Kommentar

Trøbbel i vente

Solberg og Listhaug er sammen i regjering igjen. Stortingets tillit til Listhaug er kanskje ikke like sterk.

Bilde: Statsministerens kontor / Torbjørn Tandberg.

Erna Solberg har kjøpt seg en pustepause fra et Frp som sliter på målingene, og håper at Listhaug kan redde dem. Men Høyre sliter på målingene selv, og har akkurat skaffet seg mer trøbbel.

Når Erna Solberg tar inn igjen i regjering en statsråd som måtte gå for ett år siden, viser det at regjeringsprosjektet mangler mål og mening. Frp må ha forlangt dette i et desperat forsøk på å redde kommunevalget.

Sylvi Listhaug blir eldre- og folkehelseminister, og erstatter Åse Michaelsen, som aldri har vært i stand til å synes i en statsrådspost som egentlig bare ble opprettet da regjeringen ble utvidet med Venstre fordi Frp skulle slippe å gi fra seg noen statsråder. Solberg fant da sin vanlige løsning – mer til alle.

Denne gangen har Solberg igjen måttet gi etter – for noe annet kan det ikke kalles når en statsråd som for bare ett år siden måtte gå fordi hun både kom med urimelige og sterkt krenkende beskyldninger, viste dårlig rolleforståelse, trosset SMK og ikke hadde vett til å be om unnskyldning på en troverdig måte, nå er tilbake igjen.

Valget skal reddes

Frp sliter på meningsmålingene, og vil dersom de slår til, gjøre et enda dårligere kommunevalg enn det svært dårlige valget i 2015. Det vil i så fall tære på viljen til å fortsette i regjering. Frp trenger å få sin trolig beste – i hvert fall tror de det selv – stemmesanker i posisjon for å drive valgkamp. For det er det Listhaug nå skal drive med. Da passer det jo å gi henne en statsrådspost som har et så tynt innhold.

Solberg kan håpe at det gir Frp en viss fremgang, slik at de ikke blir enda vanskeligere å hanskes med innad i regjeringen. For, som jeg har gjentatt mange ganger nå – Solbergs prosjekt handler først og fremst om å sitte. Og å holde en pen bunke staur samlet.

Hun har kanskje nå kjøpt seg litt fred fra Frp en stund. Men kostnaden er å måtte forholde seg til stadige utspill fra en statsråd som ofte klinger disharmonisk i høyrefolks ører.

Og imamsleikerne i KrF må være fra seg av begeistring over sin nye kollega. I fjor kalte bistandsminiser Dag Inge Ulstein henne for en «varslet katastrofe». Da Listhaug gikk av, insisterte hun på at KrF var et parti uten ryggrad. Jeg minner om at dersom «rød fløy» i KrF skulle ønske å felle Listhaug, så har de flertall for det på Stortinget.

Høyre salderingspost, igjen

I går, etter nok en dårlig meningsmåling for Høyre, tvitret jeg at vi alle vet hva Frp gjør når de går dårlig – de snakker om innvandring. Og så stilte jeg spørsmålet om hva Høyre gjør når de sliter. Svaret fikk vi i dag: De tar Listhaug inn igjen i regjeringen. Hurra!

Høyre sliter allerede selv kraftig på målingene, og gjenerobringen av sentrale byer henger i en tynn tråd. Jeg har vanskelig for å se hvordan utnevnelsen av Listhaug vil bringe begeistring inn i Høyres valgkampapparat – og blant deres potensielle velgere.

Solberg er så opptatt av å løse sine samarbeidspartneres velgerproblemer at hun helt glemmer Høyres, og de er store nok.

Innvandring og eldre

Utnevnelsen av Listhaug kommer dagen etter at et utvalg hun har ledet, har lagt frem en rekke tiltak til innstramninger i innvandringspolitikken. At Frp spiller dette kortet når meningsmålingene er dårlige, er svært forutsigbart. At Listhaug blir eldrestatsråd vil nok ikke så i veien for at hun også finner tid til å snakke litt om den viktigste saken. 

Det mest omtalte av disse Frp-forslagene, som jeg skrev om på tirsdag, er å innføre dobbel straff for en del forbrytelser i belastede områder. Listhaug har i alle kanaler begrunnet dette med at hun har vært på studiereise i Danmark, der de har gode erfaringer med tiltaket. Men det er ikke sant. Hun var i en bydel som ikke har innført ordningen, ikke i Vollsmose, som var det eneste stedet som hadde prøvd denne ordningen på det tidspunktet. Dette er typisk for Listhaugs presisjonsnivå – utenfor eller innenfor regjeringen.

Da Listhaug måtte gå som statsråd, og da drømte jeg ikke om at Solberg ville slippe henne inn igjen så raskt, skrev jeg at dette ikke var siste gangen statsministeren måtte ta avstand fra henne. Det står fast.

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden