Debatt

Tull med tall fra Snoen

Er det å ta det for langt å si at Marine Le Pen har gode sjanser? Nei, skriver Asle Toje.

Jan Arild Snoen har lest en spalte hvor han mislikte ingressen, så han skrev en lengre artikkel om hvor dum han syntes spalten var. Til alt uhell for Snoen viste det seg at han var enig i det meste i artikkelen, men da hadde han alt skrevet sin lille rant – så han publiserte den likevel.

Det er egentlig alt du trenger å vite om denne saken. Men dersom du vil deg selv vondt: her er bakgrunnen:

Ingressen til min spalte var: «Etter brexit truer nexit, dexit, grexit, frexit og itexit.» Dette refererer Snoen til som «Tojes sentrale tese og alarmistiske ingress.» Det høres ikke bra ut. Men stemmer det? Hva er denne alarmisme? Vel, nå diskuteres EU-medlemskapet i mange Europeiske land. Og jeg konkluderer at i langt de fleste landene er dette bare snakk. Det er ikke alarmisme. Men er det en tese? Nei. Tesen (om man kan bruke et så stort ord) er at EU er i ferd med å bli en union der «frykten for hva EU gjør med desertører, blir en viktig begrunnelse for fortsatt medlemskap».

Jeg tar meg bryet med å svare på Snoens tekst fordi han dessverre introduserer flere feil i sin «faktasjekk» enn han avslører. Men la oss først starte med en bekjennelse. Jeg skrev virkelig at Partij voor de Vrijheid (PVV) ikke går til valg på EU-utmeldelse. Det var feil, beklager. Jeg trodde de kun gikk til valg på folkeavstemning. Siden ingen andre partier slutter seg til dette, har kravet om folkeavstemning blitt overskygget av andre spørsmål i valgkampen. Snoen skriver, som jeg, at en nederlandsk EU-avstemning er usannsynlig.

Men så begynner Snoen å rote i sin foretrukne rolle som «spillende dommer». PVV har siden inngangen til 2016 ligget an til å bli det største partiet i det nederlandske parlamentet, i følge det aggregerte Peilingwijzer. De siste målingene viser at PVV ligger mellom 21-25 prosents oppslutning og deres rival VVD ligger mellom 23 og 27 prosent. Tilbakegangen Snoen refererer til, er innenfor feilmarginen. Men uansett ligger PVV an til å bli det partiet som øker mest siden sist valg, hvilket vi i Norge ofte refererer til som «valgvinner». Siden jeg skriver «antatte valgvinner» blir Snoens innvendinger flisespikkeri fra nederste hylle.

Så til noe litt viktigere: Snoen skriver: «Eurobarometeret viser at tilliten til EU falt ganske kraftig under finanskrisen. Men i 2012 snudde det, og tallene er nå noe bedre igjen.» Dette står i åpenbar kontrast med PEWs funn som ble presentert under overskriften: «After short-lived rebound, views of the EU on the decline again in key European countries». Når vi retter blikket mot siste nummer av Eurobarometeret, ser vi følgende bilde (se figur):

Snoens påstand er med andre ord faktuelt gal. Tallene steg, men så tok de til å falle, for så å stige litt fra et lavere nivå. Og han introduserer denne feilinformasjonen for å imøtegå min høyst generelle formulering «EU-skepsisen er den nye vinen».

Skjønner du hva jeg mente da jeg innledningsvis advarte mot å gidde å bruke tid på dette?

Så kommer Snoen til Frankrike. Han raser mot min påstand om at Marine Le Pen er godt posisjonert til å vinne presidentvalget i Frankrike. Det har jeg naturligvis helt rett i. Snoen baserer sin analyse på noen oppsiktsvekkende tall: «Le Pen ligger mer enn 20 prosentpoeng etter Macron i meningsmålingene, noe mindre etter Fillon». I mellomtiden (i virkelighetens verden) sier den siste større målingen jeg kunne finne, utført av PrésiTrack OpinionWay / ORPI for Les Echos and Radio Classique, at Le Pen har 25 prosent støtte, med Macron på 24 prosent og Francois Fillon på 21 prosent. Enten villeder Snoen med vilje, eller så bør han nok forklare hvorfor han opererer med helt andre tall enn alle andre.

