Kultur

Trafikkportalen burde vært avslått

NRK har fått grønt lys til å drive trafikkportal. Det ødelegger for det private markedet, svekker innovasjonen på nett og er en mistillit til Medietilsynet og Konkurransetilsynet.

NRK har fått grønt lys til å drive trafikkportal. Det ødelegger for det private markedet, svekker innovasjonen på nett og er en mistillit til Medietilsynet og Konkurransetilsynet.

Kulturminister Hadia Tajik har gitt grønt lys for NRKs planlagte trafikkportal (nesten 1,5 år etter endt høringsrunde), som de skal drive i samarbeid med Ruter, NSB og Vegdirektoratet. Beslutningen kommer selv om både Medietilsynet og Konkurransetilsynet har anbefalt et avslag.

Tjenesten i seg selv er en god idé, og vil være innovativ. Endelig en samlet, nasjonal informasjonstjeneste for trafikk. Den burde jo kommet for lengst.

Men det er en svært dårlig idé at NRK får anledning til å lage den, og departementets avgjørelse vil ha konsekvenser både for private aktører og for den samlede innovasjonen knyttet til informsjonstjenester på nett.

NRKs vanskelige posisjon

NRK sliter med et dilemma. På den ene siden kan de ikke være et kommersielt mediehus. Hvis de var det, ville begrunnelsene for lisensavgiften falle bort. På den andre siden kan de ikke levere et for smalt tilbud. Det ville redusere den politisk viljen til å la dem beholde lisensprivilegiet.

I Norge har NRK ikke bare hatt uinnskrenkede rettigheter på nett, men også et løpende mandat om å nettopp utvikle sitt nettilbud.

Samtidig er NRK avhengig av å være innovativ. Når befolkningen ser mindre på TV, må NRK tilby det folket interesserer seg for. Kringkastingen må være på nett. I andre land, som Tyskland, er det helt andre begrensninger for hva offentlig kringkastere kan gjøre på nett i konkurranse med nettavisene. I Norge har NRK ikke bare hatt uinnskrenkede rettigheter på nett, men også et løpende mandat om å nettopp utvikle sitt nettilbud.

Det er ingen tvil om at Yr.no har vært en kjempesuksess, og det er lesertallene til Yr.no som gjør NRK til Norges nest største nettsted etter VG (TNS Gallup). Men spørsmålet er om ikke en tjeneste som Yr.no og nå trafikkportalen, ødelegger innovasjonsinsentivene til private aktører.

NRK er gratis. Det er et problem for resten av mediebransjen, siden det svekker muligheten deres til å ta i bruk brukerbetaling for tjenester. Teorier om tosidig marked viser at med brukerbetaling ville vi fått et mer differensiert tilbud, mens en ren reklamefinansiering gjør tilbudene likere. Ett eksempel er mengden nisjekanaler som er opprettet etter digitaliseringen av TV-nettet, som åpnet for mer utstrakt bruk av brukerbetaling.

Vanskelig å konkurrere med NRK

Spørsmålet er om det mulig for private aktører å tilby informasjonstjenester på nett i konkurranse med NRKs gratistilbud.

TV2 og de andre kommersielle aktørene, som har protestert mot trafikkportalen i høringsrundene, sier nei, og støttes av Medietilsynet og Konkurransetilsynet. Les for eksempel undertegnedes intervju med TV2-sjef Alf Hildrum.

På mediesiden er det fullt mulig for reklamefinansierte tilbud å konkurrere med gratistilbud uten reklame fordi det går an å differensiere seg, og det gjør mediene i dag i konkurranse med NRK.nos medieinnhold.

Men Yr og trafikkportalen er i realiteten informasjonstjenester, ikke redaksjonelle tjenester. Rene informasjonstjenester gir mindre mulighet til differensiering enn en redaksjonell tjeneste. Det sier seg selv at en ruteopplysninger og trafikkmeldinger ikke kan vinkles på et utall måter. Fakta er fakta.

