være en skjebne til å bli et valg.

Sammenligner man større og mindre tettsteder, ser man videre at det er litt mindre ensomhet i de større byene enn på de mindre stedene.

Et tall som derimot har utviklet seg enormt, er andelen som oppgir at de har en nær fortrolig, sier Svendsen: I 1980 svarte 62 prosent av mennene og 74 prosent av kvinnene at de hadde det. I 2012 var tallene 93 prosent av mennene og 96 prosent av kvinnene.

– Man kunne tro at det ville føre til et fall i ensomhetstall, men det finner vi ikke.

Norge har dessuten klodens nest høyeste andel aleneboere.

– I eldre studier så man at aleneboere rapporterte høyere ensomhet enn dem som bodde med andre. Den forskjellen finner man ikke i dag. Det skyldes nok at det å bo alene har endret seg fra å være en skjebne til å bli et valg, avslutter Svendsen.

Les også psykologspesialist Linn-Heidi Lundes kritikk:

Jonas Gahr Støres fokus på ensomhet stakkarsliggjør folk, ifølge psykologspesialist

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden