Ideer

Tyskland og AfD: Vellykkede protestpartier kan skyldes ekstreme handlinger i det politiske sentrum

To ord har ry for å være inderlig tyske, ikke tilfeldig er begge knyttet til romantikken. Det ene er Sehnsucht, som betyr lengsel. Det andre er Heimat, skriver Kjell Madsen.

Bilde: Arno Mikkor/ Wikimedia Commons / CC BY 2.0

Når liberale verdier blir mobilisert for å nedtone egen kultur, slik at innvandrere lettere skal kjenne seg inkludert, da er man på ville veier.

Makten ligger i sentrum. Det betyr ikke at det ekstreme alltid er å finne i periferien. Jeg tror enkelte vellykte protestpartier best forstås som reaksjoner på ekstreme holdninger og handlinger i maktens sentrum. Tyskland er det nærliggende eksemplet.

Frauke Petry, AfDs tidligere leder, ønsket et mer moderat program og trakk seg fra partiet etter et fenomenalt godt valg. At et radikalt protestparti har stabil oppslutning etter en slik splittelse, sier noe om misnøyen i landet.

Det er innlysende at vi hjelper flyktninger og andre nødlidende mest effektivt i nærområdene, som også er det beste når et krigsherjet land skal bygges opp igjen. Men vi husker kampanjen for 10 000 syrere. Det ble fremstilt som selve prøven på moralsk godhet i Norge, og all annen hjelp ble plutselig irrelevant. Den samme tendens fantes i Tyskland, som halverte sitt bidrag til UNHCR Jordan i 2014.

Det ekstreme i 2015

Høsten 2015 erklærte forbundskansler Merkel, foran verdens mikrofoner, at Tyskland tar imot ubegrenset mange flyktninger. En ting er å takle en akutt situasjon ved grensen, noe annet er en slik erklæring. Det var en ekstrem handling.

Det nytter ikke å spekulere på Merkels motiver, man fortaper seg i et villniss av hypoteser. Noen forsto straks at invitasjonen var en ekstremt dårlig idé. Hvorfor ikke flere? Her er det lettere å foreslå forklaringer: Det finnes en ærefrykt for den gode vilje. Dessuten hadde Merkel ry som en forsiktig leder, noe som gjorde det vanskelig å se hvor ekstrem politikken var. For det tredje høstet Tyskland stor internasjonal anerkjennelse. CNN, BBC, Al Jazeera applauderte, og NRK var ikke dårligere. Enhver kan bli fortumlet av så mye ros.

Heimat

To ord har ry for å være inderlig tyske, ikke tilfeldig er begge knyttet til romantikken. Det ene er Sehnsucht, som betyr lengsel. Det andre er Heimat, som er litt vanskeligere å oversette. Vi gjenkjenner heimen, hjemmet, men familien er for snever. Det handler tradisjonelt om omgivelser som preger et menneske i unge år: hjemstedet. I dag kan stedet være overalt hvor man kjenner seg hjemme, likevel må det i hjemstedet finnes en viss fortid. Realistisk finnes det da også slitsomme minner. Et hjemsted er ikke drømmen om et hjemsted. Et hjemsted kan ikke være ideen om et godt liv.

Det er en gammel tysk oppfatning at lengsel og bånd til det opprinnelige hjemstedet er noe særegent tysk. Det minner om den norske oppfatning at turgåing er noe særegent norsk. Når slike ideer er utbredt i et land, blir de uansett komponenter i nasjonal selvforståelse.

Det finnes en sammenheng her, siden Heimat kan bli gjenstand for en Sehnsucht kalt nostalgi. For de fleste mennesker som lever i fred, vil vel lengsel og hjemsted primært høre privatlivet til. Ikke slik i Tyskland. Der er man straks inne i det politisk betente. Det er som om turgåing skulle være politisk betent i Norge. Jeg lar Heimat stå uoversatt i det følgende, for å understreke en tyskhet som vil vise seg mer påfallende enn noen gang.

Jeg tror en vedvarende usikkerhet i maktens psyke spiller inn: Hvor tysk kan det tillates å være?

Innvandringen har vært for stor. Det er hovedgrunnen til AfDs fremgang og til fornyet smerte ved temaet Heimat. Anklager om rasisme raser i mediene, men flere politikere har innsett hvordan disse anklagene virker og har sagt at folks bekymringer skal tas på alvor. I en artikkel i Der Spiegel 25 februar i år blir en tredje strategi skissert. Her uttrykkes en tenkning som gjør det lettere å forstå oppslutning om et nasjonalistisk protestparti.

Det ekstreme i 2018 

Teksten er skrevet i humanismens milde, tillitsskapende språk. Innholdet er etter min mening ekstremt. Forfatteren er Heiko Maas (SPD), justisminister fra 2013, nå utenriksminister i Merkels nye regjering. Overskriften: «Heimat er der hvor retten sikrer friheten.»

Heimat er stedet hvor alle med fornuft og samvittighet ønsker å leve.

Fra ingressen: «Men hva er Heimat? Det handler ikke om fortid som kitsch (verkitschte Vergangenheit), men om vår fremtid. En oppfordring til moderne forfatningspatriotisme.»

Flere har tenkt forfatningspatriotisme som et godt alternativ til gammeldags fedrelandskjærlighet. Det er en patriotisme skreddersydd for multikulti, for et land som vil være grenseløst. Maas skriver: «Et moderne begrep om Heimat skal ikke bare være preget av stedbunden pathos, men også av ideer og overbevisninger som knytter oss sammen og kan være grenseløse.»

Videre: «Ikke minst verdier og ideer utgjør Heimat. Frihet, rettferdighet, solidaritet — disse verdiene har alltid knyttet menneskene sammen utover grenser og uavhengig av fedreland og morsmål».

Grenseløse garantier

Her er en uvirkelig fortid blitt basis for en idealisert fremtid. Heimat er stedet hvor alle med fornuft og samvittighet ønsker å leve. Maas skriver at grunnloven «..garanterer frihet og fred, mangfold og solidaritet. Nettopp fordi mennesker sårt savner disse verdiene i mange deler av verden, håper de å finne et nytt Heimat i Tyskland.»

Kan en grunnlov garantere alt dette? Finnes ingen andre motiver for migrasjon? Kritiske spørsmål passer ikke inn. De lyder som pøbelaktige tilrop til en festtale.

Når konsekvensene av uansvarlig høy innvandring merkes i det reelle Heimat, da blir AfD landets største opposisjonsparti.

Også Norge kan bli omtalt som det trygge hjemstedet, som når Dagsrevyen opplyser at nordmenn er kommet trygt «hjem til Norge» etter vanskeligheter i utlandet. Trygghet har utvilsomt å gjøre med forventinger til fremtiden. Men det er vanskelig å forestille seg at en norsk minister omdefinerer hjem, hjemsted, fedreland, slik at alt, bortsett fra pathos og kitsch, henlegges til en ideell fremtid garantert av grunnloven. Det later til å være er en tysk skjebne å ta enkelte ekstreme ideer på dypeste alvor, slik at Heimat faktisk blir et genuint tysk fenomen.

Bayerske CSU avlegges en visitt. Hva mener CSU-sjef Seehofer med Heimat? spør Maas. Kan det være Ludwig II og hans Neuschwanstein?  (Et av Ludwigs mange nybygg, forbildet for eventyrslottet i Disneyland.) Seehofer er innenriksminister — populært kalt Heimatminister — i Merkels nye regjering.

Adenauer i ny utgave

I etterkrigstiden, Konrad Adenauers epoke, sto glemsel og fortrengning av nazi-tiden på programmet. Velvillig og sett med samtidens øyne måtte man samle kreftene om å gjenoppbygge landet, destruktivt å dvele ved fortiden. Den holdningen fantes her også. Først på 70-tallet begynte for alvor arbeidet med å ta det grusomste inn over seg.

Det er nytt at fortiden for øvrig omtales som dårlig smak. Tyskere har gitt vesentlige bidrag til litteratur, musikk, filosofi og teologi, til teknologi, medisin og naturvitenskap. Utenriksministeren nevner ikke det. Selvsagt gjør det seg best når dette sies av en utlending. Tausheten skyldes nok heller at det ikke passer til forfatningspatriotismen.

I dag gir det god mening å tenke en felles fremtid for menneskeheten, men det er en selsom konstruksjon å tenke fremtid som Heimat. En verden uten fortid skaper Sehnsucht etter en virkelig Heimat. Konstruksjonen er Adenauer i ugjennomsiktig utgave. Man skal se fremover, ikke fordi landet ligger i ruiner og slett ikke for å fortrenge fortidens ugjerninger. Så hvorfor? Jeg tror en vedvarende usikkerhet i maktens psyke spiller inn: Hvor tysk kan det tillates å være? Schiller og Beethoven er allerede gode europeere. Man aner at også Luther skal forstås som en god europeer. Det finnes en god kjerne i usikkerheten, et ønske om dyp forsoning. Derfor også om åpenhet.

I vestlige demokratier står sentrum i dag for en moderat nasjonalisme. Det blir ofte fortiet, men sjelden benektet. Jeg tror tyskere ønsker å leve i en demokratisk nasjonalstat, og mener at de gjør det allerede. Men hva betyr det konkret at staten skal være åpen? Når liberale verdier blir mobilisert for å nedtone egen kultur, slik at innvandrere lettere skal kjenne seg inkludert, da er man på ville veier.

Polarisering mellom utenriksminister og Heimatminister vil neppe føre til dramatikk, men nye forhandlinger, siden det er uklart hva partiene er blitt enige om: Har man satt en øvre grense for årlig innvandring eller har man ikke?

Mens ideer om grenseløst Heimat fremsettes i kronikker og festtaler, er de fleste uberørt. Når konsekvensene av uansvarlig høy innvandring merkes i det reelle Heimat, da blir AfD landets største opposisjonsparti.

Der Spiegel, trygt plassert i sentrum-venstre, målbærer en påfallende frykt for nye politikere. I sorg over valget i Italia kaster en kommentator et blikk på Frankrike. Hvordan står det til der? Man konstaterer at president Macron har vendt de gamle partiene ryggen og erklært seg «ikke venstre, ikke høyre». Men hva er han da? Da må han ifølge kommentator være en populist. Man minnes et gammelt motto: Ordnung muss sein.   

Økonomiens velsignelse 

De store partiene gikk klart tilbake ved valget i fjor høst. De ble for like og skuffet mange kjernevelgere. Nå har de lovet å skjerpe sine profiler samtidig som de skal fortsette å regjere sammen. Polarisering mellom utenriksminister og Heimatminister vil neppe føre til dramatikk, men nye forhandlinger, siden det er uklart hva partiene er blitt enige om: Har man satt en øvre grense for årlig innvandring eller har man ikke?

Venstresiden øyner en klassestrategi. Problemer ved innvandring fremheves for å nedtone skillet mellom rike og fattige. Full enighet hersker likevel ikke. Venstresidens mest prominente ektepar, Sahra Wagenknecht og Oskar Lafontaine (Die Linke), har kritisert Merkels åpen-dør-politikk og bekreftet det opplagte, at det beste er å hjelpe i nærområdene.

Tysk økonomi er for tiden sterk nok til å tåle tysk politikk. Det er en velsignelse når nå landet får enda en regjering ledet av Angela Merkel.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden