Politikk

UDI halverte intervjutiden med flyktninger fra risikoland

Bilde: UDI / Flickr

Endret praksis etter samtaler med Politiets Sikkerhetstjeneste (PST).

I 2016 satt Utlendingsdirektoratet med en stor mengde asylsøknader fra Syria. Alle asylsøkerne hadde allerede forklart seg til Politiets Utlendingsenhet (PU). Men der noe var uklart, ble søkerne plukket ut til en runde nummer to, nemlig et intervju hos Utlendingsdirektoratet (UDI), før asylstatus skulle avklares.

I utgangspunktet fikk alle som kunne sannsynliggjør at de faktisk var fra det krigsherjede landet, opphold. Det betød at om søkeren forklarte seg konsist og sammenhengende, på en måte som innga troverdighet og utelukket rom for tvil om at man faktisk var fra Syria, så fikk man bli i Norge.

Det var naturligvis medvirkende da UDI, under stort tidspress og med en enorm arbeidsmengde, kuttet ned på tiden man brukte til å intervjue med Syria-flyktningene. Vanligvis varer et intervju hos UDI en hel dag, men nå ble tiden halvert slik at saksbehandlerne kunne behandle to saker om dagen.

Alt dette forteller en kilde, etter å ha arbeidet med disse sakene i en periode.

LES ALLE MINERVAS SAKER OM ASYLSYSTEMET

PST fikk kjennskap

Men det var skjær i sjøen. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) har siden 2014 arbeidet for å avverge at terrorister sniker seg inn i landet i ly av Flyktningkonvensjonen. Man har vært bekymret for at flyktninger har bakgrunn fra Islamsk Stat (IS), Al-Qaida eller en av de andre radikale terrorgruppene som opererer i landet hvor borgerkrigen har rast siden 2011.

aSlik PST vurderte det, var Syria et risikoland. Derfor ble også et høyt antall saker sendt videre fra UDI til PST for en nærmere vurdering av hvorvidt søkeren utgjorde en trussel eller ikke.

Dette var bakgrunnen for at PST også fikk kjennskap til at UDI hadde kuttet intervjutiden.

Da PST sammenn med UDI gikk inn i porteføljen av asylsøknader fra Syria, ble saken tatt opp med UDI, og man fant frem til en løsning.

Etter det har praksis også blitt endret, slik at man nå gjør en grundigere jobb i samarbeid med Politiets Utlendingsenhet (PU) når asylsøkeren kommer og i større grad innhenter opplysninger som også er med på å gi grunnlag for å vurdere om søkeren utgjør en trussel. Det opplyser en kilde med kjennskap til prosessen til Minerva.

Avviser

Assisterende kommunikasjonsdirektør Håkon Fenstad i Utlendingsdirektoratet avviser at prosessen har vært kritikkverdig. Han sier til Minerva at utlendingsmyndigheten «ikke kjenner seg igjen» i beskrivelsen av saksbehandlingen.

– Saksflyten for syrere er godt forankret i våre tre organisasjoner. PU foretar utvidet registrering av syrere, hvor de innhenter opplysninger om identitet og sikkerhet i tillegg til andre polisiære oppgaver. Utlendingsdirektoratet gjennomfører derfor kun ytterligere intervjuer der vi ser at det er relevant. Vi tre har et tett samarbeid på operativt nivå med alle sammen til stede. Denne måten å arbeide på har ført til at vi i mange saker har mer informasjon nå enn det vi hadde tidligere, siden både PU og UDI gjør en grundig informasjonsinnhenting. Derfor er ikke selve tiden vi bruker på Syria-intervjuer, relevant. I tillegg har PST en egen rolle, sier Fenstad.

– Mener du det ikke stemmer at intervjutiden for Syria-flyktninger ble redusert?

– Nei, men det er viktig å få med sammenhengen mellom hva PU gjør og totaleffekten for utlendingsmyndighetene, sier Fenstad.

Nytt prosjekt

Erfaringene fra flyktningkrisen i 2015 har resultert i et pågående fellesprosjektet mellom Politiets Utlendingsenhet (PU) og Utlendingsdirektoratet (UDI) – PUMA-prosjektet.

PUMA-prosjektet tar sikte på nye og bedre rutiner for intervju og kontroll av asylsøkerne rett etter ankomst. Det skl tas hensyn til både myndigheter og søkeres perspektiv, hvilken grunnbemanning etatene bør ha knyttet til den innledende fasen for å kunne håndtere svingninger i asylankomstene, og hvordan kommunikasjonen mellom søkere og myndigheter kan bli best mulig.

Dette er også beskrevet i årsrapporten for 2016 fra Utlendingsdirektoratet til Justisdepartementet.

«De høye asylankomstene høsten 2015 tydeliggjorde hvor viktig ankomstfasen er for den videre saksbehandlingen i PU og UDI. Prosjektet PUMA ble opprettet før sommeren 2016 som et tverretatlig prosjekt mellom UDI og PU/POD for å finne bedre løsninger i ankomstfasen».

Prosjektet la i desember fram et forslag  som innebærer nye prinsipper for ankomstfasen og en ny saksflyt der både UDI og PU må jobbe annerledes enn i dag. «I 2017 vil vi utrede forslaget videre og starte en pilot på Råde», heter det i rapporten.

Etter det Minerva erfarer håper man at det kan bli mulig å gjennomføre politiets registrering av asylsøkere og asylintervju på samme sted. Det vil også være en fordel for oppfølgingen av asylsøkere man frykter utgjør en sikkerhetsrisiko, ettersom PST da vil kunne bli varslet på et tidligere tidspunkt.

Råde er det nye ankomstsenteret, som tidligere lå på Tøyen, hvor det var stor tilstrømning av asylsøkere og tilløp til kaos under flyktningkrisen i 2015.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden