Trosfanatikere og hateister

Øystein Stenes nye roman kan leses som en utopi eller som en dystopi, foreslår forlaget. Det man står igjen med er i tråd med all historisk erfaring: Utopier er dystopier i real time.

Publisert Sist oppdatert

Det er befriende at norske forfattere tar sjanser, blant så mange som skriver krim, eller om barnevogntrillende tap av maskulinitet, hevn over utro ektemenn og om liv som blir uten mening fordi andre er så vellykkede.

Øystein Stenes siste roman, De opplyste, er noe av det mest ambisiøse jeg har lest av en norsk forfatter noensinne. Det er en postapokalyptisk roman om sivilisasjonskrig, om absoluttisme og om menneskets tidløse og ofte selvdestruktive søken etter alle tings mening. Det er ikke småpoteter som skal fylle 300 små sider. Fallhøyden er altså stor, der det fidusbanale lurer nede i sjakta.

Under lesingen av De opplyste prøvde jeg å forestille meg hva Stene har tenkt da han skrev boken. Falt det ham noen gang inn at dette kunne gå helt galt, eller er han rett og slett skamløs?

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her