Bøker

Trumps Machiavelli

På Twitter har Scott Adams blitt utskjelt som Trumps Goebbels, men kanskje er han snarere Trumps Machiavelli, skriver Pål Mykkeltveit.

Dilbert-skaperen Scott Adams har blitt viden kjent som Trump-apologet. I sin nye bok forklarer han hvorfor presidenten er verdensmester i kunsten å overtale.

Kan det hende at ingen av de kjente forklaringene på Donald Trumps valgseier var riktige? Var årsaken verken den rustende økonomien, Hillary Clintons upopularitet, nedlatende østkystakademikere, Russland, fake news eller noen av de andre årsakene som har blitt trukket frem av kommentatorer både i USA og her hjemme, men at Trump er et retorisk geni?

NY BOK

  • Scott Adams
  • Win Bigly - Persuasion in a World where Facts Don't Matter.
  • 256 sider
  • Portfolio Penguin, 2017

Det mener i alle fall Scott Adams. Ja, han mener til og med at Trump er så flink til å fremstå overbevisende at han ville vunnet selv om han og Clinton hadde byttet politisk plattform og slettet velgernes minne om deres gamle meninger. Adams er mest kjent som skaperen av tegneserien Dilbert. Men for de som følger amerikansk politikk på Twitter, skal han ha fått rykte på seg for å være en av de smarteste Trump-apologetene som er å finne der.

Dette har skjedd på tross av at Adams ikke er noen tilhenger av Trumps politikk. Det påstår han i alle fall flere ganger i sin nye bok Win Bigly – Persuasion in a World where Facts don’t matter. Der fremholder han blant annet at han ikke er abortmotstander og at han er tilhenger av økonomisk gjenoppreisning for afroamerikanere i form av gratis høyere utdannelse. Derfor hører han ikke hjemme i Trump- eller Republikaner-båsen. Troverdigheten av dette svekkes av at det også finnes et rasende angrep på Clintons planer for økt arveavgift i boka, men la gå.

Inspirert av Godzilla

Boken er en innføringsbok i moderne overtalelseskunst, eksemplifisert gjennom Donald Trumps valgkamp. Den er basert på Adams egen livserfaring, men i stor grad på den bestselgende psykologi- og markedsføringsprofessoren Robert Cialdini. Adams er nesegrus i beundringen for Cialdini, som i boken går under navnet Godzilla, antakelig et retorisk virkemiddel Adams bruker for å få ham til å høres stor og mektig ut. Cialdini skal ha vært rådgiver for Bernie Sanders valgkampapparat og gått over til Clinton da Sanders røk ut. Først da ble det ifølge Adams en jevnbyrdig retorisk tvekamp mellom de to presidentkandidatene.

Det skal nemlig være interessen for overtalelseskunst, ikke politikken, som gjør at Adams også er nesegrus i beundringen for Trump. Han skriver til og med at Trump er «det mest overbevisende mennesket jeg noensinne har sett». Og siden Adams skal være ekspert på overtalelse (Han skryter i likhet med Trump veldig mye av seg selv), våget han som en av de første offentlige personene i USA å spå at Trump kom til å vinne hele presidentvalget. Trump tilhører nemlig en kategori mennesker Adams kaller «Master Persuaders» (noen andre er bl.a. Madonna og Steve Jobs, får vi vite).

Massepsykologiske knep

Enkelte spørsmål melder seg her. For eksempel hvordan Trump kan være klodens mest overbevisende menneske, tatt i betraktning hans sidestykkemanglende upopularitet, ikke minst målt i støtte hos den amerikanske befolkningen. Til dette svarer Adams at lav popularitet ikke hindret ham i å vinne presidentvalget. Han synes også å mene at det er forskjell på å være populær og å være overbevisende, noe han er inne på i denne bloggposten som handler om at forbrukertilliten er høy selv om tilliten til presidenten er lav.

Uansett hva man måtte mene om Adams egen overbevisningskraft, gir boka en forholdsvis interessant innføring i moderne retorikk og massepsykologi. Undertittelen om at vi lever i en verden der fakta ikke teller, er egnet til å forferde. Adams forklarer at folk flest tror de lever i en verden der mennesker er rasjonelle og det beste argumentet vinner. Men egentlig er vi alle offer for confirmation bias; vi leter etter bekreftelser på det vi allerede tror på. Alt etter politisk overbevisning har vi forskjellige filmer spillende i hodet vårt. I den ene er Trump Hitler. I den andre er han vanlige amerikaneres redningsmann. Vinneren i en slik verden er den som har størst overbevisningskraft uavhengig av hva som objektivt sett er den beste politikken. Objektivitet eksisterer bare når ingen følelser er involvert, doserer Adams. En slik gjennomkynisk skildring av verden kan gjøre den største optimist molefonken, men Adams omfavner den i begeistring. Det er her, med Twitter og den aktuelle boken, han kan briljere med sin angivelige ekspertise innen overtalelseskunst.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Mye gjenkjennelig

Og det skal sies at det er lett å nikke gjenkjennende til hans beskrivelser av hvorfor Trumps retorikk fungerer så bra. Adams skriver for eksempel om hvordan Trumps klengenavn på motstanderne var effektive virkemidler. Lavenergi-Jeb Bush er unektelig noe man begynner å tenke på hver gang man så ham etter at Trump hadde klistret denne merkelappen på den republikanske elitens foretrukne kandidat. Adams skriver også om hvordan Make America Great Again var et inkluderende slagord til forskjell fra Clintons I’m with her eller Fighting for us. Han skriver om hvordan Trump gikk hardt ut med radikale forslag der de konkrete detaljene var få. Dette er ifølge Adams en måte å vinne tillit blant kjernevelgerne. Dermed gjør det ikke så mye at de faktiske resultatene av politikken blir mer moderate og mindre spektakulære i praksis. Her kan de fleste i alle fall kjenne seg igjen i at når et forslag kommer fra en politiker, kommentator eller venn du allerede stoler på, er det lettere å være enig i noe som du ellers ville vært langt mer skeptisk til.

Jeg tror ikke på selve premisset om at Trump er en mesterlig overtaler, men noen av årsakene til at han tross alt klarte å vinne det amerikanske presidentvalget, er Adams åpenbart inne på. På Twitter har han blitt utskjelt som Trumps Goebbels, men kanskje er han snarere Trumps Machiavelli, den italienske renessansefilosofen som ble kjent for sin kyniske beskrivelse av hvordan en fyrste kunne holde seg mektig (Trump er så fall ikke Hitler, men Lorenzo de Medici).

Adams’ paradoksale popularitet

Vi er ikke der ennå, heller ikke i USA, at politikk ikke handler om politiske løsninger, men bare om overtalelseskunst. Men det er samtidig sant at en moderne politiker i stor grad  bedømmes etter hvor overbevisende han eller hun fremstår. I fremtidige amerikanske valgkamper vil det bli interessant å prøve å analysere velgerkommunikasjonen til kandidatene. Vil de forsøke å suggerere massene på den måten Adams råder dem til?

Inntil det kan man undre litt på hvorfor Trumps tilhengere har trykket Adams til sine bryst. Antakelig er det ikke fordi han forklarer hvordan de har latt seg manipulere, men fordi han beroliger dem om at ledestjernen vet hva han driver med.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden