Utenriks

Tror at Krim aldri blir ukrainsk igjen

– Det er ingen tegn til at Russland vil trekke seg ut av Krim, sier Geir Flikke. Per Kristian Aale tror at Vesten i praksis vil godta at Krim er tapt.

– Krim er nå innarbeidet i føderale budsjetter som én av Russlands ni føderale distrikter. Det er det sterkeste signalet Russland kan gi om at Krim er deres territorium, og det er ingen tegn til at landet vil trekke seg ut, sier Geir Flikke, russlandsforsker ved Universitetet i Oslo.

18. mars 2014 ble Krim annektert av Russland. Nå tar stadig flere til orde for at Vesten må godta annektereringen og slutte med sanksjonene mot Russland.

Man må «komme videre», skrev Erik Sagflaat, utenrikskommentator og tidligere utenriksredaktør i Dagsavisen. Begrunnelsen, at Krim er et «gammelt russisk område med en overveiende russisk befolkning som ønsker å tilhøre Russland», fikk Jan Arild Snoen i Minerva til å reagere.

«Europa og USA bør komme seg videre», sa Frps Ulf Leirstein til Minerva for et noen dager siden. Det er tross alt «kanskje ikke så galt at Krim tilhører Russland, slik området tidligere har gjort i uminnelige tider», sa Frps Peter N. Myhre i samme sak.

Krimtartarene deportert i 1944

– Situasjonen er litt mer nyansert enn hva Sagflaat skriver, sier Per Kristian Aale, journalist i Aftenposten og tidligere Moskva-korrespondent for avisen. Aale dro til Krim like etter at russiske soldater inntok halvøya og var der til etter den kontroversielle folkeavstemningen.

I 1783 ga den siste krimtatarske khanen opp sitt rike og overlot det til russiske Katarina den store, forteller Aale. Deretter startet en russifisering med innflytting av mange russere, men fortsatt var det en betydelig krimtatarsk befolkning der.

– Kan man bruke omtrentlige, situasjonsbetingede meningsmålinger som foranledning til å annektere et annet lands territorium? spør Geir Flikke.

I 1944 beskyldte Stalin krimtatarene feilaktig for å ha samarbeidet med Nazi-Tyskland og deporterte dem til Sentral-Asia. Halve befolkningen døde. Først på slutten av 1980-tallet fikk de vende tilbake.

– Derfor blir det ikke helt riktig å si at Krim bare var russisk. Dessuten har grekerne en enda lengre historie på Krim, og det er fortsatt en betydelig gresk minoritet der.

Sagflaats innlegg er virkelig dårlig

Det er ikke en myte at befolkningen på Krim ønsker å tilhøre Russland, skrev Erik Sagflaat i et svar til Snoens kritikk. Han henviste til folkeavstemningen i 2014 og «en rekke meningsmålinger» som viser et «klart flertall for å bryte med Ukraina».

Geir Flikke.
Geir Flikke.

– Sagflaats innlegg er virkelig dårlig, sier Geir Flikke.

– Den såkalte folkeavstemningen ble brukt politisk til å berede grunnen for en internasjonal rettsstridig annektering av et annet lands territorium. Da kan man ikke snakke om folkeavstemninger som speilbilder av objektive fakta.

Flikke viser blant annet til NATOs uttalelse, hvor NATO slår mener at «the so-called referendum» var «both illegal and illegitimate».

– Sagflaat bør dessuten besvare følgende spørsmål, sier Flikke: – Kan man bruke omtrentlige, situasjonsbetingede meningsmålinger som foranledning til å annektere et annet lands territorium?

Sagflaat skrev at det var «internasjonale observatører» til stedeunder folkeavstemningen i 2014.

– Hvilke internasjonale observatører var der? spør Flikke. – Hvilken funksjon hadde de? Jeg stiller meg ytterst tvilende til om det var kvalifiserte observatører der.

Aldri opplevd så massiv og grov propaganda

– Folkeavstemningen i 2014 var lite troverdig, sier Per Kristian Aale.

Ifølge offisielle tall var valgdeltakelsen 83,1 prosent, og 96,7 prosent stemte for å slutte seg til Russland. Men 24 prosent av befolkningen er ukrainere, og 13 prosent er krimtartarer, og de var sterkt imot å bli en del av Russland, forteller Aale.

Han viser til en meningsmåling som ble tatt opp av Kievs institutt for internasjonal sosiologi i starten av 2014, som viste at kun 41 prosent var for en tilslutning til Russland.

– Valgobservatørene var europeiske fascister og høyreekstreme, sier Per Kristian Aale.

– Det tok bare ti dager fra det ble vedtatt å avholde folkeavstemningen til den ble avholdt. Det er et umulig prosjekt. I andre land tar det 1-2 år å forberede en folkeavstemning. I tillegg var det ikke mulig å stemme nei. Det var to alternativer: ja til tilslutning til Russland eller ja til å gjeninnføre grunnloven fra 1992, som sa at Krim fritt kunne slutte seg til Russland når som helst, sier Aale.

Aale forteller om absurde inntrykk fra valgkampen før folkeavstemningen.

Les også: «Sentrale Frp-ere slutter seg til Hagens Putin-støtte» og «– Vi må ikke være naive».

– Alle de ukrainske TV-kanalene var stengt, og man sendte kun russiske TV-kanaler. Jeg har jobbet med Russland siden 90-tallet og aldri opplevd så massiv og grov propaganda.

Per Kristian Aale. vignett -AB20060923-s10-1-BM10aale2309.1-v1.tif ------------------------------------- Bestilt som Dypetses 8.0 * 6.7 cm med navn skuf1aale2401
Per Kristian Aale.

Over hele landet så han bare plakater for å stemme «ja», og aktivister som demonstrerte imot, ble banket opp av et borgervern bestående av bøller.

– Så, om kvelden, snudde de russiske kanalene situasjonen på hodet: Her ble etniske russere angrepet av fascister fra Kiev, ble det sagt, mens man sendte manipulerte bilder.

Aale møtte de internasjonale valgobservatørene Sagflaat skrev om.

– Valgobservatørene var europeiske fascister og høyreekstreme. Jeg har ikke hørt om noen skikkelige valgobservatører på Krim under folkeavstemningen.

Forståelsen for Putins regime er borte

Hva skal Vesten gjøre med Krim og Russland nå? Ingenting tyder på at Russland vil trekke seg ut av Krim, mener Flikke. Aale er enig.

– Putin tok Krim for å stoppe Ukrainas ferd mot Vesten. Den russiske presidenten vant Krim, men tapte Ukraina, sier Aale. – I dag er Krim uansett mye viktigere for Russland enn for Vesten, og Russland er villig til å gå mye lengre enn hva USA og Europa er.

NATOs parlamentarikere vil be regjeringene sine om ytterlige sanksjoner hvis Russland ikke trekker seg ut av Krim, fortalte Øyvind Halleraker (H), som leder Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling, til Minerva før helgen.

– Det ser ut til at det viktigste målet for Putin nå er få vekk sanksjonene, sier Aale.

Virker sanksjonene? Ja, mener både Flikke og Aale. Sammen med oljeprisfallet har sanksjonene ført til en nedgang i russisk økonomi.

– Det ser ut til at det viktigste målet for Putin nå er få vekk sanksjonene, sier Aale. – Russland har gått gjennom en kraftig økonomisk nedgang. Oljefondet deres ser ut til å bli brukt opp i 2017, og det begynner å haste. Russerne trenger en kraftig økonomisk vekst framover, men alt tyder på at det vil bli økonomisk stagnasjon i flere år.

Flikke peker på at tilliten til det russiske regimet har sunket kraftig i resten av verden.

– Det var lenge en forståelse i Europa av at Russlands historie og utstrekning gjorde det nødvendig med en sentralisert makt for å oppnå stabilitet. Men forutsetningen for denne realpolitiske tolkningen var at den sterke lederen ikke skulle begi seg ut på militære eventyr i strid med internasjonal rett, sier Flikke.

– Den realpolitiske toleransen for Putins regime har fått seg et gigantisk skudd for baugen, mener Flikke.

Krim vil aldri bli ukrainsk igjen

Sanksjonene gjør imidlertid ikke at Russland vil trekke seg ut av Krim, mener både Aale og Flikke. I stedet moderer Putin retorikken og håper at Trump skal redusere sanksjonene.

Menneskerettighetskomiteen i FNs generalforsamling fordømte Russlands okkupasjon av Krim i november i fjor, men selv om Russland har protestert kraftig mot resolusjonen, er det lite som tyder på at landet lytter til FN. Også i 2014 og 2015 var FN helt tilsidesatt, forteller Flikke.

– Europa klarer dessuten ikke å fatte en eneste sammenhengende utenrikspolitisk beslutning akkurat nå, sier Flikke.

– Europa klarer dessuten ikke å fatte en eneste sammenhengende utenrikspolitisk beslutning akkurat nå, sier Flikke.

– Hvis amerikanerne stopper sanksjonene, vil nok EU gjør det samme, mener Aale.

– Jeg tror aldri Krim vil bli ukrainsk igjen, sier Aale. Han tror at Vesten kanskje i praksis vil godta i at Krim er tapt, men at de ikke vil anerkjenne halvøyas nye status.

Russland ser på aggresjonen som forsvarspolitikk

Krim er ikke det eneste stridsspørsmålet mellom Vesten og Russland. «Russland bedriver hybrid krigføring i vestlig land», sa Øyvind Halleraker til Minerva og henviste blant annet til hacking og russiske koblinger til europeiske ytre høyrepartier.

– Det paradoksale er at Russland ser på dette som en forsvarspolitikk, sier Aale.

Russerne mener at Vesten og USA har drevet med hybrid krigføring mot dem lenge, forteller Aale. For eksempel tror de at revolusjonene i Georgia i 2003, Kirgisistan i 2005 og Ukraina i 2004 og i 2013-2014 var iscenesatt av amerikanerne.

Flikke håper at vi får se et mer moderat Russland framover.

– Jeg håper at Moskva innser hvor dårlig det står til i mange av de russiske regionene, at restriksjoner overfor eget samfunn bare gjør ting verre, og at de trenger et normalisert forhold til Vesten for å regnes som en økonomisk aktør av noen betydning, sier Flikke.

– Det håper du. Men tror på et mer moderat Russland?

– Nei, ikke under Putin. Da er jeg mer pessimistisk, sier Flikke.

Kjære leser!

Bli abonnent! Da får du tilgang til alle artikler og papirutgaven. Det tar under ett minutt.

49,- /måned
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden