Trygghetsnarkomani

Historien har spilt oss et puss: Vi lever tryggere enn noensinne, men er stadig reddere for de farene som er igjen.

Bjørn Stærk

Publisert fredag 08. juli 2011 - 02:00 Sist oppdatert tirsdag 17. april 2012 - 02:00

Historien har spilt oss et puss: Vi lever tryggere enn noensinne, men er stadig reddere for de farene som er igjen. Tidligere var vi redde fordi vi hadde noe å være redde for: Tuberkulose, lungebetennelse, underernæring. I dag er vi redde fordi redselen vår mater seg selv. Den livnærer seg ikke på ekte farer, men på selve muligheten for at noe kan gå galt.

Svineinfluensa kan bli den neste spanskesyken. Influensavaksinen kan ha bivirkninger. Terrorister kan sprenge feriestedet ditt. Pedofile kan kidnappe barna dine. Mobilstrålig kan skade hjernen din. Og om du ikke følger med når du krysser den usikrete jernbaneovergangen kan du bli påkjørt av et tog.

Det er ingen grunn til å være redd for disse tingene. At slike ting er mulige, er noe annet. Men bare det å se muligheten klart for seg, slik du gjør du når du leser dette, er nok til å mate redselen. Med redselen følger forargelsen, og behovet for å gjøre noe.