Venstres stille krise

Flere sentralt plasserte Venstre-topper tror Trine Skei Grande trekker seg før landsmøtet neste år. Men partiets problemer løses ikke av den grunn.

Publisert   Sist oppdatert

Krisen i Venstre er reell og akutt: På Norstats februarmåling er partiet nede 1,8 prosent – og gjennomsnittsmålingene hos pollofpolls er bare litt bedre, med 2,6 prosent. Det er historisk sus over krisetallene: Det er på nivå med Venstres katastrofale valgresultat i 1973 – med 2,3 prosent – etter partisplittelsen over EF-spørsmålet på Røros. Da fikk rett nok den andre fløyen – Det nye folkepartiet – 3,4 prosent, i tillegg til en del borgerlige felleslister der Venstre var med.

Samtidig har Venstre en pågående lederkrise: I Ipsos’ partiledermåling for februar gir bare 16 prosent av Venstres egne velgere tommelen opp for Trine Skei Grande. Utenfor partiet er det bare halvparten av det igjen som mener hun gjør en god jobb.

Likevel er det ingen lederstrid i Venstre – til tross for at flere medier har forsøkt å finne eller konstruere en. Ifølge flere sentrale kilder i partiet som Minerva har snakket med, er den siste tidens kriseoppslag et resultat av en mer langvarig, stille krise i Venstre med dypere røtter enn personkamp.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her