Kanskje refererer Snoen til prognoser om hvem som ville hypotetisk ville stemt på hvem i siste valgomgang, før velgerne vet hvem som havner der, men disse er den berømmelige høyvekta på Moss. Alle meningsmålinger jeg har sett, peker henimot at Le pen vil komme seg til 2. valgomgang. Der vil hun møte enten François Fillon, som er skadeskutt etter anklager om finansielt rot, eller Emmanuel Macron, som langt på vei er et ubeskrevet blad. Macron fyller mye av den samme funksjonen som sentrumskandidaten François Bayrou gjorde i 2007. Den gang klappet Bayrou (som nå støtter Macron) sammen på oppløpssiden. Er det da å ta det for langt å si at Marine Le Pen har gode sjanser? Nei.

La oss bruke et øyeblikk på å minnes noen av Snoens utsagn om to valg i året som gikk: dagen før Brexit fortalte Snoen oss at «Remain [er] klar favoritt». Dagen etter lød oppdateringen: «Resultatet er nå klart. Leave vant en klar seier, større enn noen av de siste målingene hadde spådd». Fikk denne pinlige affære Snoen til å dempe seg? La oss se. I Minerva skrev han senere samme år: «Ja, det er riktig at meningsmålingene bommet en del når det gjelder Brexit, men ikke så mye som det gapet Trump må tette.» Og i Dagbladet: «Selv om Trump har 40 prosent som stemmer på ham nesten uansett, er ikke det nok til å vinne valget.» Jeg tror det kan være klokt for Minervas lesere å ta Snoens avskriving av Le Pen med en sunn smule skepsis. Treffsikker er gutten ikke.

Så til Østerrike. Jeg skrev at Norbert «Hofer ønsker folkeavstemning om EU-medlemskapet.» Snoen er uenig. Men Hofer har uttrykt det flere ganger, det er noe enhver person med internett vil kunne bekrefte. Du trenger ikke engang å lese tysk, selv om det naturligvis er å foretrekke. At Hofer har forklart hvilke omstendigheter som vil få ham til å presse for dette – som er Snoens ankepunkt – endrer ingenlunde sakens stilling.

Snoen går deretter etter meg for å ha påpekt at den italienske femstjernersbevegelsen (M5S) har gått fra euroskepsis til entusiasme. M5S er et parti som ofte har motstridende synspunkter.  Men det var en nevneverdig hendelse at partileder Beppe Grillo den 8. januar tok initiativ til at M5S-representanter i Europaparlamentet skulle forlate den euroskeptiske gruppen Europa for frihet og direkte demokrati (EFDD), og slutte seg til Alliansen av liberale og demokrater for Europa (ALDE). Denne gruppen er entusiastisk når det gjelder ytterligere europeisk integrasjon. Jeg hadde altså rett. Igjen.

Dette har tatt deg fem minutter som du aldri vil få tilbake, jeg beklager. Enda ikke fått nok? Her er, la meg ta enda 20 sekunder fra deg:

Snoen gratulerer seg med å komme til samme konklusjon som meg i en spalte han syntes var riktig, riktig dårlig. Jeg vil gjerne avslutte med å spørre Minervas redaksjon om hvorfor de publiserte dette røret? Jeg skulle ikke trenge å bruke tid på å svare på kritikk med så lav oktan som hva Snoen presterer å fremføre her. Episoden har nok en gang løftet frem den incestuøse relasjonen mellom (tidligere konservative, nå liberalkonservative) Minerva og liberale Civita. Gretne liberalere fører an begge steder. En alternativ tese kan naturligvis være at Minerva etter fått nei på forespørselen til meg om å være fast kommentator for dem har funnet en måte de kan presse meg til å skrive på likevel.

Helt til slutt; har du brukt halvparten så lang tid på å lese denne saken som jeg tok på å skrive den, har jeg kastet bort dobbelt så mye tid som deg.

Snoen svarer Toje her

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden