Uavhengighet på statens regning

Det er ikke uproblematisk at sivilsamfunnet er så avhengig av statlige penger. Men når det først er slik at organisasjoner får statsstøtte, innebærer det ingen plikt til å tilpasse seg.

Publisert Sist oppdatert

Det er ikke uproblematisk at sivilsamfunnet er så avhengig av statlige penger. Men når det først er slik at organisasjoner får statsstøtte, innebærer det ingen plikt til å tilpasse seg.

De fleste husker sikkert at Audun Lysbakken måtte trekke seg fordi departementet hans hadde gitt støtte til en SU-affiliert gruppe som ville arrangere selvforsvarskurs for jenter. Lysbakken måtte gå fordi støtten hadde blitt gitt på en uryddig måte, ikke fordi det er ulovlig å støtte prosjekter man liker. Det er helt lovlig å gi støtte til organisasjoner og prosjekter man liker, så lenge det gjøres gjennom ordinære budsjettprosesser. At politikere benytter seg av den muligheten er vel strengt tatt ikke overraskende. Allikevel er det ikke uproblematisk.

En ting er faste støtteordninger som baserer seg på f.eks. medlemstall. Noe annet er støtten som går til organisasjoner direkte som tilskudd fra statskassen. Debatten som nå går i Dagsavisen illustrerer det politiske dilemmaet. Antirasistisk senter har vaktFrps harme (OBS: Dagsavisen har betalingsvegg) ved å hevde at partiet mottok støtte fra apartheidregimet i Sør Afrika. Frps innvandringspolitiske talsmann går så ut under overskriften «Vil strupe Antirasistisk senter». At Frp blir mugne er ikke vanskelig å forstå. Og det finnes mange andre gode formål som antirasistisk-pengene kunne bli brukt på. Det er vel heller ingen tvil om Frps politikk har få venner blant de statsstøttede organisasjonene.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her