Kan de kommersielle differensiere seg på kvalitet? Kanskje. Men mot et godt finansiert NRK, som samarbeider med andre offentlige aktører, er det vanskelig å se hvordan de skal kunne investere mer når de i tillegg må ta finansieringen fra et allerede presset annonsemarked på nett.

Svekker innovasjonen blant private

Men spiller det noen rolle hvem som leverer trafikktjenesten? Er det ikke et godt nok resultat i seg selv at vi får en svært tiltrengt tjeneste som ikke finnes i dag?

Ja. Departementets grønne lys er et tydelig signal til det kommersielle markedet om at det ikke nytter å starte utvikling av slike informasjonstjenester.

Risikoen er for stor for at NRK skal gå inn i markedet. Forhåndsgodkjenningen som NRK er underlagt for å lage nye tjenester (via et EØS-pålegg), er kraftig undergravd av Kulturdepartementets avgjørelse. Den gir nå i realiteten ingen forutsigbarhet for de kommersielle aktørene. TV2 gir en god presentasjon av problemet i sin høringsuttalelse til forhåndsgodkjenningen av nye tjenester.

Resultatet er at innovasjonen i norske nettjenester fort kan bli begrenset til hva NRKs utviklingsavdeling synes det er interessant å pusle med.

Innlåsingseffekt på nett?

Når offentlig kringkastere har fått lov å ha kommersiell programmering uten åpenbar samfunnsnytte, noe som er kontroversielt (hvorfor skal NRK for eksempl bruke masse ressurser på fotball), er det gjerne begrunnet med den såkalte «innlåsningseffekten» på TV.

I sin masterutredning «Informasjonstjenester på nett – en riktig oppgave for en offentlig kringkaster?» gjennomgår Julie Brannfjell saken med trafikkportalen og peker på utfordringer ved å la NRK drive kommersielt lønnsomme informasjonstjenester på nett. Hun viser til at det er forskjell på mekanismer på nett kontra et medium som TV, blant annet ser hun på innlåsningseffekten.

Avgjørelsen undergraver private aktørers insentiver til å lage innovative tjenester på nett.

Innlåsningseffekten (lead-in-effect) handler om at en person som har begynt å se på en kanal, sannsynligvis fortsetter å se på kanalen selv etter at sendingen er slutt. Dermed får de også med seg dokumentarer og nyheter. Det er nyttig for samfunnet at innbyggerne får slike programmer med seg, altså er det nyttig at kringkastingene også har bredere tilbud.

Innlåsningseffekten er empirisk bevist for TV, men hvordan er det på nett? Ifølge Brannfjell holdes Yr.no så separat fra NRK.no at det er vanskelig å se hvordan trafikken til Yr.no kan drive trafikk til tilbudet som brukerne kanskje ellers ikke ville oppsøkt. Det ser heller ut som det er lettere å komme fra NRK.no til Yr.no.

NRK er derimot stolte av at modellen ikke gir noen fordeler til NRK.no, og dermed uavhengighet til Yr.no. De ønsker å bruke samme teknikk med trafikkportalen.

Men når tjenester som kunne vært kommersielle, heller ikke brukes som drivere for å utbre samfunnsnyttig innhold som ikke har den samme kommersielle appellen, kunne tjenesten med hell blitt drevet av private aktører.

Mistillit til vokterne

Avgjørelsen fra Kulturdepartementet om at NRK kan drive trafikkportal, er en mistillit til organene vi har satt til å vokte mediemarkedet, Medietilsynet og Konkurransetilsynet.

Avgjørelsen undergraver private aktørers insentiver til å lage innovative tjenester på nett.

Det kan virke som om Kulturdepartementets rolle som både eier og tilsynsmyndighet for NRK har blitt blandet. I tillegg er det et tankekors at departementet har tillatt seg å bruke så lang tid. I nesten 1,5 år har ingen gjort noe for å utvikle trafikkportalen. Alle har avventet på en avgjørelse som burde vært et kontant avslag.

Fra forsiden