Mediekritikk

Trumps fattigfolk

MEDIEKRITIKK: Aftenposten skriver at Trump tjener på at inntektene utenfor byområdene i USA faller. Men Steinar Dyrnes bygger på feilaktige data – inntektene har økt betydelig. Økonomi forklarer ikke Trumps oppslutning.

Det er en utbredt oppfatning at økonomiske problemer er en hovedgrunn, kanskje selve hovedgrunnen til Trumps oppslutning. Og mer spesifikt at han appellerer særlig til dem som tjener dårlig. Det siste eksemplet på dette er Steinar Dyrnes’ artikkel i Aftenposten 25. september. Den har fått overskriften:

”Han vinner på alle som faller utenfor oppturen i USA”.

I brødteksten skriver Dyrnes videre:

”Men tallene bidrar altså også til å forklare hvorfor mange velgere i den lavere middelklassen og arbeiderklassen – Trumps kjernevelgere – er sinte og frustrerte og kjenner seg igjen i Trumps retorikk.”

Han definerer ikke hva han mener med ”lavere middelklasse”, men de fleste vil vel lese dette som at Trump står særlig sterkt blant dem som tjener mindre enn gjennomsnittet. Dette er en utbredt misforståelse.

I Dagbladet 3. september skriver Arvid Bryne om såkalt ”white trash”:

”De er mange, de er sinte og lett antennelige. De har liten eller ingen utdannelse. I alle år har de hatt høyest dødelighet, dårligst helse og elendig økonomi. De har aldri hatt noen som har talt deres sak. Før nå. Derfor flokker de seg begeistret rundt Donald Trump.”

Den 1. september skrev Adrian Nyhammer Olsen på TV2s nettsider (med en lenke som ikke underbygger hans påstand når det gjelder «fattig»):

Trumps kjernevelger er en hvit, fattig mann som har følt at han ikke har en politisk stemme i landet.

Tillegg 26. september: I en kronikk i Dagbladet 17. september skrev forfatter Sigmund Aas som forklaring på Trumpfenomenet:

«Situasjonen for flere og flere familier blir stadig mer desperat. For mennesker i en desperat økonomisk livssituasjon er det lettere å selge politiske håpsbudskap enn å selge is til eskimoer.»

Det finnes enkelte mindre meningsmålinger som viser overrepresentasjon blant dem med lavere inntekter, og data fra første fase i primærvalgkampen kunne tyde på dette, slik jeg selv skrev i en gjennomgang i mars. Men mer systematiske gjennomganger avkrefter dette, ikke minst når vi går fra den relativt lille gruppen som stemte på Trump i primærvalgene til den mye større gruppen som kommer til å stemme på ham i november. Det dukker også opp en interessant forskjell mellom hvordan man har det selv økonomisk, og hvordan det står til med økonomien der man bor.

Nate Silver gikk i begynnelsen av mai gjennom valgdagsmålinger fra primærvalgene i 23 stater og fant at Trumps velgere hadde betydelig høyere inntekt enn demokratenes velgere, på linje med Ted Cruz’, men betydelig lavere enn sine republikanske rivaler Rubio og Kasich. Noe av dette skyldes at demokratene har sterkere støtte fra etniske minoriteter, med lavere gjennomsnittsinntekter, men selv blant hvite lå inntektene til Trump-velgerne omkring 15 prosent over gjennomsnittet. Primærvelgerne er riktignok en ganske liten gruppe, og ikke helt representative. Blant annet har de gjennomgående høyere inntekter og høyere utdanning enn folk flest.

På torsdag skrev jeg om gjennomgangen av Gallup-målingene det siste året som grundig avkrefter påstanden om at inntekt henger sammen med oppslutning om Trump, selv om økonomiske bekymringer gjør det. Jeg gjentar ikke funnene her, men viser til denne artikkelen.

Hva med inntektsutviklingen?

Det sentrale poenget i Dyrnes’ artikkel er at inntektsutviklingen fra 2014 til 2015 har vært dårlig utenfor byområdene, og vi vet at republikanerne står sterkt her. Den nevnte Gallup-analysen bekrefter at Trump gjør det særlig godt i spredtbygde strøk. Så kan det være at det ikke er inntektsnivået, men inntektsutviklingen som forklarer Trump? (Gallup-analysen har ikke individuelle data for dette.)

Min første innvending var at utviklingen i disse inntektsanslagene fra Census Bureau, som bygger på selvrapporterte anslag og ikke for eksempel ligningsdata, kan være litt tilfeldig fra år til år. I årene 2009-12 fulgte inntektsutviklingen i byene og på landsbygda hverandre temmelig godt, mens i 2013 og 2014 økte inntektene langt sterkere på landet enn i byene, mens det altså var en kraftig sving i motsatt retning i 2015.

Men en artikkel av Quoctrung Bui i New York Times fra 16. september viser at Census-dataene er ubrukelige til dette formål. Det ble nemlig gjort en betydelig endring i definisjonen av byområder fra 2014 til 2015, noe som medførte at befolkningen utenfor dette området falt fra 50 til 44 millioner mennesker. Det er altså epler og pærer som sammenlignes her.

Uten denne definisjonsendringen falt ikke inntektene utenfor byene med 2 prosent. De økte med 3,4 prosent fra 2014 til 2015. Data fra American Community Service offentliggjort et par dager senere enn Census-tallene, viser at inntektsveksten var praktisk talt den samme i urbane og rurale områder fra 2014 til 2015. Når vi legger sammenlignbare data til grunn, bryter altså denne forklaringen sammen.

Mediekritikkspalten er støttet av Fritt Ord.

Oppdatering 27. september: Aftenposten har i dag publisert en grei oppklaring.

Fra forsiden